Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i design og likt å jobbe med problemløsing og kreative oppgaver. Etter å ha jobbet som utvikler, ble jeg etter hvert mer interessert i interaksjonen mellom menneske og maskin – psykologien bak og tanken om at et grensesnitt er mye mer enn det visuelle. Derfor måtte det bli det.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En typisk dag for meg som "in-house" interaksjonsdesigner i DIPS AS, innebærer at jeg jobber tett med utviklere og andre interaksjonsdesignere, både på konseptstadiet og på enkelte detaljer i den endelige løsningen.

Oppgaver kan være å gjøre research, tilrettelegge workshops, delta på møter, å lage skisser og prototyper, grafisk uttrykk og interaksjoner. Hverdagen endrer seg etter hvor vi er i prosessen med prosjektet. En av mine viktigste oppgaver er å sørge for at vi holder fokus på brukeren sitt behov og å lage gode brukervennlige løsninger. 

I oppstartsfasen av et prosjekt starter jeg gjerne med å gjøre feltarbeid, for å forstå brukeren og hva som er viktig for dem. Det betyr blant annet, at jeg sammen med kollegaene mine drar ut blant brukere for å observere hvordan de jobber eller utfører oppgaver relatert til prosjektet vi jobber på. Jeg synes også at det er veldig nyttig å kombinere observasjoner med intervju av brukere, og stille dem spørsmål for å skape meg et mer helhetlig bilde av mulige utfordringer de måtte ha.

Når jeg har gjennomført observasjoner, intervjuer og kartlegging, må jeg analysere funnene. Dette hjelper meg med å danne et bilde av hva jeg har lært. Det finnes mange metoder som eksempelvis brukerreiser, scenarioer, personas og oppgaveanalyse som er med til å gjøre dette til en spennende og kreativ prosess.

Jeg involverer gjerne kollegaer fra andre fagdisipliner som utviklere, leger, sykepleiere, helsesekretærer, slik at vi får sett funnene i et større perspektiv.

Basert på det jeg har lært og behovene som har blitt identifisert, lager jeg skisser og prototyper for å teste ut konsepter og ideer. Det kan være alt fra en håndtegnet skisse på papir, til interaktive prototyper på PC.

Prototyper som er interaktive bruker jeg til å teste, og få tilbakemeldinger på hvordan konseptet oppleves for brukeren. Løser det problemene som ble identifisert og er løsningen effektiv for brukerne?

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har en bachelor i webutvikling og mediedesign fra Danmark, samt en mastergrad i interaction design fra NTNU Gjøvik. Interaksjonsdesign finnes i dag som bachelor på for eksempel NTNU.

Det er mange veier inn til yrket som interaksjonsdesigner. Det er blant annet mange som velger industriell design, informatikk eller grafisk design som inngangsport til interaksjonsdesign.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Så lenge man er interessert i å jobbe metodisk og systematisk med problemstillinger som involverer mennesker, teknologi og design, tror jeg interaksjonsdesign kan passe for de fleste. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Dagene byr gjerne på nye spennende utfordringer. Det mange ulike områder man kan spesialisere seg innenfor interaksjonsdesign, dersom man ønsker det.

Som interaksjonsdesigner kan man for eksempel fordype seg i psykologi, teknologi, kritiske systemer og helse. Det er utrolig artig å jobbe tverrfaglig for å løse problemer, møte brukere i felten og ikke minst jobbe for å gjøre hverdagen deres bedre. Jeg lærer nye ting hele tiden.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke mye å mislike, men det kan være nyttig å vite at arbeidsdagen fort kan bli hektisk. Ute på feltarbeid kan miljø, arbeidstid og lignende variere alt etter hvor man drar. 

For eksempel når jeg gjør feltarbeid på sykehus og observerer hvordan sykepleier på sengepost jobber, kan det hende at jeg må møte ved vaktskiftet mellom dag og nattpersonell. Dette kan være nyttig for å få observert hvordan dagen deres starter, og hvilken informasjon som blir overlevert mellom nattevaktene og dagvaktene.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er en fordel om man er nysgjerrig, har lyst til å lære, kan samarbeide, kan sette seg inn i andre sine problemstillinger og vise empati og ikke er minst at man er kreativ.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter innenfor yrket. Som interaksjonsdesigner kan man jobbe på fagapplikasjoner, mobile løsninger, hjemmesider, fysiske produkter, tjenester og forskning.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen starter på et sted mellom 400 000 og 500 000, alt etter hvor i landet man jobber, og om man er fast ansatt eller ikke. Typisk får man lønn etter erfaring, utdanning og om man jobber i privat eller offentlig sektor.

Det er rike muligheter for etterutdanning eller kursing som kan være med å påvirke lønnen i etterkant.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Mitt inntrykk er at det er veldig stor etterspørsel etter interaksjonsdesignere både her i Norge og utlandet. Dersom man ønsker å bytte retning senere er det også gode muligheter for å videreutdanne seg eller spesialisere seg innen feltet.