Journalist

– I min jobb er det ikke mange vanlige arbeidsdager, forteller Per-Atle.
En mann med mørkt, kort hår og grønn skjorte smiler til kamera. Bak ham er en hvit vegg og en murstein-vegg.
Per-Atle Karlsen, 29 år
Journalist
TV2 Sporten, Trondheim
«Jeg har aldri to like dager på rad og dagene er stort sett veldig uforutsigbare. »
― Per-Atle Karlsen
Intervju:
Andreas Bugge Sandmo
Publisert: 15.03.2023
«Jeg har aldri to like dager på rad og dagene er stort sett veldig uforutsigbare. »
― Per-Atle Karlsen
«Selv om du går hjem etter en arbeidsdag legger du aldri fra deg jobben.»
― Per-Atle Karlsen

Hvorfor valgte du å bli journalist?

– Som sikkert mange andre hadde jeg hadde en våt drøm om å bli fotballspiller da jeg var ung, men egentlig hadde jeg aldri noe talent. Da jeg innså at jeg ikke kunne bli fotballspiller, var det nest beste å få jobbe med fotball og sport så nært som mulig. Det å bli sportsreporter ble det nest beste og da ble det mitt fokus.

Image
En mann i hvit trøye og svart jakke står vendt mot kamera på en fotballbane. Han holder en oransje mikrofon i hånda. Bak ham er det mange mennesker på en tribune.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– I min jobb er det ikke mange vanlige arbeidsdager, om man kan kalle det det. Jeg har aldri to like dager på rad og dagene er stort sett veldig uforutsigbare. Man må ta litt ting på sparket. Når Eliteserien ikke har begynt enda er det litt roligere dager. Da starter dagen som regel med et morgenmøte på kontoret hvor man går gjennom hva som er på dagsordenen. For tida jobber jeg tett opp mot å dekke Rosenborg. Så det neste på mitt program for dagen er som oftest å dra på Rosenborg-trening. Jeg snakker med folk der, prøver å lage en del saker og så må jeg skrive de og redigere ulike ting på kontoret. Så dukker det opp ting overalt hele tiden. I helgene er det som regel kamper og arrangement som jeg må ut å dekke. 

Jeg er den eneste i TV2 Sporten i Trondheim, så jeg dekker alt fra fotball, håndball, langrenn og andre i sportsverdenen. Det er veldig variert og det liker jeg. 

Jeg er både skrivende journalist og videojournalist. Jeg lager TV, nettsaker og ting til sosiale medier. Et viktig tips jeg har lyst til å gi er at du har bedre muligheter til å komme deg inn som journalist hvis du er fleksibel og har flere ulike egenskaper. Hvis du kan bruke videokamera, speilreflekskamera og du kan skrive saker, har du bedre forutsetninger for å lykkes.

Jeg har vært TV2's fotballkorrespondent i Manchester og jobben min der er ganske lik den jobben jeg har her. Folk ser ofte de to minuttene man er på TV-skjermen, men det er ikke hverdagen. Hverdagen går ut på å snakke med folk og lage saker eller stå og vente på en parkeringsplass, et treningsfelt også videre. Det er mye venting, så en termos med lunkne pølser og litt kaffe er fint å ha med seg på jobb. 

Hva kreves for å kunne jobbe som journalist?

– Det kreves egentlig ingenting for å kalle seg journalist. Journalist er ikke en beskyttet tittel, så det er noe alle kan kalle seg. Det er naturligvis en fordel med en utdanning som er relevant. Bachelor i journalistikk er en vei å gå, man kan også studere medievitenskap. Det er en del muligheter, men jeg vil si erfaring er vel så viktig som utdanning i dette yrket. 

Jeg har tatt en bachelor i journalistikk i Bodø samtidig som jeg jobbet i Avisa Nordland parallelt. Det er veldig greit å ha utdanning, men journalistikk er kanskje ikke der det er mest behov for det. Etter det jeg har erfart er erfaring like viktig, om ikke viktigere, enn utdanning i dette yrket. Så er det sikkert noen som er uenig med meg om det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tenker det er viktig å være fleksibel. I hvert fall i den jobben jeg har nå som sportsreporter. Du må være klar over at jobben blir som en livsstil. Selv om du går hjem etter en arbeidsdag legger du aldri fra deg jobben. Det er et nyhetsbilde som man alltid bør følge med på, det er telefoner som kommer inn, og du må ta kontakt med ulike personer i sportsverdenen. Det er en pågående sirkel i det å holde seg oppdatert. 

Jeg tror du også må være kreativ, ha en sunn dose skepsis og ikke ta altfor god fisk. Det passer også for de som ønsker å dele historier fra hverdagen og som har noe på hjertet. Det er en viktig jobb som gir deg mange muligheter. Jeg har opplevd alt fra å skrive nyheter på desken til det å være reporter på TV. Jeg har fått opplevd alt fra EM, Premier League, Champions League med mer. Skal man bli sportsreporter er det selvfølgelig lurt å ha en sportsinteresse i bunn. Har man pågangsmot og nok lyst, er det ingenting som står i veien for at man kan bli det. 

Hva liker du best med å være journalist?

– Det må være det å møte folk, skaffe nye bekjentskaper og høre deres historie. Jeg synes også den fleksibiliteten er veldig fin og at man ikke bestandig vet hva det er man går til når men kommer på jobb. Jeg styrer dagene mine litt selv ut ifra hva det er som skjer og da får man jobbet litt på dagtid, litt på kvelden og litt i helgene. Det er en stor variasjon i jobben og det liker jeg godt. 

Hva liker du minst?

– Det må vel bli det at man aldri legger fra seg jobben. Selv om det er spennende, kult og du gjør det til en livsstil, så er det utmattende til tider. Du må alltid være på jobb. Jeg klarer aldri å legge fra meg jobben 100 prosent. Når du først legger det fra deg, gjør du det ofte med litt dårlig samvittighet fordi du vet at man havner på etterskudd. Du vet at det er andre "ulver" på jobb som får med seg det som skjer. Det er vel det som er det mest negative for min del, men man lærer seg å håndtere det etter hvert. Jeg mener uansett at oppturene i yrket er såpass bra at det veier opp for det negative. 

Image
Tre menn sitter i en sofagruppe rundt et bor. To av dem er kledd i mørke klær og skyggelue, den tredje har på seg en lys skjorte. De smiler til hverandre. På bordet står det en plante, en brusflaske, en pc og noen mobiltelefoner.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange veier du kan gå innenfor journalistikk. Du kan for eksempel bli kommunikasjonsrådgiver. Du kan også få lederstillinger og andre stillinger innenfor sport om du skaffer deg et navn. Det er ganske fleksibelt og gir deg ganske mange muligheter, men først og fremst innenfor kommunikasjon. 

I tillegg kan man jobbe seg oppover fra man starter som journalist. Man kan bli vaktsjef, nyhetsleder og så videre. 

Hva tjener man som journalist? 

– Det er fryktelig varierende. Det er ganske store forskjeller fra bedrift til bedrift. Du ligger kanskje på en snittlønn på rundt 600.000 som journalist i alle mediehusene i Norge. Her spiller alt fra ansiennitet, hvilke roller du har, ansvarsoppgaver inn på hva du får i lønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som journalist?

– Det er litt opp og ned i journalistikken. Nå for tida er det litt som i resten av samfunnet. Det er mange mediehus som har det litt trangere økonomisk. Da kan det bli vanskeligere å få seg jobb. Det kommer noen nedskjæringer i bølgedaler i journalistikken. I noen perioder går det veldig godt, mens andre ganger ikke så godt. 

Det er nok et yrke der du må være forberedt for å ta en del vikariat og deltidsstillinger før du får fast jobb. Jeg jobbet ved siden av studiene og så fikk jeg sommerjobb i TV2. Der jobbet jeg i to år før jeg fikk tilbud om fast jobb. Så det er ikke så lett å gå rett fra studie og i fast jobb. Det er noe man kan ha i bakhodet. Du kommer kanskje til å jobbe litt i motgang i starten og man må krige litt for å få det man vil. Er man hardtarbeidende og brenner nok for det man vil, tror jeg alle kan få den jobben man vil ha til slutt. 

Tilhørende utdanninger

Journalistikk

Du lærer om journalistens arbeidsmetoder, og medienes rolle i samfunnet.

Finn studier
Medieproduksjon

Utdanningen gir studentene praktiske og teoretiske kunnskaper om medieproduksjon.

Finn studier