Kjemiker

Hvorfor valgte du å bli kjemiker?

– Jeg har alltid vært interessert i hvordan menneskekroppen fungerer, og jeg ville vite mer om hvordan kroppens reaksjoner egentlig foregikk helt ned på molekylnivå. Derfor valgte jeg kjemiens verden, og tok en bachelorgrad i biokjemi på Universitetet i Oslo, etterfulgt av en mastergrad og doktorgrad i analytisk kjemi.

Underveis i utdanningen har jeg hele tiden hatt muligheten til å kombinere realfag med medisin, noe som har vært avgjørende for min motivasjon for faget. Under mastergraden jobbet jeg med viktige problemstillinger innen forskning og samarbeidet tett både med kreftforskere og forskere fra store firmaer som ikke hadde samme utdannelse som meg. Jeg lærte mye om forskningsverdenen og ble tilbudt jobb for å ta doktorgrad i kjemi ved samme forskningsgruppe. 

Jeg fikk tilbud om jobb før jeg var ferdig med doktorgraden, og jobber nå med å utvikle fremtidens sensorteknologi her på SINTEF Digital i Oslo.

Utdanningen min har ikke vært planlagt til punkt og prikke, jeg har fulgt mine interesser, og benyttet meg av mulighetene der de oppsto. Underveis var det litt frustrerende å ikke vite nøyaktig hva jeg ville bli.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen som forsker i kjemi består av en fin balanse mellom arbeid på kontoret, og arbeid i laboratoriet. Jeg har stor frihet i forhold til hvordan jeg legger opp arbeidsdagen og hverdagen er variert. Her jobber vi med flere ulike prosjekter samtidig. I prosjektene samarbeider vi med ulike universiteter og bedrifter, både i og utenfor Norge. Vi samarbeider også med forskere på tvers av fagfelt, som leger, sivilingeniører og fysikere.

Dagene består av møter hvor vi diskuterer hvordan vi skal gå frem med forskningen i de ulike prosjektene, og det går mye tid til å lese seg opp på forskning på kontoret. Jeg bruker en del tid på å tenke ut nye idéer, deretter går jeg på laboratoriet for å prøve ut ideene. I SINTEF har vi en renromslab, hvor vi må gå med noe som likner romdrakter for å ikke forurense sensorene med partikler og støv.

Når vi har forsket ferdig på et prosjekt, ønsker vi å vise resultatene av forskningen til andre. Vi skriver derfor artikler, og reiser rundt i verden på ulike fagkonferanser. Noen prosjekter blir også til helt nye bedrifter eller produkter som samfunnet kan dra nytte av!  

Hva kreves for å kunne jobbe som kjemiker?

– Dersom man skal forske kreves det ofte en doktorgrad i kjemi. Det vil også være et krav om mastergrad i kjemi for å jobbe mer avanserte oppgaver, men hvis man vil trives med praktiske oppgaver og rutiner kan et fagbrev som laborant, eller en bachelorgrad innen kjemi være passende.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som kjemiker løser vi ulike problemstillinger hver dag, så det er en fordel å være nysgjerrig og kunne komme med nye idéer. En kjemiker må kunne jobbe selvstendig, men også i samarbeid med andre faggrupper. Derfor er samarbeidsevnen og evnen til å være tilpasningsdyktig viktig. Det passer også for personer som trives med å jobbe i laboratorier, og selvfølgelig for de som liker å fordype seg i realfag. Som kjemiker kan man jobbe på mange ulike måter, så det er et yrke som kan passe for mange.

Hva liker du best med å være kjemiker?

– At jeg som kjemiker er med å løse morgendagens utfordringer. At jeg både kan være med på å løse klimakrisen og være med å utvikle fremtidens medisin. Det føles veldig meningsfylt å vite at jeg både kan hjelpe andre mennesker og også kloden.

Hva liker du minst?

– Det er ikke så lett å komme på noe som jeg liker minst ved jobben som kjemiker. Ofte så jobber man med ny teknologi og med nye instrumenter og maskiner for å gjøre analyser eller som et ledd i en produksjon. Disse maskinene må ofte skrus og fikses på og fungerer ikke alltid optimalt. Det kan være litt frustrerende, prosjekter kan bli forsinket, og man tenker ofte at det er sin egen feil. Det er det heldigvis ikke, og veldig mange andre opplever det samme.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike muligheter for kjemikere. Du kan jobbe med forskning eller programmering på kontor, jobbe på et laboratorium, men også jobbe ute med å måle vann- eller luftkvalitet, eller kanskje ta prøver fra et åsted.   

Hva tjener en kjemiker?

– Ifølge Tekna så vil du som nyutdannet kjemiker med mastergrad ha en startlønn fra rundt 500 000 og oppover. Startlønn vil være avhengig av erfaring og kvalifikasjoner, og om man jobber i offentlig eller privat sektor. Lengre utdanning og erfaring kan gi høyere lønn, og snittlønna i yrket er ifølge SSB rundt 850 000 før skatt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjemiker?

– Jeg vil si at sjansene for å få jobb som kjemiker er gode. Etterspørselen er i kraftig vekst. Næringslivet trenger kjemikere til det grønne skiftet. For eksempel kan en kjemiker jobbe med utvikling av effektive og miljøvennlige batterier, solcelleteknologi, karbonfangst eller utvinning av hydrogen som alternativ energikilde. Etterspørselen innenfor helseteknologi er også stor, og her kan man jobbe med å måle og forbedre diagnostisering og behandling av ulike sykdommer, dopinganalyse, eller lage og utvikle nye legemidler. Andre bransjer som har behov for kjemikere kan være næringsmiddelindustrien eller petroleumsindustrien. Kjemikere kan også få jobber som innebærer programmering.