Klinisk sosionom
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg utdannet meg først til hjelpepleier, men fant ut at i stedet for å pleie ville jeg hjelpe folk som trengte endring i livet. Jeg ble sosionom og jobbet blant annet i barnevernet, i rusomsorgen og på videregående skole, før jeg begynte på den kliniske utdanningen. Klinisk kommer av det greske ordet «kline» som betyr seng, og handler om å være med i en behandlingsform.
Jeg valgte familieterapi fordi jeg liker å snakke med folk og drive med veiledning. Jeg ville jobbe med samtaler, endring og støtte. Jeg har valgt en veldig allsidig jobb med bøttevis av ulike muligheter.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– I går er et godt eksempel på en vanlig dag. Jeg begynte med en time individuell terapi med en støttesamtale for en voksen. Neste time hadde jeg veiledning i hvordan foreldre kan støtte ungdom som sliter psykisk. Om kvelden holdt jeg kurs i det vi kaller trygghetssirkelen som er å lære foreldre hvordan de kan hjelpe barna med vanskelige følelser.
Min enhet jobber med de fra 0 til 100 år, og i det ligger det at jeg har allsidige oppgaver. Jeg veileder blant annet foreldre til ungdom som går på ruskontrakter. Hvis unge er tatt med narkotika går de inn i en kontrakt med kommunen med å levere urinprøver. I den situasjonen veileder jeg også foreldrene i hvordan de skal være gode og støttende.
Jeg har samtaler med barn og ungdom som strever med vanskelige ting. De blir henvist av lærere, barnevernet, foreldre eller det er de unge selv som tar kontakt med oss for å få veiledning.
Andre som trenger hjelp, er familier som lever med et høyt konfliktnivå og må lære hvordan de skal kommunisere for å leve bedre sammen. Eller samtaler med voksne som trenger støtte fordi de strever i livene sine.
Jeg prøver å ikke ha mer enn fire samtaler i løpet av en dag. Det kan være alt fra hele familier til individuelle samtaler. Jeg lytter og prøver å hjelpe de til å definere målet. Veien blir litt til mens man går, og kognitiv terapi er en stor hjelp for å endre tankemønsteret og se ting fra ulike perspektiv.
De sterkeste historiene krever erfaring. Jeg lytter til mennesker uten å la meg styre av fordommer, men med all den respekten mennesket fortjener. Jeg må ha en trygghet i meg selv for å møte folk som ofte er i en krise. Det sies at i terapi er hele 80 % kjemien mellom terapeut og den som får terapi. Kun 20 % er metoden. Med andre ord må mennesket føle seg trygg på meg og jeg må tørre å være til stede. For å kunne hjelpe de menneskene jeg møter, bruker jeg erfaringer, kunnskap og ulike metoder.
Jeg samarbeider med mange for å finne den beste løsningen for mennesket. Det er BUP, psykiatrien, politi, skoler, leger og barnevernet.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– For å bli klinisk sosionom må du ha en bachelor i sosialt arbeid. Du må ha minst to års arbeidserfaring før du fortsetter toårig klinisk utdanning. I tillegg må du i løpet av de neste fem årene gjennomføre 200 timer med veiledning. I det ligger å gi, få og også få veiledning på veiledning. For å bli godkjent veileder kreves også 40 timer veiledning og godkjenning fra FO (Fellesorganisasjonen), som er fagforeningen og profesjonsforbundet. Du må jobbe minst 50 prosent i en klinisk relevant jobb mens du tar videreutdanning.
På min godkjenning står det at videutdanning tok fem år. Det er med andre ord en lang utdanning. Jeg syntes det er viktig at den er lang for å bli en god og trygg fagperson og stå sterkt for å møte de i krise, og de med ulike belastninger.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Er du ikke glad i mennesker og de gode samtalene, så er ikke dette jobben. Du må ha et fleksibelt sinn og tåle at andres verden ikke er som din egen. Du blir godt trent i utdanningen for å kunne stå i andres vonde opplevelser. Å gå inn i manges historier er en belastning over tid og sosionomen må kunne ta vare på seg selv og sette grenser.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker best å møte folk, få lov til å ta del i deres historier og vise en vei til nytenkning.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Å skrive lange rapporter er ikke det jeg liker best. Jeg er mest glad i å snakke med folk.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Du må være trygg og sterk, glad i mennesker, nysgjerrig, ikke ha fordommer og både kunne ivareta seg selv og tørre å gi av deg selv.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange muligheter i all slags former for terapi. Eksempel på arbeidsgiver kan være barnevernstjenesten, psykisk helsevern, fengselsvesenet, rusomsorgen, skolesektoren, familievern, flyktning- og innvandrerarbeid og i frivillige organisasjoner.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Jeg tjener 570 000 korner i året med maks ansiennitet.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Det er en lang vei til godkjenning og underveis får man et nettverk som gjør det lettere å finne jobb.
