Kantor

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Fra jeg var liten satt på orgelkrakken sammen med morfaren min da han spilte i julegudstjenester, og jeg begynte å spille piano på gehør før jeg tok pianotimer. Jeg har hatt mye musikk i oppveksten, og sang blant annet i barnekor og spilte ulike instrumenter på kulturskolen. På videregående fikk jeg mulighet til å lære å spille kirkeorgel gjennom kulturskolen. Etter videregående gikk jeg et år på Toneheim Folkehøgskole i Hamar, og der foreslo orgellæreren min å prøvespille på musikkonservatoriet på NTNU. Det var først da jeg turte å tenke på at jeg kunne velge dette yrket. Jeg kom meg gjennom opptaksprøvene, og gikk mine fire år på kirkemusikk der.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine varierer veldig. Jeg starter ofte dagen med et stabsmøte med kollegaene mine. Jobben som kantor krever tett samarbeid med prester, trosopplærere og kirketjenere. På stabsmøter planlegger vi ulike opplegg og musikk på kommende arrangementer. Etter stabsmøtet må jeg kanskje videre og spille i en begravelse eller to.

Etter dette er det kanskje en sangstund på sykehjem sammen med presten. Utover ettermiddagen er jeg ofte ute på trosopplæringsopplegg, eller så har jeg undervisning av orgelelev. Konfirmanter kan velge å bli orgelkonfirmanter, og da får de orgelundervisning som en del av konfirmantarbeidet. Vi har også barn fra tidlig barneskolealder som ønsker å lære seg orgel, som får tilbud om orgeltimer. Å undervise orgelelever er noe jeg synes er veldig artig.    

Jobber man fulltid som kantor slik jeg gjør, er det også jobb i helgene. Jeg jobber tre av fire helger i måneden, med bryllup og gudstjenester. Da spiller jeg i bryllup på lørdager, og på vanlige gudstjenester på søndager. I helgene kan det også være andre arrangement, som for eksempel salmekvelder og konserter.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å kunne kalle seg kantor, må man ha minst fire år høgskoleutdanning med relevant faglig bakgrunn, som kirkemusikk. Alle kan kalle seg organist, men en kantor må ha fire år høgskoleutdanning.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man bør ikke være umusikalsk. Og blir man veldig fort nervøs, er kanskje ikke kantor yrket man skal velge.

Hva liker du best med dette yrket?

– Det å være til stede i livet til mennesker på viktige merkedager og få de til å føle seg hørt og sett. Jeg liker også veldig godt det å spille i begravelser, da møter jeg ofte veldig dyktige sangere som skal være solister. Også har jeg veldig fine stunder alene i kirka når jeg sitter ved orgelet for å øve. Det er også veldig artig å ha orgelelev.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Som kantor må man spille i alle høytider. Det er noe jeg ser på som en berikelse, men samtidig er det ikke alltid like lett når andre i familien har fri.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Som kantor er det viktig å være et godt medmenneske. Man møter folk i sorg og glede, og det å forholde seg til folk på en god måte er en stor del av jobben. Det er viktig med samarbeidsevne, men man må også trives i eget selskap og være komfortabel med å være alene i kirka. Å kunne bevege seg ut fra komfortsonen, er også en fordel i dette yrket. Vi skal jo fremføre noe og prestere, og det er viktig å kunne beherske flere sjangre. Som kantor er det viktigste å være en god musiker, men man bør nok også ha en interesse for kristendommen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan være frilanser, dirigent, jobbe som vikar, man kan undervise, komponere musikk og man kan jobbe i utlandet og Sjømannskirka. Det finnes andre kristne menigheter man kan jobbe i, men det vanligste er å jobbe i Den norske kirke. På mindre plasser er kantor ofte en deltidsstilling, som gjør at man kan få andre oppgaver i tillegg.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer an på ansiennitet, men man kan nok forvente noe rundt 500 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Akkurat nå tror jeg det er gode muligheter, særlig hvis man er villig til å flytte på seg. Man ser at mange sitter lenge i jobbene sine, samtidig er det flere fra utlandet som søker, noe som viser at det er et behov for kantorer.