IT-konsulent

Hvorfor valgte du å bli IT-konsulent?

– Jeg har alltid vært interessert i å jobbe med teknologi. Da jeg var åtte år utforsket jeg pappas hjemme-pc for å finne ut hvordan den fungerte. Dette til stor frustrasjon for pappa som ikke alltid opplevde at teknologien fungerte slik han forventet. Jeg var også veldig fascinert av hvordan internett fungerte og hvordan man kan knytte folk sammen uten de geografiske begrensningene vi hadde tidligere.

Yrkesvalget tok jeg egentlig allerede på barneskolen. Da spikret jeg hele planen. Jeg sa at jeg skulle utdanne meg innenfor teknologi. Da jeg skulle bestemme meg for studiested valgte jeg NTNU i Trondheim, fordi jeg hadde en god del bekjente som studerte der og som snakket varmt om studieplassen og Trondheim som by. Det kan jeg bekrefte. Trondheim er en fantastisk by å studere i.

Jeg er 30 år og jeg har vært med på den råeste utviklingen av teknologien som har skjedd de siste 25 årene. Man må holde seg oppdatert på det som skjer hele tiden.

Det enormt hvor mye som har skjedd bare etter jeg var ferdig å studere i Trondheim i 2016 og frem til nå. Nå ser man at kunstig intelligens er det nye som er i vinden. Kunstig intelligens kan være vår beste venn, men all teknologi kan også utnyttes for å gjøre kriminelle og ulovlige handlinger. Dette er allerede gjort, og de etiske linjene ved bruk av teknologi er noe man som konsulent må vurdere.

I de siste årene satt pandemien også teknologien på prøve. Leger, sykepleiere og annet kritisk personell var mer enn tidligere avhengig av at informasjonsutvekslingen fungerte på tvers av land og kontinenter. I tillegg til at informasjonen skulle deles, så skulle den også sikres. Dette satte IT-bransjen på prøve.

Krigen i Ukraina er også en del av arbeidshverdagen vår. Det foregår en krig på internett mellom ulike aktører, med ulik agenda. Det gjelder å følge med og holde seg oppdatert på hva som skjer på nettet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er ganske vanlig å si at ingen arbeidsdager er lik, men sånn er det faktisk hos oss. Vi er jo relativt små og har ingen spesialister, så ansatte i Serit ElTele gjør det meste innenfor fagfeltene vi er involvert i. Jeg ønsker også å berømme mine kolleger for å være innovative og fremoverlente. Vi skal ikke nødvendigvis være løsningen, men vi skal i hvert fall være en del av løsningen på problemstillingen til kundene våre.

Vi er en del av Serit-gruppen, som har butikker og kontorer over hele Norge. Jeg er leder for teknisk avdeling, hvor vi er 15 ansatte. Vi jobber i konsulentteam og gruppevis. Vi deler informasjon, kompetanse og erfaringer med hverandre. Det er mye teamarbeid, og vi er avhengig av god informasjonsflyt på tvers av avdelingene. Dette arbeidet gjøres lettere nå i 2023 enn i 2016. All intern kommunikasjon hos oss foregår stort sett på Teams. De to største kontorene våre i Alta og Vadsø er 450 km med bil unna hverandre. Men pandemien knyttet oss faktisk nærmere hverandre enn noen gang.

Det er selvfølgelig også nødvendig å tilføye at vi er flinkere på å møtes fysisk nå. Sosiale happenings, enten det er en middag med kollegaer, eller en runde «air-hockey» kan ikke erstattes av Teams. Det er en balansegang man må tenke på.

Det er litt forskjellig hva vi gjør på jobb fra dag til dag. En dag jobber vi med store nettverksimplementasjoner, en annen dag har vi serverdrift, eller kanskje designer vi løsninger for kunder. I alt arbeidet vi gjør, har vi alltid cybersikkerhet i bakhodet. Siden februar i fjor har det vært ekstremt fokus på sikkerhet mot cyberkriminalitet og angrep mot norsk infrastruktur. Vi har også vært involvert i dette fordi vi har offentlige kunder.

På jobb har vi en kalender, men det er ikke alltid at det blir som planlagt når vi kommer på jobb. Vi er på farta. Jeg har kontorplass i Vadsø og Alta, men jeg har ikke vært på kontoret en hel uke siden oktober i fjor. Vi er i Oslo, Bergen, Trondheim, Alta og Tromsø for å besøke kundene våre.

Vi har mange møter på teams, men etter korona har det blitt mer fokus på å ha fysiske møter med kunder. Du kan gjøre mye på Teams, men du får ikke den konverseringen som du har når man møtes fysisk og praten bare flyter.

Med store kunder har vi kvartalsmøter hvor vi orienterer dem om hva vi har gjort, og de forteller om behovene deres fremover. Det kan handle om utstyr, men det kan også være evalueringer av pålegg fra myndighetene som enkelte kunder må gjøre. Vi må ta stilling til det, gi råd om hvordan vi vil løse det og gjøre det kostnyttig for kundene våre.

Vi kan ikke bare kjøpe inn ting og se hvordan det går, vi må forsvare innkjøpene vi gjør. Enkelte kunder er kostnadssensitive, så man må ta individuelle hensyn når vi gjør investeringer på vegne av kunder.

Som IT-konsulenter er vi også rådgivere for bedrifter. For eksempel gir vi råd om hva bedriften må gjøre for å sikre seg mot konkrete ting, eller foreslå funksjonalitet som gjør hverdagen deres enklere. Ofte ser vi ting som ikke kundene selv vet om. Det blir jo sånn når vi har en kompetanse de ikke har, så vi må jo gi de anbefalingene vi ønsker å gi dem, på lik linje som at en byggingeniør anbefaler utbedring av huset du bor i.

Hva kreves for å kunne jobbe som IT-konsulent?

– Vi har rom for alle. Vi har ansatte med fagbrev fra videregående, ansatte med fagskole og bachelor- og masterstudier. Jeg har selv en bachelorgrad fra NTNU i Trondheim i informatikk. Det som var temaet på skolen i 2016 er ikke lenger relevant. Du får et grunnlag på skolen, men du må sørge for at du er oppdatert på det som skjer i det sekundet vitnemålet ligger i hånda.

Man sier at medisinfaget utvikler seg ganske fort, men slik er det også i teknologibransjen. Skolene klarer ikke å oppdatere seg like fort som bransjen.

Da jeg studerte var alle de store IT-leverandørene veldig flinke å være på skolen og fortelle oss om det de jobber med. Microsoft, Atea, Sopra Steria, Norsk helsenett og TietoEvry snakket ikke bare om ting de holdt på med akkurat da, men også om det de anså som fremtiden. Så for eksempel allerede i 2016 snakket de om kunstig intelligens og maskinlæring. NTNU var flinke til å koble på de ressursene inn i utdanningsløpet.

Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger er de beste plassene i Norge å studere teknologi på, fordi de har et fagmiljø som du ikke finner så veldig mange andre plasser. Der har du blant annet Norsk helsenett, Microsoft, ATEA, Sopra Steria, og de kan bidra inn i utdanningsløpet og valgene rundt fagretning ved endt utdanning. I tillegg kan man få tilbud om trainee-stilling under utdanningen.

Man kan også ta fagskole. Det har jeg ikke egen erfaring med, men vi har folk fra fagskole. På samme måte som fra universitetet, gir fagskole deg et grunnlag.

Men det er en forskjell som jeg ser fra perspektivet som leder, som jeg har vært i noen måneder. Den forskjellen er at folk med universitetsbakgrunn, spesielt mastergrad, er mer vant til å jobbe selvstendig med sitt eget prosjekt og egen oppgave. Det er en fordel i mine øyne.

I denne bransjen er ikke utdanning alt. Hvis du brenner for faget og viser interesse, så kommer du langt. Mange IT-selskaper er veldig interesserte å bruke ressurser på å utvikle medarbeidernes kompetanse. Du får lønn for å utvikle deg på de tingene som bedriften har behov for. Det har egentlig ikke noe å si om du har master eller fagskole, du må oppdatere deg like mye, være like interessert i faget og like å utfordre deg selv.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for folk som er veldig interessert i teknologi og utviklingen av teknologien. Jeg hadde en kompisgjeng som er interessert i det samme. Vi skrudde på maskiner, satte dem sammen igjen, og suksessraten var ikke alltid like høy, og det ble en del feilsøking. Sånn får du en forståelse av hvordan ting fungerer. Om du drifter en fiberring i Finnmark, som vi gjør, eller om det er pc-en din hjemme, det er egentlig samme konseptet. Hvis det virker spennende for deg, så kan denne jobben passe deg godt.

Å bli IT-konsulent passer ikke for «samlebåndsansatte» som vil gjøre det samme hver dag. Hos oss er lysten på videreutvikling og forskningsarbeid for å løse ulike problemstillinger dagligdags.

Jeg må bare si at det er veldig fokus på at man ikke skal jobbe hele døgnet. Men det er sånn at hvis jeg plages med noe eller grubler på en løsning jeg ikke finner ut av før jeg drar hjem, så skifter jeg til løpeklær og er borte en time eller to. Når jeg kommer hjem, så har jeg stort sett en løsning på problemet.

Hva liker du best med å være IT-konsulent?

– Det beste er varierte arbeidsdager og det at vi får lov til å være med på så mye, for eksempel skal vi til Barcelona på tur med våre samarbeidspartnere i oktober.

Hos oss får jeg lov å utvikle meg på det jeg vil. Hvis jeg har lyst til å prøve noe nytt, så kjøper vi det, og så prøver vi det ut. Selvfølgelig er det en kost/nytte-analyse bak dette, men som oftest er det en fornuftig investering. Fordi både hos oss og andre IT-selskaper er det penger for utvikling.

Etter endt studie var målet fra barndommen min oppnådd. Men i en alder av 23 år kunne jeg sette meg nye mål, fordi i denne bransjen får man muligheter til det. Her får du gjøre hva du vil, men det kommer også an på hvilken person du er.

Du kan jobbe alene eller i team og være utrolig god på det du holder på med. Men dersom du skal være med på å dra lasset fremover, må du tørre å gå opp veien for andre også. Det er vel en av grunnene til at jeg ble leder for vår tekniske avdeling. Man må tørre å slå i bordet, si hva vi bør gjøre og ha integritet til å bli hørt. Så det er litt av min utvikling.

Hva liker du minst?

– Det er mange stressende situasjoner, og til tider er det veldig mye å gjøre. Vi har mange prosjekter som jeg har vært involvert i, hvor vi har frister å forholde oss til.

Det er ikke alltid at ting går som planlagt. For eksempel måtte vi nettopp komme til en kunde kl. 03.30 på morgenen, fordi en del ting var nede. Når man har vært på jobb 16 timer og fortsatt plages, er det ikke så artig. Men sånne situasjoner er ikke noe spesielt for IT-bransjen, det gjelder hvis man jobber med driftskritiske ting og liknende. Hvis ting ikke fungerer, så må du stå på.

Når det kommer til tider med mange ting som skjer og mye stress, plugger jeg musikk i ørene og drar på joggetur. Det er måten min for å få pulsen ned og lufte hodet.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Det er veldig mange muligheter og retninger innenfor teknologibransjen. Du kan jobbe med programmering og utvikling av informasjonsteknologi. Du kan også jobbe som nettverksingeniør og driftsingeniør, som holder på med servere og infrastruktur.

Hvis du jobber med support, hjelper du for eksempel brukere med å starte Word-programmet. Du kan også jobbe i Telenor eller hos oss og sørge for at internett fungerer.

Det er også mulig å jobbe i Forsvaret eller Cyberforsvaret. De ansetter veldig mange som kun jobber med sikkerhet og sikkerhetsarbeid, og forsvarer norsk infrastruktur. Oppdrettsnæringen satser også mer enn noen gang på teknologisk utvikling. Man kan også jobbe i finansnæringen, med logistikk også videre. Alle bransjer trenger en teknolog.

Hva tjener en IT-konsulent?

– Hos oss ligger lønningen på alt fra kr 530 000 og opp, de best betalte konsulentene ligger på rundt en million. Det er ganske stort strekk, men mulighetene til å jobbe seg oppover i stigen er lik for alle. Som oftest begynner en nyutdannet som IT-konsulent, etter hvert blir de senior IT-konsulent, og senere kan man spesialiseres til for eksempel nettverksingeniør.

Hvordan er sjansene for å få jobb som IT-konsulent?

Det er bankers. I 2016 da jeg fikk jobb, var det stor nedgang i oljebransjen, og mange sivilingeniører var permitterte, blant dem også en god del IT-folk. Men det var ingen problem å få seg jobb som IT-konsulent. Jeg fikk arbeidskontrakt hos ElTele til jul, før jeg begynte på siste semester. Da var de store IT-selskapene allerede på skolen og tilbydde arbeidskontrakter, fordi det er så viktig å rekruttere tidlig. Hvis du bare kommer med riktig innstilling, så kommer du veldig langt i bransjen.