Interaksjonsdesigner

Hvorfor valgte du å bli interaksjonsdesigner? 

– Jeg valgte å bli interaksjonsdesigner fordi jeg alltid har vært sykt glad i ting som media, hvordan psykologiske faktorer påvirker oss, og hvordan det kan få oss til å føle forskjellige ting. Derfor valgte jeg å ta en bachelor i medievitenskap ved NTNU. Det var veldig spennende, men jeg kjente at jeg manglet litt det praktiske aspektet. 

I starten av studiet visste jeg egentlig ikke hva jeg ville jobbe med. Men jeg visste at jeg hadde lyst til å bruke de kunstneriske ferdighetene mine. Så da endte jeg opp med å ta et breddeår i design ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor jeg fant fagene app og web design, og ble forelsket. Fra det øyeblikket visste jeg sikkert at dette var det jeg hadde lyst til å jobbe med videre. 

Etter fullført bachelor (med design som breddeår) tok jeg enda et årsstudium i design ved USN, etterfulgt av UX-design på fagskolen Noroff. Sistnevnte tok jeg fordi jeg ville fordype meg enda mer i interaksjonsdesign/UX. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber hos DIPS, som er et programvareselskap som lager pasientjournalsystem for spesialisthelsetjenesten, altså sykehus. 

Jobben min går ut på å designe løsninger som brukes av helsepersonalet. Det vil si at jeg rett og slett skisserer opp i designprogramvaren vår hvordan løsningene våre skal se ut. Det som jeg ikke gjør, er å kode og utvikle det. Men selvfølgelig samarbeider jeg med utviklere. 

En vanlig arbeidsdag for meg som interaksjonsdesigner kan variere utrolig mye. Jeg kan ha en rolig dag på kontoret, hvor jeg sitter og lager nye designskisser, prototyper, enten alene eller sammen med andre. En annen dag driver jeg og utarbeider innsikt som vi har fått på sykehuset. Jeg kan også forberede meg til workshops eller ha workshops. 

Når vi er i travle perioder, ser en arbeidsdag annerledes ut. Da driver vi mye med brukertesting og intervjuer. Det betyr at vi snakker med brukerne våre, altså de som bruker produktene. Dette involverer ofte at vi reiser rundt omkring i Norge til ulike sykehus for å nå brukerne våre. 

Det skjer også at vi er på hospitering. Vi trenger å sette oss inn i hverdagen til brukerne, som i vårt tilfelle er helsepersonellet. Derfor tar vi på oss uniformer og går rundt på sykehuset for å observere hva brukere gjør i løpet av arbeidsdagen. 

En av fordelene med dette yrket er at verktøyene våre hovedsakelig er digitale. Så jeg kan ta med meg jobben stort sett hvor jeg vil. Derfor jobber jeg veldig mye hjemmefra. Selv om jeg stort sett kan starte når som helst, så lenge jeg overholder kjernetiden, bruker jeg å komme på kontoret og starte på jobb rundt kl. 9 og avslutte kl. 16 – 16.30. 

Som interaksjonsdesigner samarbeider jeg med kollegaer hver eneste dag. Det er ekstremt sjeldent at jeg har en arbeidsdag uten å snakke med enten designere, utviklere eller produktledere. Vi har veldig mye tverrfaglig samarbeid. 

Teamet mitt er spredt mellom Oslo, Tromsø og Bergen, og foreløpig er jeg den eneste som er i Trondheim. Derfor har jeg stort sett alle møter digitalt. 

Hva kreves for å kunne jobbe som interaksjonsdesigner? 

 – Jeg synes at det viktigste er at du er nysgjerrig. Som interaksjonsdesigner må du være nysgjerrig på folk, og vil finne ut hvordan ting fungerer, hvorfor noen ting fungerer, mens andre ikke, og hvordan man kan løse problemer. 

Jeg tror ikke nødvendigvis at man må ha utdanning for å jobbe som interaksjonsdesigner. Det finnes selvlærte folk i bransjen, samt mange som har byttet yrke og som tar med seg mye annen relevant erfaring som kan være attraktiv. Samtidig er det mye lettere å komme inn hvis man har utdanning. I dagens marked spørres det om bachelorgrad eller mastergrad i de fleste stillingsutlysningene.  

Hvis du for eksempel har relevant yrkeserfaring innenfor feltet du ønsker å jobbe som interaksjonsdesigner/UX designer i, og ett år fagskole, kan du være interessant for noen stillinger. 

For eksempel hvis du har jobbet som sykepleier, og tar fagskolen for å bli interaksjonsdesigner, kan du være nyttig for bedrifter som jobber innenfor helsesektoren. Men det er ingen garanti. Du må også passe på at du deltar i frivillige prosjekter, og har en portefølje. Det er viktig at du kan vise frem hva du kan, hvis du ikke har den lange, formelle kompetansen. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for deg som er nysgjerrig og liker å lytte til folk og vil lære mer om dem. Du bør være nysgjerrig på hvorfor og hvordan folk gjør forskjellige ting, og eventuelt hvilke problemer de har, for eksempel med teknologi. Å bli interaksjonsdesigner passer også for deg som liker å skape ting. 

I denne jobben bør man ha en del tålmodighet. Du må generelt snakke med veldig mange folk, både brukere og innad i organisasjonen din. Ting går ikke alltid veldig fort, så det kan være en fordel å være tålmodig. 

 Yrket som interaksjonsdesigner passer nok ikke for deg dersom du misliker å jobbe og samarbeide med mennesker. Jobben innebærer en veldig stor grad av samarbeid og kommunikasjon. Du må forvente å jobbe og snakke med veldig mange mennesker i den tiden som du jobber. 

Hva liker du best med å være interaksjonsdesigner? 

– Det jeg liker best med å være interaksjonsdesigner, er det at man får møte og snakke med så mange mennesker som har helt forskjellige hverdager. Det er så utrolig spennende å lære mer om dem, hvordan de tenker og hva de gjør. Det er også spennende å få informasjon om eventuelle problemer som folk har, for eksempel på grunn av teknologi. 

Det nest beste for meg er at jeg kan ta det som jeg har lært om folk til å lage nye produkter eller forbedre eksisterende produkter, slik at de ikke har disse problemene lengre i hverdagen sin. 

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst, er kanskje at det er vanskelig å balansere designprosesser og brukerinnsikt opp mot et bedriftsbehov, tid og prioriteringer. 

Det hender at man gjennomfører innsikt, som viser ting som ikke fungerer helt optimalt. Så har man veldig lyst til å endre det, men man har verken tid, råd eller kapasitet til å gjøre det. Da kan det hende at man har et produkt som man vet kunne vært bedre, men man kan ikke gjøre noe med det. Det er litt kjipt. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Som interaksjonsdesigner så har man veldig mange muligheter. 

Man kan velge å jobbe innenfor for eksempel produkthus, altså steder som lager programvare som selges enten ut til bedrifter eller til enkeltpersoner. Det finnes også stillinger i byråer som selger for eksempel reklametjenester og markedsføringsmateriell. De fleste slike byråene selger også webdesigntjenester. 

Interaksjonsdesigner kan også jobbe som konsulent. Det betyr at man er ansatt hos noen som leier ut din kompetanse til veldig mange forskjellige bedrifter. Da jobber man ikke nødvendigvis en spesifikk plass over lengre tid, men på forskjellige plasser i Norge, i forskjellige sektorer og med forskjellige produkter. 

Innenfor yrket kan man velge å spesialisere seg innenfor flere ulike ting, som for eksempel visuell design/UI-design, research og mikroanimasjon. 

 Som interaksjonsdesigner er det veldig mye som ligger til rette for at du kan gå over til en annen rolle, som blant annet produktleder, produkteier, UX researcher. Man kan også starte sitt eget selskap.

Hva tjener en interaksjonsdesigner? 

 – Startlønnen for interaksjonsdesignere ligger på cirka 600 000, basert på en studie gjennomført av konsulentbyrået Okse, som heter «Design i Norge». Men det generelle snittet på tvers av design ligger på cirka 760 000 kr, men det inkluderer også de som har veldig mye erfaring. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som interaksjonsdesigner? 

 – I det siste, etter pandemien, har det vært vanskelig å få seg jobb som interaksjonsdesigner. Det var færre ansettelser og en del nedbemanning. Men verden blir stadig mer digital, så vi trenger flere designere, og vi trenger flere som har fokus på brukervennlighet. Jeg selv har tro på at det blir bedre i fremtiden.