Inspisient

Hvorfor valgte du å bli inspisient?

– Da jeg studerte i Kristiansand til å bli teaterlærer, engasjerte jeg meg i en studentfestival som skulle sette opp en musikal i samarbeid med Agder Teater. Det skulle være studenter i alle roller, inkludert inspisient. Jeg fikk da det fulle ansvaret som en inspisient skal ha, men med tett oppfølging og opplæring av teaterets profesjonelle inspisienter. Jeg opplevde at dette var det jeg ønsket å drive med, og at jobben og jeg passet perfekt for hverandre. Fem år senere dukket muligheten for fast jobb opp, og jeg har aldri sett meg tilbake.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Inspisienten er det koordinerende leddet mellom det kunstneriske, administrative og tekniske under en teaterproduksjon. Som inspisient følger jeg en forestilling fra planleggingsstadiet, gjennom prøvetiden og frem til premiere. Deretter følger jeg forestillingen hver kveld. Jeg gir signal om forestillingsstart, gir signaler til det tekniske crewet og fungerer som en forestillingsleder.

Mine dager kan være ganske forskjellige. I noen perioder jobber jeg ordinær dagtid på kontoret med å planlegge kommende produksjoner. Da utarbeider jeg for eksempel produksjonsplanene, og sørger for at nødvendige ressurser som prøverom er booket. Jeg kopierer opp manus til alle medvirkende og deltar i produksjonsmøter og møter hvor planene for forestillingen legges frem – som scenografi og kostymetegninger. I prøveperioden, som vanligvis varer i åtte uker, kommer jeg som regel en time før skuespillerne for å forberede dagens prøver. Da begynner jeg vanligvis klokken 10.00. En vanlig prøve varer i fem timer, og i slutten av prøveperioden har vi noen langprøver som varer i seks timer. Under prøvene noterer jeg deler av regien, slik som hvor skuespillerne går inn og ut av scenen, samt noterer sceneskift som er når kulisser kommer inn og ut av scenen, eller går opp i taket.

De siste ukene før premiere prøver vi på scenen. Da har jeg tett kontakt med det tekniske teamet, særlig scenemesteren, og sørger for at scenen blir satt i riktig posisjon og at alle sceneskift skjer til rett tid. Jeg forteller scenemester og de andre teknikerne hvilket sceneskift som nærmer seg og hva som skal gjøres i det skiftet, og jeg gir beskjed når skiftet skal utføres. Jeg skriver daglige prøverapporter på slutten av hver prøvedag. Denne blir sendt til alle som er involvert i produksjonen, med oppsummering av hva vi har gjort, bestillinger på nye rekvisitter eller behov for endringer på kostymer og slikt. Jeg lager også ukeplaner, samarbeider med maske- og kostymeverkstedet om nødvendige sminke- og kostymeprøver, og sørger for at alle vet det de trenger å vite til enhver tid.

I forestillingsperioden jobber jeg stort sett på kvelden. Jeg kommer på jobb i god tid før forestillingen for å sørge for at alt er klart til kveldens forestilling, og at alle medvirkende er på plass. Jeg sørger for at alle forberedelser skjer til rett tid, og gir beskjeder til både medvirkende og publikum om hvor lenge det er til forestillingen begynner. Jeg kommuniserer med publikumsvertene, som har ansvar for å få publikum inn i salen, og de lukker dørene på signal fra meg. Deretter gir jeg nødvendig informasjon til publikum før jeg starter forestillingen. Underveis i forestillingen kommuniserer jeg med teknikerne og styrer når det skjer sceneskift. Jeg sitter i en slags boks på sidescenen og følger med på hele forestillingen via monitorer. Jeg passer på at alt går som det skal, at kulisser blir plassert i riktig posisjon og at ingenting blir liggende igjen på scenen, blant annet. Dersom noe går galt under en forestilling, er det inspisienten som avgjør hvordan man løser situasjonen, og om man må stoppe forestillingen, eller om det er mulig å fortsette uten å stoppe. Etter forestillingen skriver jeg forestillingsrapport, som er ganske likt som prøverapporten.

Hva kreves for å kunne jobbe som inspisient?

– Gode lederegenskaper er essensielt når man jobber som inspisient. Jeg kontrollerer det totale bildet av en produksjon, i tett samarbeid med produsenten, og forsøker å se sammenhengene de små og store hendelsene. Dette skjer både fra dag til dag, men også gjennom hele produksjons- og spilleperioden. Jeg forsøker å ligge i forkant, slik at prøvene blir så effektive som mulig. Det er ingen egen inspisientutdannelse i Norge. Mange inspisienter har derfor valgt å ta utdannelse som stage manager i England, mens mange også har annen bakgrunn innen teater- og kulturstudier. Selv er jeg utdannet teaterlærer. Personlige egenskaper er vel så viktig som utdannelse i dette yrket. Du bør ha en forståelse for den kunstneriske prosessen, og være god på å samarbeide med ulike faggrupper, men samtidig kunne jobbe selvstendig. Dersom du skal jobbe med musikal eller opera, vil det også være nyttig å kunne lese noter og partitur.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer nok best for deg som liker å jobbe med kreative prosesser, men samtidig har et strukturert hode. Du må være god på å planlegge og klare å holde hodet kaldt i stressende situasjoner.

Hva liker du best med å være inspisient? 

– Det beste med å være inspisient er at jeg får arbeide med stadig nye prosjekter og nye kunstnere, samt at jeg får prøve meg innenfor mange ulike kunstuttrykk.

Hva liker du minst?

– Når du jobber som inspisient, må du regne med å jobbe når andre har fri, både kvelder og helger. Det betyr at du av og til kanskje går glipp av en venns bursdagsfeiring eller bryllup.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En inspisient jobber med praktisk prosjektledelse, så andre relevante yrker vil kunne være for eksempel prosjektleder eller produsent innenfor ulike kunstneriske uttrykk, turnéplanlegger, eller innenfor film og TV som innspillingsleder. I tillegg er jo mange av oss utdannet som noe annet i bunnen, som for meg er teaterlærer.

Hva tjener man som inspisient?

– Lønnen til en inspisient er tariffbestemt, og ligger mellom 497 000 og 553 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som inspisient?

– Det er ikke så mange faste stillinger som inspisient, men det er av og til ledige stillinger. Mange begynner som vikar eller midlertidig ansatt på prosjekt eller som produksjonsassistent, og av og til kan disse gå over i faste stillinger. I tillegg kan man jobbe frilans for eksempel med spel eller frie grupper.