Kardiolog

– Jeg synes hjertet er en herlig kombinasjon av det mekaniske, en pumpe og alle de ulike faktorene som styrer hvordan denne pumpen fungerer, sier kardiolog Ole Christian.
En mann med kort hår og svarte briller er fotografert i hvitt arbeidstøy. Han står foran en lys vegg og ser mot kameraet.
Ole Christian Walter Rutherford, 44 år
Kardiolog
Sykehuset Østfold
«Som kardiolog jobber jeg med å utrede og behandle pasienter med ulike former for hjertesykdommer.»
― Ole Christian Walter Rutherford
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 06.10.2026
«Som kardiolog jobber jeg med å utrede og behandle pasienter med ulike former for hjertesykdommer.»
― Ole Christian Walter Rutherford
«De fleste bruker rundt ti år på å bli kardiolog etter medisinstudiet.»
― Ole Christian Walter Rutherford
«Det kan være mange konsultasjoner, konfereringer og henvendelser i løpet av en arbeidsdag, og du må kunne skifte raskt mellom ulike oppgaver.»
― Ole Christian Walter Rutherford

Hvorfor valgte du å bli kardiolog?

− Jeg har vært fascinert av sykdom, kroppen og hvordan den fungerer helt siden jeg var liten. At jeg endte opp med å bli lege, var likevel litt tilfeldig.

Da jeg først var i gang med medisinstudiet, var det ganske klart at hjertet var det som interesserte meg mest. Jeg synes hjertet er en herlig kombinasjon av det mekaniske – en pumpe – og alle de ulike faktorene som styrer hvordan denne pumpen fungerer. Kardiologi passet meg også godt fordi det er et variert fag, der vi både behandler med medisiner og utfører praktiske prosedyrer.

Image
En mann i hvitt arbeidstøy fester EKG-elektroder på brystet til en pasient som ligger på en undersøkelsesbenk. Mannen som ligger har bar overkropp og hvite bukser på. Et ultralydapparat står ved siden av benken.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som kardiolog jobber jeg med å utrede og behandle pasienter med ulike former for hjertesykdommer.

Arbeidsdagen min starter klokken 07.45 med morgenmøte for hele indremedisinsk avdeling. Deretter har vi undervisning fra klokken 08.00 til 08.30, før vi samles på hjertemedisinsk avdeling for å diskutere pasienter som er utfordrende å utrede eller behandle.

Etter dette går vi til den delen av avdelingen vi skal jobbe på den dagen. Det kan være sengeposten, overvåknings- og intensivavdelingen eller poliklinikken.

På poliklinikken tar vi imot pasienter som har timeavtale. Jeg kan for eksempel følge opp den medisinske behandlingen, gjøre ultralydundersøkelser av hjertet eller kontrollere pacemakere og hjertestartere.

På overvåknings- og intensivavdelingen behandler vi pasienter som er mer akutt og kritisk syke. Her samarbeider vi tett med anestesilegene. De har blant annet ansvar for behandlingen knyttet til bedøvelse og respirator, mens vi kardiologer har ansvar for den hjertemedisinske delen av behandlingen.

På sengeposten går vi visitt hos pasientene som er innlagt. Vi snakker med og undersøker dem, gjør blant annet ultralydundersøkelser og følger opp behandlingen. Som overlege har jeg også ansvar for å veilede leger i spesialisering. Vi jobber sammen om pasientene, og målet er at de etter hvert skal kunne arbeide mer selvstendig.

40 prosent av stillingen min er som forsker. Jeg leder den hjertemedisinske forskningsgruppen ved Sykehuset Østfold. Det innebærer både å drive med egen forskning og å bidra til og administrere forskningen som foregår i gruppen. Vi forsker på flere områder innen hjertemedisin. Et av prosjektene handler om å bruke kunstig intelligens til å analysere EKG hos pasienter med mistanke om hjerteinfarkt.

Den vanlige arbeidstiden min er fra klokken 07.45 til 16.30, men jeg jobber en del utover dette fordi jeg også driver med forskning. Omtrent hvert tiende døgn har jeg vakt. Da er jeg på sykehuset til klokken 21.00 og har deretter hjemmevakt. Legene i spesialisering kan ringe meg for å diskutere pasienter, og hvis det oppstår noe som krever at en spesialist er fysisk til stede, må jeg dra inn til sykehuset. Det skjer sjelden, men det kan for eksempel være nødvendig hvis en pasient trenger en akutt pacemakerimplantasjon.

Hva kreves for å kunne jobbe som kardiolog?

− Først må du ta medisinstudiet som er seks år. Jeg tok utdanningen min i Debrecen i Ungarn.

Da jeg utdannet meg, måtte du først gjennomføre turnustjeneste og deretter bli spesialist i indremedisin før du kunne spesialisere deg videre i hjertesykdommer. I dag er ordningen annerledes. Etter LIS1 går du videre i et samlet spesialiseringsløp som omfatter både indremedisin og hjertemedisin. De fleste bruker rundt ti år på å bli kardiolog etter medisinstudiet.

Jeg var ferdig med medisinstudiet i 2007 og gjennomførte deretter halvannet års turnustjeneste ved Sykehuset Østfold. Under spesialiseringen jobbet jeg både ved Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus. I 2022 var jeg ferdig spesialist i både indremedisin og hjertesykdommer. Jeg tok også en doktorgrad underveis, så for meg tok hele løpet 15 år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være engasjert og oppriktig interessert i faget. Det tar lang tid å bli kardiolog, og derfor er det viktig at du trives med arbeidet også mens du spesialiserer deg.

Jeg tror også yrket passer godt for dem som klarer å håndtere flere ting samtidig og trives med et høyt tempo. Det kan være mange konsultasjoner, konfereringer og henvendelser i løpet av en arbeidsdag, og du må kunne skifte raskt mellom ulike oppgaver. Hvis du foretrekker en roligere arbeidshverdag med mer tid til å vurdere hver enkelt problemstilling, bør du nok velge en annen medisinsk spesialitet.

Hva liker du best med å være kardiolog?

− Jeg trives veldig godt med å jobbe på et stort sykehus med mange dyktige kollegaer og en variert pasientgruppe. Det gjør at jeg møter mange forskjellige faglige utfordringer, og derfor blir det aldri kjedelig.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er de dagene jeg føler at jeg ikke har full oversikt, og når stressnivået blir for høyt. Da kan jeg bli redd for å gjøre feil eller overse noe viktig.

Image
En mann i hvitt arbeidstøy utfører en ultralydundersøkelse på en pasient som ligger på siden på en undersøkelsesbenk. Mannen sitter ved ultralydapparatet og ser på målingene som vises på skjermen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som kardiolog kan du jobbe på sykehus eller ved en privat klinikk. Det er også mulig å kombinere pasientarbeid med forskning, slik jeg gjør.

Som lege har du dessuten mange muligheter utenfor det kliniske arbeidet. Du kan blant annet jobbe med samfunnsmedisin eller i kommunehelsetjenesten. Det finnes også muligheter innen administrasjon og ledelse, for eksempel på sykehus, i Helsedirektoratet eller i de regionale helseforetakene. Leger kan også jobbe i NAV og bedriftshelsetjenesten.

Ved siden av jobben min på sykehuset har jeg funnet en annen måte å bruke kompetansen min som kardiolog på. Jeg driver en egen klinikk som har ansvar for de medisinske tjenestene for Sarpsborg 08. Jeg gjør blant annet hjerteundersøkelser av spillerne gjennom året og undersøker nye spillere som vurderes for laget. Jeg jobber også som tribunelege under kamper og hjelper til dersom noen blant publikum trenger medisinsk hjelp.

Hva tjener en kardiolog?

− Basislønnen ligger på rundt én million kroner i året. Hvor mye du tjener utover dette, avhenger blant annet av hvor mye vakt og utvidet arbeidstid du har.

Det er også mulig å jobbe ekstra hvis du ønsker det. Hos oss kan vi for eksempel sette opp ekstra timer på kveldspoliklinikken. Hvis du tar på deg mer arbeid, kan den samlede årslønnen derfor bli betydelig høyere enn basislønnen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kardiolog?

− Sjansene er veldig gode. Det er mangel på kardiologer over hele landet, og særlig på mindre steder er det lett å få jobb. Ved enkelte populære sykehus i Oslo, som Rikshospitalet og Ullevål, kan konkurransen være større fordi mange ønsker å jobbe der.

Her ved Sykehuset Østfold har vi behov for flere dyktige kardiologer. Leger i spesialisering som viser interesse og engasjement for hjertemedisin, får derfor ofte tilbud om å bli værende og spesialisere seg videre hos oss.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.

Finn studier