Interaksjonsdesigner

Øyvind lager digitale læringsverktøy og spill i Kahoot! Som digital designer er man dagens håndverker, sier han.
Portrettbilde av Øyvind Rønning, han har brunt hår og smiler i kamera.
Øyvind Rønning, 32 år
Designer
Kahoot!, Oslo
«Hvis man er nysgjerrig, kreativ og glad i skape ting så har man et godt utgangspunkt for jobben.»
― Øyvind Rønning
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 25.09.2022
«Hvis man er nysgjerrig, kreativ og glad i skape ting så har man et godt utgangspunkt for jobben.»
― Øyvind Rønning
«Det er et veldig internasjonalt yrke. Her i Kahoot! snakker vi bare engelsk. »
― Øyvind Rønning

Hvorfor valgte du å bli interaksjonsdesigner?

– Jeg begynte tidlig å leke med teknologi ved å lage nettsider, ta bilder og filme. Jeg likte å være kreativ, men på datamaskinen. Jeg tenkte "går det an å ha dette som en jobb? Helt supert, det er jo hobbyen min". Jeg tror det er mange designere som jobber med design fordi det er hobbyen deres, de er lidenskapelig opptatt av det.

Image
Interaksjonsdesigner Øyvind viser fram en app han jobber med.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi er fordelt slik at vi jobber på ulike produktteam, som består av én teamleder, designere og utviklere. Teamet mitt møtes hver dag klokken ti, hvor vi tar et halvtimes statusmøte for å snakke om hva vi gjorde i går, hva vi gjør i dag og om det er noe vi trenger hjelp med. Det er det eneste faste møtet vi har hver dag. Ellers så varierer dagen ut ifra hvilke prosjekter jeg jobber med.

Mitt team er ansvarlig for Kahoot!-spillet. Vi er opptatt av selve opplevelsen av spillet, for den som presenterer spillet, og de som deltar.

Hovedmålgruppen vår er lærere. De bruker Kahoot! som et verktøy i klasserommet for å undervise. Vi får mye tilbakemeldinger fra de, og en stor del av jobben vår er å forstå hva de trenger. Hvis de føler at de mangler noe, kan det være starten på et nytt prosjekt for oss.

I starten av et nytt prosjekt handler det om å komme opp med ideer, snakke med brukere og eventuelt diskutere med andre designerne for å høre om de har noen innspill. Man må også se på hva annet som finnes der ute – og enda bedre, hva finnes ikke? Er det et tomrom vi kan fylle på et vis? Det er en kreativ prosess hvor vi finner ut hvordan vi kan løse problemet.

Vi kan arrangere workshops hvor vi bruker noen timer på å tenke ut og skrive ned ideer. Da kan vi hente inn forskjellige personer som vi tror har relevante innspill, som for eksempel de som jobber med salg og support i bedriften. De har nærkontakt med brukerne våre og leser tilbakemeldingene deres. Vi snakker også mye med ledelsen. En del av jobben er å forstå hva brukerne trenger, men vi må også forstå hva bedriften trenger. Det er noen begrensninger vi som bedrift må forholde oss til og noen fokusområder vi må jobbe etter.

Vi jobber også tett med utviklerne, de som programmerer tjenestene våre. De forteller oss hva som er mulig å få til teknisk sett.

Hva kreves for å kunne jobbe som interaksjonsdesigner?

– Det finnes mange ulike utdanninger man kan ta, men jeg tenker en utdanning som kombinerer estetiske fag med teknologi. Man kan studere interaksjonsdesign, produktdesign, UX, industrielt design. Jeg har selv utdannelse innen grafisk design, men det er mer rettet mot markedsføring og trykte medier, som plakater og bøker.

Interaksjonsdesign er mer teknologisk. Flere av de som har hatt praksisplass her har hatt fag som kreativ koding og ingeniørfag.

Det hjelper å ha gode engelskferdigheter. Det er et veldig internasjonalt yrke. Det brukes engelsk i verktøyene, programvaren og tjenestene vi lager. Her i Kahoot! snakker vi bare engelsk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Hvis man er nysgjerrig, kreativ og glad i skape ting så har man et godt utgangspunkt for jobben. Man må like å løse problemer som ofte ikke har et åpenbart svar og som kan ha flere svar. Man blir ofte overrasket som designer.

Selv om man har noen tanker på forhånd om hva som er den beste løsningen, må man være villig til å legge det fra seg hvis det ikke er det brukeren trenger. Du må være åpen for å endre på ting, og ikke låse deg fast.

Å ha en teknologisk forståelse og å være glad i å bruke digitale verktøy er fint. Det kan også være fint å være litt innovativ. Det vi gjør er jo å lage noe nytt, for et lokalsamfunn, en by, eller hele verden. Du bør syntes den prosessen er gøy.

Hva liker du best med å være interaksjonsdesigner? 

– Det morsomste med jobben min er at det er hobbyen min. Jeg jobber med det jeg alltid har gjort, og det jeg ville gjort uansett. Det jeg gjør i Kahoot! føles veldig verdifullt. Vi lager verktøy og spill, og egentlig skaper vi fine opplevelser for mange, i hele verden. Det er veldig meningsfullt sånn sett.

Hva liker du minst?

– Ting som er vanskelig med å være designer er at du hele tiden skal løse problemer. Noen ganger vet man ikke hva problemet er heller. Det handler om å sette seg inn i utfordringer som kan oppstår for brukerne. Den teknologiske biten kan også være vanskelig. Vi samarbeider med utviklere som koder, og de er eksperter på området sitt. Det å forstå seg på tekniske begrensninger kan være vanskelig iblant, men vi jobber tett sammen og er et bra team, så det funker veldig bra.

Image
Øyvind jobber på pc-en sin. Han har headset på.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. De aller fleste jobber med å utvikle digitale produkter og tjenester, men det er også mange som jobber med fysiske produkter og opplevelser. Når man tar kollektivtrafikk og skal kjøpe billett på en maskin, så er det en skjerm man skal trykke på og printe ut billett fra. Det er interaksjonsdesign. Jeg vet om designere som jobber med layouten i butikker, altså å bestemme hvor inngangen skal være og hvor hyllene skal stå, slik at kunden skal gå igjennom butikken på ønsket måte. Digitale designere er dagens håndverker. I dag er kanskje butikkene på nett, i stedet for langs gaten, og det er vi som setter opp den butikken.

Interaksjonsdesign, tjeneste- og servicedesign er alle relativt nye fagfelt. Det er et globalt yrke, og det er fordeler ved det. Man kan få jobber hvor som helst og du kan jobbe med hva som helst. Det er et veldig åpent yrke. Man kan også jobbe som frilanser, det har jeg gjort selv.

Hva kan man forvente i lønn som interaksjonsdesigner?

– Lønnen varierer mye, ut ifra selskap, erfaring, utdannelse og hva man jobber med. Man kan se på Grafill sin siste “Lønnsundersøkelse kreativ bransje” for å se spesifikke tall.

Hvordan er sjansen for å få jobb som interaksjonsdesigner?

– Det er mange arbeidsplasser som søker designere, men det er også mange som er interessert i å jobbe som designer. Hvis du virkelig vil sikre deg en jobb, så må du ta det seriøst. Legger man litt innsats i det, så tror jeg sjansene er store.

Tilhørende utdanninger

Interaksjonsdesign

Interaksjonsdesign, også kalt UX-design (user experience design), handler om å planlegge, designe og lage brukervennlige løsninger for et produkt, system eller tjeneste.

Finn studier
Tjenestedesign

Tjenestedesign, UX-design eller interaksjonsdesign handler om å skape gode brukeropplevelser mellom mennesker og digitale tjenester.

Finn studier