Kaptein

Hvorfor valgte du å bli kaptein?

– Jeg vokste opp i et maritimt miljø, både bestefaren og oldefaren min var sjømenn. Allerede som førsteklassing var jeg fast bestemt på å bli kaptein. Den gangen var drømmen å jobbe på et cruiseskip. 

Nå er jeg kaptein på en brønnbåt utenfor Trondheim og trives veldig godt med det. Det er ingen farvann i verden som gir mer utfordringer enn norskekysten. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på en brønnbåt som er en behandlingsbåt for oppdrettsnæringen. En brønn er et rom med vann der vi oppbevarer fisken, og vi jobber bare med laks. Hovedsakelig driver vi med behandling av lakselus og andre sykdommer. Vi reiser ut til oppdrettsanleggene og henter fisken som skal behandles. Etter behandlingen leverer vi fisken tilbake.

Jeg har 12 timers arbeidsdager fra klokka 7–15. Deretter har jeg fri fram til klokka 19, og så jobber jeg igjen fra klokka 19–23. Det er en turnus der jeg jobber fire uker i et strekk, og deretter har jeg fri like lenge, før jeg starter opp igjen.

Arbeidsdagen begynner med at jeg møter i styrehuset der jeg snakker med overstyrmannen om hva som har skjedd i løpet av natta. Så leser jeg gjennom e-poster som har kommet, og oppdaterer meg med kunder om hva som skal skje i løpet av dagen. 

90 prosent av jobben min består av behandling av fisken, og det resterende er selve båtkjøringen. Jeg har vært i kapteinsjobber før der det har vært vesentlig mer båtkjøring. Men selv om jeg nå fungerer mest som en operatør, synes jeg det er veldig spennende. Jeg liker å ta del i den teknologiske fremgangen. 

Mye av dagen sitter jeg i en operasjonsstol. I dette rommet har vi 16 skjermer rundt oss med oversikt over alle brønnene. Herfra laster vi og losser fisken, og den blir behandlet. Vi kan se på aktivitetsnivået til fisken og følge med på at den er sunn og frisk. Det er mange sensorer i brønnen som overvåker blant annet oksygennivået, pH-verdien, det totale gasstrykket og temperaturen. Om det er behov, justerer vi noe av det ved hjelp av en datamaskin. Alt sammen er for å bedre fiskehelsen.

Det vi er størst og best på, er det vi kaller for en kombiavlusning. Vi har ferskvann i brønnene våre, som vi enten henter fra land eller som vi lager selv. Vi laster fisken om bord i dette vannet. Den er om bord hos oss i seks timer før vi losser den tilbake i merden, der den bor. En merd er navnet på innhegningen i sjøen der fisken blir oppbevart. På vei fra bord til merden blir fisken høytrykksspylt for å spyle av lusen og eventuelle andre parasitter. 

Det er oppdretterne som må kontrollere hvor mye lus fisken de fanger, har. Det er retningslinjer på hvor mye lus som godtas per fisk. Hvis de har mer lus enn tillatt, ringer de til oss og bestiller ferskvannsbehandling for å spyle det av. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kaptein?

– Først og fremst må man ta fagbrev som matros. Det er to år på videregående og to år lærlingtid om bord på en båt. Deretter må man gå videre for å bli styrmann. Du kan ta en bachelorgrad innenfor nautikk. Men korteste vei er å gå to år på fagskole. Hvis man fullfører skolen får man et sertifikat som heter D3 og står for «dekksoffiser, klasse 3». Da kan man kalle seg styrmann. 

«Kaptein» er en beskyttet tittel, og for å bli det, er det nødvendig med ytterligere praksis og erfaring. Etter 12 måneders effektiv fartstid kan man få et sertifikat som heter D2. Hvis man jobber seks måneder etter det, kan man få det høyeste sertifikatet det er mulig å få på sjøen, som heter D1 og står for «dekksoffiser, klasse 1». Når man har fått det, er det ofte snakk om enda mer erfaring før man kan få tilbud om jobb som kaptein.

Etter at jeg fikk fagbrev som matros, begynte jeg rett på fagskolen. Men etter syv måneder der, følte jeg at jeg ikke var helt klar. Jeg ønsket å gjøre meg opp mer erfaring først. Så fulgte to år der jeg jobbet som frilanser på båt flere steder i verden. Jeg har reist langs hele norskekysten og utenfor Afrika, Sri Lanka, Grønland, Island, Nordpolen og Svalbard. Jeg fikk tilbud om å jobbe i det rederiet jeg hadde vært lærling i. 

Etter ett år der begynte jeg på fagskolen. Jeg gikk på Bergen maritime fagskole, avdeling Austevoll. De største fagene var navigasjon og lastelære. Der gikk jeg to år fulltid og fullførte fagskolen i 2017. Jeg jobbet så mye jeg kunne i halvannet år. Jeg sa "ja" til alle vakter og jobbet mye overtid. Etter 18 måneder kunne jeg søke om det høyeste sertifikatet, og så fikk jeg en kapteinsstilling med det samme. Jeg var 27 år, og på det tidspunktet var jeg den yngste kapteinen i rederiet.

Jeg har vært brønnbåtkaptein i tre år nå. Det er ingen skole for å bli en brønnbåtoperatør. Men de aller fleste rederiene er veldig flinke til å gi opplæring. Min opplæring bestod av å være sidemann med en annen kaptein og styrmann for å lære meg systemet. Dette gjorde jeg i noen måneder før jeg gikk inn som kaptein selv.  

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør være en utadvendt og omgjengelig person. Folk skal ha lett for å komme til deg hvis det skulle være noe. Du må også være selvstendig og sikker på deg selv. Hvis du tar en dårlig avgjørelse, får det konsekvenser for hele båten og mannskapet. Derfor må du være bevisst på dine valg, og du må samle nødvendig informasjon før du tar en avgjørelse. 

Det er nødvendig å holde seg oppdatert i forhold til lover, regler og informasjon du skulle trenge. På en båt må ofte avgjørelser skje momentant, og da må kapteinen alltid ligge litt i forkant. Kapteinen er den personen om bord du skal ha mest tiltro til, og det innebærer at man skal kunne stole blindt på en kapteins avgjørelser. 

Hva liker du best med å være kaptein?

– Jeg liker at det stadig er nye utfordringer å begi seg ut på. Selv om vi gjør det samme hver dag, er det nyanser som gjør det ulikt. For eksempel kan været være et hinder for det du skal gjøre. Du må være omstillingsdyktig, og ha en plan a, b, c og d i løpet av dagen. En plan her om bord er stort sett ikke gyldig mer enn et par timer. Det gjør dagene varierte og spennende.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke å være borte fra familien så lenge om gangen. Jeg er småbarnsfar, så det gjør det litt ekstra tungt. Men etter lang tid borte, har jeg fire uker som jeg kan disponere som jeg ønsker. Stort sett er jeg veldig fornøyd med denne turnusen. Jeg kommer tett på de jeg jobber med. Vi er en godt sammensveiset gjeng, og det blir som en familie nummer to. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange typer båter og skip man kan være kaptein på. Det kan være en brønnbåt som der jeg jobber, eller andre båter som cruiseskip, lastebåter, fiskebåter og ulike passasjerbåter. På disse båtene er arbeidsoppgavene forskjellige, og det er ulikt hvor lenge man kjører båten om gangen. 

Hvis man vil jobbe på land, er veien kort til et rederikontor. Vi sitter på kompetanse som er nyttig i flere stillinger der. Hvis man vil ha andre oppgaver på sjøen, kan man for eksempel jobbe som los. Da er du kaptein i bunn, men jobben din er å reise ut for å ta imot båter som skal inn til havn. 

Norske farvann blir regnet som noe av det mest utfordrende i verden på grunn av trange fjorder, grunne skjær, og vær og vind, og derfor er det krav om å ha en los om bord når man skal legge til land. Det er stort sett utenlandske båter som har behov for en los. Den norske kapteinen kjører ut i havet, går om bord i den utenlandske båten, for eksempel et cruiseskip, og så er han fungerende kaptein om bord så lenge de seiler i norske farvann. 

Hva tjener en kaptein?

– Det er veldig variabelt, men det er regler for hvor mye man skal tjene på forskjellige typer båter. Det kommer blant annet an på hvor stor og tung båten er, og så er det noen rederier som betaler mer enn andre.

Jeg tipper startlønnen som kaptein ligger på rundt 800–900 000 kroner, og så må man jobbe seg oppover etter det. Av alle båtene som finnes i Norge, er det bare fiskebåter som skiller seg ut i lønninger. De har ofte lønn etter lot, som betyr at man får en viss sum av det de fisker for. Vi andre har en fastlønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kaptein?

– Det er store muligheter for å bli kaptein i dag. Næringen ser alltid etter unge, friske kapteiner. Men det gjelder å gjøre seg kjent i miljøet og opparbeide seg et godt rykte. Du kan ikke være redd for å snakke med rederier og kontorer, og du må være på tilbudssiden. Det blir lagt merke til hvis du er interessert og villig til å jobbe ekstra.