Klinisk ernæringsfysiolog
Hvorfor valgte du å bli klinisk ernæringsfysiolog?
– Jeg hadde egentlig tenkt til å studere markedsføring, men jeg kom til at jeg ikke ønsket å ha en kontorjobb. Jeg ønsket å møte og hjelpe mennesker. Dessuten har jeg alltid vært interessert i mat, helse og trening.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Den kjekkeste delen av det jeg gjør er å møte mennesker til konsultasjon. Da har jeg 60 minutter hvor jeg kan sette meg inn i situasjonen til de som kommer. De kommer ofte til meg av ulike årsaker. Noen ønsker livsstils- og vektendring, andre har mage- og tarmproblematikk, og noen har spiseforstyrrelser.
Jeg samler inn informasjon rundt kosthold, symptomer, sykdommer og trening. Personen får med seg en kostholdsdagbok hvor de fører inn hva de spiser over en liten periode. I etterkant analyserer jeg informasjonen jeg har fått, og setter opp tiltak.
Tiltakene testes ut en stund, samtidig som at de følges opp over nye konsultasjoner. Vi gjør endringer i tiltakene etter behov. Dette er en tverrfaglig klinikk, så jeg samarbeider også med osteopater, fysioterapeuter og kiropraktorer.
En del av jobben min er også å lese meg opp på forskning og Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger, samt gjøre journalføring etter hver konsultasjon.
I tillegg til å være ernæringsrådgiver, er jeg PT og arrangerer gruppetimer. Da har jeg ofte en blanding av styrke og kondis, samt bassengtimer.
Hva kreves for å kunne jobbe som klinisk ernæringsfysiolog?
– Det er en beskyttet tittel. For å få tittelen må du på videregående ta realfag, som matte, fysikk og kjemi. Deretter må du studere klinisk ernæringsfysiolog i fem år. Det kan du for eksempel gjøre ved UiO. Det er også et annet smutthull ved å studere privat på Høyskolen Kristiania, og ta master i England. Deretter må du ha praksis.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må være løsningsorientert. Det er et felt med flere fasiter, så må man tørre å se etter nye måter å løse et problemer på. Du må også være et medmenneske og være støttende mot de som kommer. Å være interessert i folkehelse og å hjelpe andre mennesker, er viktig.
Dette er ikke en jobb for de som er dømmende ovenfor andre. Mange av de som kommer føler på skyld og tabu rundt de problemene de har, og det handler om å ha empati og hjelpe de å komme frem til en løsning. Det er også mye variasjon på menneskene og tilstandene vi kommer over, så denne jobben passer ikke for de som vil ha en systematisk talljobb i Excel.
Hva liker du best med å være klinisk ernæringsfysiolog?
– Det jeg liker best med jobben min er at jeg møter veldig mye forskjellige mennesker og forskjellige utfordringer, i form av at ingen dag egentlig er like.
Hva liker du minst?
– Det som kan være vanskelig er at ofte forventer folk at det skal være en fasit på hvordan man skal gjøre noe og hva man skal spise. Mens at det ofte ikke er det. Det er mer individtilpasset enn som så.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De fleste kliniske ernæringsfysiologer jobber på sykehus og i behandling av syke mennesker. Man kan også jobbe offentlig i Mattilsynet, Helsediraktoratet og kommuner.
Jeg jobber privat, så det er også en mulighet. Andre jobber i veldedige organisasjoner som Røde Kors og Leger Uten Grenser i land med sultkatastrofer.
Hva tjener man som klinisk ernæringsfysiolog?
– Jeg tror lønnen ligger på rundt 600 000 kroner, muligens noe mer. Lønnen vil variere ut ifra hvor du jobber.
Hvordan er sjansene for å få jobb som klinisk ernæringsfysiolog?
– Akkurat nå er det ikke mange jobber for oss - men, vi vet hvordan folkehelsa i Norge går. Det kommer til å bli behov for flere innen ernæring i fremtiden.
Man kommer kanskje ikke rett inn på en klinikk eller et sykehus. Der er det ikke mange jobber. Det er derimot flere jobber i det private, og behovet vil nok øke mye de neste årene.
