Kardiolog

– Det er mange innlagt på en hjerteavdeling og du kommer til å møte på mange ulike mennesker og sykdommer, forteller Gaute.
Mann ikledd operasjonsklær i en operasjonssal.
Gaute Vollan, 62 år
Overlege spesialist i hjertesykdommer / Kardiolog
Haukeland universitetssjukehus, Bergen
«Det aller viktigste er å ha en dragning mot dette og kjenne at det er gøy. Da har man noe å falle tilbake på når det blir tøft.»
― Gaute Vollan
Tekst og foto:
Nina Reynisdottir
Publisert: 15.05.2024
«Det aller viktigste er å ha en dragning mot dette og kjenne at det er gøy. Da har man noe å falle tilbake på når det blir tøft.»
― Gaute Vollan
«I og med at det er et stort fagfelt, er det krevende å holde seg oppdatert. Man må lese en del, følge med, dra på møter og kongresser.»
― Gaute Vollan

Hvorfor valgte du å bli kardiolog?

– Da jeg var ung traff jeg tidlig en flink kardiolog. Han var fra Afghanistan og en av de yngste kardiologene i Norge. Han var motiverende og dro meg inn i faget. Det hadde veldig mye å si. Som person har jeg alltid vært utålmodig og var på jakt etter et fag hvor jeg kan bruke fingerferdigheter og jobbe praktisk, men jeg falt ikke helt for det store kirurgiske faget. Jeg fant en kombinasjon av praktisk håndarbeid og det akutte i hjertemedisin.

Image
Fire leger i hvite frakker sitter i ring og ser på et dokument. Dette er på ed Haukeland Universitetssykehus.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En standard dag starter med morgenmøte. Her samles alle legene for å diskutere pasienter som har kommet inn de siste 24 timene og få en kort oppdatering i faget. Oppdateringen kan være fra en artikkel eller fra noen som har vært på en kongress og fått med seg noe nytt i fagfeltet. Deretter har jeg forskjellige oppgaver.

Én dag går jeg til post og har ansvar for avdelingen. Her går man inn i detaljdiskusjon om en mindre gruppe pasienter. Med oss har vi yngre leger som skal bli hjertespesialister. Disse skal jeg undervise og svare på spørsmål til. Vi tar imot nye pasienter og sender pasienter hjem. Dette foregår frem til lunsj.

Andre dager går jeg rett til operasjon. Min spesialitet er hjerteoperasjoner med pacemaker. En tredje dag går jeg til poliklinikken hvor jeg møter jeg ikke-innsjekkede pasienter i 30 minutter for å vurdere om de skal opereres eller for oppfølging etter operasjon. 

Journalføring tas innimellom. Da fører man inn hva man har gjort, bestiller røntgen, blodprøver, gir beskjed til sykepleiere og lignende. Det er en vanlig dag for meg. Det er lite tid for en lege å sitte på kontoret og slappe av.

Hva kreves for å kunne jobbe som kardiolog?

– Man må studere medisin og bli lege. Etter det tar man turnustjeneste og blir autorisert som lege. Deretter tar du en treårig utdanning innen generell medisinsk kunnskap (indremedisin), som er grunnmuren til å bli spesialist innen blodsykdommer, mage og tarm, infeksjon og hjerte. Når du har tatt denne utdannelsen, begynner en spesialisering i bare hjerte. Den tar tre år. Da blir du kardiolog.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det aller viktigste er å ha en dragning mot dette og kjenne at det er gøy. Da har man noe å falle tilbake på når det blir tøft. Det som er tøft innen hjertemedisin er høyt arbeidspress. Man må tåle at det er travelt. Det er mange innlagt på en hjerteavdeling og du kommer til å møte på mange ulike mennesker og sykdommer. Du må ha et ekstra gir som gjør at du synes at det er artig å stå i akkurat det. Å være effektiv og rask er  gode egenskaper. Det er bra å like håndarbeid, for det kreves både i form av kirurgi, føring av ultralyd og bruk av apparater. 

Hva liker du best med å være kardiolog? 

– Det som er veldig kjekt er at det finnes mange måter å gjøre folk friske. Det er et felt med mye optimisme og mangfold i pasientene. Et øyeblikk har jeg samtale med en tenåring, og deretter en 90-åring. De fleste mennesker kommer bort i noe som har med hjertet å gjøre i løpet av livet. Det er et fag hvor det føles nyttig å være flink. 

Hva liker du minst?

– I og med at det er et stort fagfelt, er det krevende å holde seg oppdatert. Man må lese en del, følge med, dra på møter og kongresser. Man skal - om ikke daglig, så jevnt og trutt - holde seg oppdatert. I hyperakutte situasjoner, der folk kan dø, må du handle raskt og riktig. Det er som en fotballspiller som skal gjøre avgjøre en kamp med et straffespark i siste ekstra omgang. Det er ikke alltid så store marginer, og det kan være utfordrende, men også motiverende og tilfredsstillende.

Image
En kirurg i blå legeklær med munnbind og hette gjør en operasjon på en liggende pasient. Det er mange maskiner rundt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe alle norske sykehus med vanlig beredskap, offentlig og privat.

Hva tjener man som kardiolog? 

– Årslønn er rundt 900 000 kr til 1.2 millioner., avhengig av vaktbelastning og overtid. De private sykehusene ligger stort sett litt høyere, over 1.5 millioner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kardiolog?

– Kardiologer er veldig etterspurt i Norge i dag. Jeg får hver uke mailer fra mange sykehus i Norge, små og store, om ledige stillinger. Spesielt er det stor mangel på kardiologer i små sykehus. Kardiologi er et vanlig felt og det gir vanlige sykdommer. Det er gode sjanser for å få jobb, spesielt hvis man er villig til å jobbe utenfor de store byene.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.

Finn studier