Industrimekaniker
Hvorfor valgte du å bli industrimekaniker?
– Jeg har alltid likt å skru og reparere ting, å se hvordan de fungerer i praksis. Jeg ville ha et yrke hvor jeg kunne jobbe praktisk.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Dagen starter med et møte, der vi får dagens arbeidsordre på en iPad. Så drar vi for eksempel ut på befaring, for å se på jobben vi skal gjøre og planlegge hvordan vi skal utføre oppdraget.
Jobbene vi gjør løses ofte ved å sveise, dreie og frese. Enkelt forklart, så lager vi ting. Et eksempel på en ting vi nettopp har laget, er en ekstra sikring for kumlokk. Dette er for at det ikke skal være mulig for uvelkomne å åpne opp kumlokket og gå ned. Noen ganger tegner vi opp tingen vi skal lage på et millimeterark, for å få korrekte mål på tingen.
Vi reparerer også ting. I dag har jeg reparert noen dører som hadde gått ut av festene sine. Det har regnet så mye i det siste at det har blitt overtrykk i vannrørene. Det har ført til at noen dører falt ut av festet.
Vi industrimekanikere på teknisk avdeling hjelper alle de andre avdelingene når de trenger noe. Vi har rørleggere her, og hvis de er ute å graver ned rør, så kan de kanskje trenge ekstra sikringer. Da ringer de til oss også kommer vi og hjelper de.
En dag kan vi være nede i kloakksystemet, en annen dag jobber vi med rør for drikkevann. Det er et variert arbeid, vi gjør mye forskjellig, men det handler mye om sikringsarbeid. De tingene vi lager bidrar til at noen andre kan utføre en jobb. Vi er en liten del av et større produksjonssystem, det er som et stort tannhjul. Vann og avløp er en viktig del av infrastrukturen til et land. Helt overordnet bidrar jeg til at Oslo kommune kan drikke rent vann fra springen og trekke ned på toalettet.
Hva kreves for å kunne jobbe som industrimekaniker?
– Man må ha et fagbrev som industrimekaniker. Det får man ved å gå to år på TIP på videregående og så være lærling i to år.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man må være løsningsorientert. Det er mange ulike oppdrag, og man må være flink til å finne gode og kreative løsninger som fungerer i praksis. Man må ha en mekanisk interesse, like å skru og like å jobbe fysisk.
Jeg tror også det er en fordel å kunne se det store bildet. Å forstå at den jobben man gjør bidrar til at andre kan gjøre jobben sin, slik at man ikke bare produserer noe uten å helt skjønne hvorfor. Man bør også ha en teknisk interesse da vi bruker mange maskiner, og det vil sikkert bli enda flere mer tiden.
Dette er et fysisk krevende yrke. Det er tunge løft og vi klatrer opp og ned kummer. Man bør være i grei form. Hvis man jobber her i Oslo kommune med vann- og avløpsetaten, så må man også ha sikkerhetsklarering. Det vil si at man må ha plettfri vandel. Man trenger ikke å være sikkerhetsklarert i alle industrimekanikerjobber, men man kan trenge det i noen.
Hva liker du best med å være industrimekaniker?
– Man produserer ting og det vi produserer har stor variasjon. Vi har en ganske fri arbeidshverdag. Vi i vann- og avløpsetaten står ikke overfor et produksjonspress, som jeg tror andre industrimekanikere i for eksempel matindustrien gjør.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det kan være vanskelig å nå det vi skal fikse av og til. Vi jobber mye i høyden og i trange rom.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Noen kan tenke at industrimekanikere gjør mest samlebåndsproduksjon. Samlebåndsproduksjon kan være å styre en høyteknologisk maskin som fører brusflasker fremover på et belte, fyller flaskene med brus, setter på kork, limer på etiketter og lignende. Slike jobber kan man ha, men det er mange flere muligheter enn det. Man kan jobbe med våpenproduksjon, eller i et skipsverft å lage motorer og propeller.
Hva kan man forvente i lønn som industrimekaniker?
Jeg tror en plass mellom 450 000–650 000 kroner i året er vanlig. Det er veldig variabelt fra bedrift til bedrift, og avhengig av hvor lang arbeidserfaring du har.
Hvordan er sjansene for å få jobb som industrimekaniker?
– Sjansene for å få jobb er gode, vi trengs overalt. Folk begynner å bli litt eldre i yrket, og vi trenger unge. Norge har begynt å ta inn arbeidskraft fra andre land, både fordi de er billigere, men også fordi vi trenger flere industrimekanikere. Det er ikke så mange som tar yrkesfaglig utdannelse lenger. Mange vil bli ingeniører, men ikke alle er laget for det.
