Jordbrukssjef

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som liten odelsgutt i Flesberg i Numedal ble jeg flasket opp med og i landbruket, og jeg har mange gode minner fra melkerampa. Jeg måtte omsider gjøre et karrierevalg før generasjonsskifte på gården ble aktuelt. Samtidig som dette skjedde, gjorde strukturutviklingen i landbruket at gården ikke var et realistisk fulltidslevebrød.

Landbruket representerer fornybarhet og kretsløpstankegang som jeg tidlig fikk forståelse for viktigheten av. Å drive gård innebærer å forvalte for generasjoner, og samtidig henge med i tiden og utvikle gården videre. Jeg følte neste et «kall» og at jeg alltid vil være knyttet til bønder, gårdsbruk og landbruk som kultur. Det er noe usnobbete, jordnært og rotekte i landbruksmiljøene som jeg identifiserer meg med. Om jeg ikke er bonde selv, vil jeg i alle fall være der for bonden. Tall, økonomi og innovasjon interesserte meg også, så landbruksøkonomi ble mitt studievalg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Mange henvender seg på telefon og e-post med ulike spørsmål om fag, tilskuddsmuligheter, rettigheter og plikter etter jordlov, konsesjonslov og odelslov. Da gjelder det å bidra til en gjensidig dialog, og ofte kan det være hensiktsmessig med befaring på gårder og tiltak. Det er både hyggelig og lærerikt, samtidig som man blir kjent og synlig i landbruksmiljøet.

Jordbrukssjefen er ansvarlig for skriftlige saksframlegg som skal sørge for tilstrekkelig opplysning i alle saker til beslutningstakerne, enten de er politikere eller i administrasjonen. Dokumentasjon og etterprøvbarhet i saksframlegg er også påkrevet der man selv har fullmakt til å beslutte.

Mange plansaker, byggesaker og reguleringssaker berører landbruksinteresser, og derfor må landbrukskontoret ofte avgi uttalelser med faglige vurderinger til andre etater i kommunen. Denne kommunikasjonen på tvers av fagområder er svært viktig for at kommunen kan framstå som koordinert utad.

Landbrukskontoret har en rolle som inspirator og motivator for utviklingen i landbruket, og ikke minst som førstelinje for Innovasjon Norges landbruksrettede tilbud. Jordbrukssjefen må derfor kunne påta seg roller som innleder, kursleder og møteleder. Ofte må noe av dette gjøres på kveldstid.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Høyere landbruksutdanning er et formelt krav for å sikre kunnskapsgrunnlaget. Mobilitet og førerkort er også et must for å komme seg hyppig ut på befaringer. De fleste verktøyene i jobben er digitale, så man må være datakyndig. Å kunne kommunisere forståelig, både med bonden og med ofte mer akademiske kollegaer i kommunen og andre fagmiljø, er avgjørende. En jordbrukssjef må kommunisere tydelig og effektivt både skriftlig og muntlig, og en bør være litt «pedagog av natur». Noe evne til diplomati får man også raskt bruk for. Analytiske evner er definitivt nødvendig på landbrukskontoret, men ikke så til de grader at jordbrukssjefen oppfattes som ullen og ubesluttsom.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Man må være litt fleksibel og løsningsorientert, og ikke minst vise empati, lytte og forstå. Ellers er det fort gjort å bli stemplet som en umedgjørlig og firkantet byråkrat. Uten psyke til å stå mellom barken og veden, og å tåle en og annen «trøkk i trynet», blir det tungt å stå i jobben som jordbrukssjef.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– De gode relasjonene til mennesker på gårdene og kollegaer internt og eksternt. Å kunne prioritere å komme seg ut på befaring på godværsdager, er også et stort privilegium. I mange saker har landbrukskontoret stor og direkte innflytelse, slik at veien blir kort fra sak til handling. Da er det gledelig å se resultater, og kanskje til og med motta anerkjennelse for det som er gjort.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Hierarki og «tjenestevei» er ofte til å bli frustrert av, særlig om man har mange overordnede. Det kan for eksempel oppleves som om det finnes «filter» opp til politikerne. «Siloene» av den typen man ikke finner på gårdsbruk – fagetatene, altså – tenderer også til å være irriterende lite «interconnected». 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Folk som setter varige relasjoner foran raske penger, men som er modige nok til å utfordre og konfrontere når det trengs. Gode formidlere og kommunikatører, dialogmennesker om du vil. Og folk som evner og gledes ved å inspirere andre til innsats. En interesse for biologi, kvalitet i råvarer og evne til å analysere konsekvenser er faktorer som vil gjøre posisjonen som jordbrukssjef interessant.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Om man tenker på andre stillinger som høyere landbruksutdanning kan kvalifisere for, så er det en rekke rådgiverstillinger innen landbrukssamvirket og privat sektor. Banker, forsikringsselskaper, Innovasjon Norge, departementer og direktorater er andre som tilsetter landbrukskandidater. Forskning kan også være en mulighet, gjerne i kombinasjon med PhD-grad. Om man har ped-utdanning eller supplerer med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan man også bli faglærer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Naturviternes lønnsstatistikk for 2019 viste at en gjennomsnittlig jordbrukssjef som hadde fullført sin utdannelse i 1994 tjente kr 647 000,- i årslønn. Den geografiske variasjonen må påregnes å være betydelig, og i tillegg blir ansiennitet og erfaring honorert i dette yrket.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Gode, om man ikke har for strenge stedspreferanser.