Jurist

Hvorfor valgte du å bli jurist?

– Jeg visste at jeg ville jobbe på kontor. På videregående hadde jeg rettslære, det syntes jeg var veldig spennende og gøy. Jeg er egentlig veldig glad i naturfag og matematikk, og jeg føler jussen er matten av samfunnsfag. Du får et spørsmål, så må du bruke forskjellige metoder for å komme fram til et svar. Det blir litt som en ligning. Jeg synes også regelverk er veldig spennende.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er veldig varierende som i alle andre yrker. Det går ofte i drøftingsmøter, da drøfter vi en spesiell sak fordi det har oppstått noe og vi ønsker å finne ut hva vi skal gjøre videre. Et eksempel kan være at noen er plassert i et fosterhjem, da er gjerne fosterhjemmet litt usikre og vet ikke helt hva de har mandat til. Da hjelper vi de med å finne ut av det. 

Det kan også være møter underveis i en undersøkelse. Da skal vi finne ut av om vi har hjemmel til å gå til et tiltak, for eksempel pålegg om hjelpetiltak eller i verste fall omsorgsovertakelse. Vi må da drøfte vilkårene for dette. Min rolle som jurist er å styre drøftingen slik at det handler om vilkårene og ikke om alt annet vi ønsker å snakke om.

Jeg skriver også saker. Vi har jo noen saker der vi må gå til nemnda, fordi det er ikke vi som bestemmer. Det er det et uavhengig organ som gjør, der sitter nemndledere som også egentlig er jurister. Da er jeg med og skriver dokumentene som gir en base og et godt overblikk på sakene, slik at når kommuneadvokaten kommer inn og skal skrive en begjæring, er en lengre rapport klar. Den inneholder all bakgrunnsinformasjon, hvem det gjelder, hva de trenger, og drøfting i forhold til hvorfor vi mener vilkårene er til stede.

Rådgivning er også en del av jobben. Hvis noen har spørsmål som de sender til meg over mail eller kommer innom kontoret, driver jeg med veiledning i forhold til jussen. Jeg har også et register med klager i forskjellige saker. Da loggfører jeg disse for at de skal ha en oversikt over hva som har skjedd og hva de inneholder. Hvis noen har gjort noen feil er det greit at hele tjenesten får vite det, slik at vi alle endrer oss, ikke bare den som jobbet i den spesifikke saken.

Jeg driver også litt med opplæring. Hvis vi har opplæringsdager for hele tjenesten eller det er nyansatte som har kommet, skal jeg hjelpe de og ha et kurs for dem. I opplæring av nye ansatte handler det en del om forvaltningsrett, da får de vite hvilke rammer som finnes og hvilke krav som stilles til dem.

Hva kreves for å kunne jobbe som jurist?

– Du må ha gått rettsvitenskap, du er ikke jurist før du har tatt en master. Da kan du enten gå integrerte masterstudier eller ta bachelor for så å søke deg inn på en master.

Jeg har tatt bacheloren min i Norge, men mastergraden tok jeg i Danmark. Hvis du tar en universitetsgrad i Danmark eller Sverige, så teller den i Norge også, så det var ingen problemer med å gjøre det slik.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må like å lese, være nøye og samtidig klare å se de større sammenhengene. I lover er det mange små marginer, gjerne bare forskjellige formuleringer, som gjør at loven stiller seg helt annerledes. Du må like de små ordene og være observant for det.

Hvis du liker å jobbe mye med mennesker, så passer ikke akkurat denne jobben så godt. Du jobber med mennesker og drøfter med folk, men tyngden ligger i skrivearbeid og å sitte å lese. Du må trives med å jobbe alene og selvstendig.

Hva liker du best med å være jurist?

– Favorittdelen min er når du får et juridisk spørsmål som du ikke har svaret på, da må jeg bruke kompetansen min og metodene for å finne svaret. Når du finner det så får du en stor mestringsfølelse og du blir stolt av deg selv. Jeg synes også lovverk er veldig interessant, det å se nyansene og utviklingen av det.

Hva liker du minst?

– Det er nok det at du blir litt mye alene. Det kan være litt tungt hvis du ikke har gode kollegaer rundt deg når du skal sitte og jobbe med skriftlig arbeid hele tiden.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jusforeningen har en side som heter Jus.no, de driver med veldig mye kursing og etterutdanning. Der kan du spesialisere deg og ta etterutdanning. Det går også an å ta andre mastergrader og fordype seg. Det finnes for eksempel en mastergrad i havrett. 

Som jurist har du stor valgmulighet, fordi så lenge ting handler om regelverk, liker folk at det er jurister der. Det går an å jobbe på ambassader i utlandet og innenfor forskjellige meklingsorganer. Alt som driver med lovarbeid og klageinstanser. Du kan også ta advokatbevilling og bli advokat, da kan du representere folk selvstendig. Det er veldig mange muligheter.

Hva tjener en jurist?

– Det varierer veldig ut fra hvor du jobber, generelt sett ligger det mellom 570 000 og 1 190 000 i året. Privat sektor starter ofte lavere, men kan gå høyere, opp mot to millioner i året. I statlige organisasjoner ligger det på mellom 720 000 til 850 000 i året, mens i kommunen ligger det fra 600 000 til 900 000 i året. Det varier veldig fra sektor til sektor og hvor lang ansiennitet du har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som jurist?

– Jeg synes det er greie sjanser for å få jobb. Jeg fikk jobb veldig fort etter studiet, det fikk også de fleste av mine studievenner. Hvis du bare ønsker å jobbe med en ting, kan det ta lengre tid. 

Hvis du ønsker å bli jurist så tenker jeg det er bra, hvis du skaffer deg kompetanse. Det kan være smart å starte i et byggesakskontor eller i saksbehandling. Da får du en god oversikt over forvaltningsreglene og får startet en plass.