Jurist

Hvorfor valgte du å bli jurist?

– Det sto mellom mye forskjellig, alt fra økonomi til historie. Valget endte på jus når jeg tok rettslære som valgfag i 3. klasse på videregående. Jeg har alltid vært samfunnsfaglig interessert, og i rettslære likte jeg spesielt å vurdere en sak fra begge sider og argumentere for mine meninger. Det ble mange spennende diskusjoner i dette faget, og jeg forsto at jus passet meg godt da jeg evner å se flere nyanser.

Det var også et pluss at rettsvitenskap er et profesjonsstudie, som betyr at utdanningen førte til at jeg faktisk ble jurist. Det er mange yrker som ikke fører til et bestemt yrke eller en bestemt yrkestittel. 

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som jurist i Agder Kommunerevisjon, et revisorfirma som jobber for at kommunene skal få bedre tjenester og for at kommunene skal følge lover og regler. Jeg skriver rapporter, konkluderer med eventuelle regelbrudd og kommer med anbefalinger til kommunen om hvordan de kan forbedre seg.

Jeg tror nok mange tror at en kommunal jobb handler mest om saksbehandling, men jeg er innom et vidt spekter av arbeidsoppgaver og rettsområder. Videre jobber vi tett opp mot politikerne i kommunene, og er avhengig av å følge med på hva som skjer i det politiske liv. Vi er mye ute på møter både med administrasjon og i politiske organer. Kursing og foredrag er også en viktig del av vår virksomhet.
 
En arbeidsdag er veldig variert, med mange spennende oppgaver. En dag kan jeg jobbe med gjennomgang av byggeprosjekter, en annen dag med problemstillinger knyttet til barnevern. Noen ganger har jeg hasteoppdrag, andre ganger er det større prosjekter som varer over lengre tid. Hvis jeg for eksempel jobber med et byggeprosjekt består arbeidsoppgavene av å gjennomgå kontrakter, innkjøp og kostnader. Da er det gjerne en stor mengde dokumenter å gå gjennom, og etter alt er gjennomgått og vurdert leverer jeg en ferdig rapport. Veldig ofte møter jeg nye juridiske spørsmål som det ikke finnes et klart svar på i loven, og da er det gøy å måtte diskutere, vurdere og bruke hodet for å komme frem til svar. 

Hva kreves for å kunne jobbe som jurist?

– Det kreves at du er interessert i samfunnet og hvordan ting henger sammen, og ikke minst en interesse for juss. Du bør være glad i å løse problemer og utfordringer, og gjerne også en interesse for å lese og skrive.

På studiet blir du lært opp til å argumentere rettslig, men er du god til å argumentere og begrunne ulike standpunkt vil jeg si det er et pluss. Det er høyt karaktersnitt på studiet, det var over 5 i snitt når jeg studerte i Bergen. Men kommer du først inn vil du bli godt trent i juridisk metode og du vil lære deg å sette deg inn i ulike juridiske scenarioer. Etter en master i rettsvitenskap er du jurist. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du bør være glad i å skrive, lese og kommunisere. Jeg vil også si du bør ha en interesse for å grundig undersøke ulike temaer. Som jurist trekker man slutninger ut ifra de ulike kildene du har, eksempler på kilder kan være dokumenter, lover og regler, eller for eksempel kontrakter. Du bør like å undersøke, og samtidig evne å tenke logisk og sette det hele i system. Noen ganger står du med flere ulike rettskilder, det kan for eksempel være at rettspraksis sier noe annet enn ordlyden som står i loven, og da må du vurdere, konkludere og argumentere for hva du mener er riktig. 
 
Selv om man som jurist ofte er i kontakt med mange mennesker, og ute på kundebesøk, så bør du også trives med å sitte på kontor. Det er mye lesing og skriving, så om du helst vil være ute og bruke kroppen fysisk ville jeg ikke valgt dette yrket. Det skal også sies at det finnes mange forskjellige rettslige fagfelt du kan spesialisere deg innenfor, og utrolig mange forskjellige jobber som jurist.

For min del liker jeg godt å jobbe bredt med ulike fagfelt, men noen ønsker kanskje å spesialisere seg innenfor et tema fra starten av. Dette er fint mulig hvis man ønsker det, men det er også mange juriststillinger som innebærer å jobbe bredt med ulike fagfelt. Det kan kanskje oppleves som minus for noen.

Hva liker du best med å være jurist?

– Det beste med denne jobben er at det er en god blanding mellom å sitte å skrive større rapporter med juridiske vurderinger og å være ute å møte mennesker. Det er også gøy å være oppdatert på samfunnet og lokalsamfunnet. Som jurist går jeg i dybden på spennende spørsmål, og det syntes jeg er utrolig spennende!

Hva liker du minst?

– Det er mye tid på kontor. Men det er det jo i veldig mange jobber. 

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Ingen jurister er ferdig utlært, du må lese deg opp på nye lover og regler, og sånn sett er det en spennende jobb over tid. Det er mitt inntrykk at det er relativt enkelt å bytte både jobbtype og fagfelt dersom man ønsker det, og man er ikke «bundet» til sin første jobb i resten av karrieren.
 
Jurister kan brukes til mye, og ikke bare til rene juristjobber. Det er blant annet flere i lederposisjoner som er utdannet som jurister. Noen jobber med eiendomsmegling, og mange har studert kombinasjonen av juss og økonomi. Du kan jobbe i forsikringsselskaper, i staten, departementet – det finnes utrolig mange muligheter og mange kule jobber.
 
Når du studerer velger du valgfag, slik at du kan spesialisere deg innenfor et område. Skriver du master om samme tema har du kommet et stykke på veien. Men største del av spesialiseringen skjer når du kommer ut i arbeidslivet. Mange blir advokat, det krever blant annet at du har vært advokatfullmektig i to år, tatt advokatkurs og gjennomført tre rettssaker. 

Hva tjener en jurist?

– Det varierer noe, startlønnen er nok fra 500.000 til rundt 600.000, men dette kommer også an på om man begynner i det offentlige eller private. Startlønnen her varierer, og lønnsutsiktene er avhengig av hvilken sektor man jobber i. Etter noen år er du gjerne oppe i rundt 600-650.000 kr eller mer i året. 

Hva er sjansen for å få jobb som jurist?

– Jeg vil si det er veldig gode sjanser. Alle jeg studerte med fikk seg jobb innenfor rimelig tid. Det teller positivt å være engasjert i studentforeninger, og det er alltid positivt om du har noe ekstra ved deg, enten det er om du kan et språk til, har reist, har et stort engasjement eller en relevant hobby. Det er behov for jurister over alt, enten det er advokatfirmaer, politiet, forsikringsselskaper, private bedrifter eller kommuner og stat. Det er også vanlig med faste jobber i stedet for vikariater som det er i en del andre bransjer.
 
Jeg var trainee i et advokatfirma ved siden av studiene og samarbeidet med dem da jeg skrev masteroppgaven. Da jeg var ferdig med studiet fikk jeg fast jobb der. Jeg vil anbefale å gi jernet og være engasjert – da tror jeg det ordner seg med jobb for de fleste. Og det er jo lett å være engasjert når jobben er gøy og du har valgt riktig yrke.