Industrimaler

Hvorfor valgte du å bli industrimaler?

− Det er litt tilfeldig at jeg endte opp som industrimaler. Opprinnelig var planen å bli billakkerer. Men da jeg ikke kom inn på riktig linje på videregående, gikk jeg denne retningen i stedet. Jeg synes det var moro å pusse opp rustne deler, og syntes det var interessant å se hvordan prosessen foregikk.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som industrimaler i Bilfinger kan jeg bli utleid til ulike steder. Akkurat nå jobber jeg offshore i Nordsjøen og jobber to uker på plattform for så å ha fri i fire uker. Det er uvisst hvor lenge jeg skal jobbe akkurat her – det kan være måneder eller år. Jeg kan bli plassert andre steder også, for eksempel på oljefartøy. Det er også mulig at jeg blir plassert på et verft på land. I tilfelle vil arbeidstiden min endre seg. Da vil jeg også jobbe to uker i strekk, men ha fri i tre uker. 

Når jeg er på plattformen, jobber jeg 12 timer hver dag, fra klokka 07.00-19.00. Vi har regelmessige pauser underveis. Den lengste pausen er på en time fra klokka 12.00. 

Dagen starter som regel med at formannen gir meg dagens arbeidsoppgaver. Oppgavene kan ta alt fra noen timer til hele dagen. Innimellom må man snu seg rundt og gjøre andre ting, for det kan være at en oppgave ikke kan gjøres på grunn av dårlig vær. 

Jobben min som industrimaler går ut på å beskytte metall og andre overflater mot rust. Oppgavene er i hovedsak todelte. Først må man gjøre et område klart for maling, og det gjøres ved hjelp av sandblåsing. Det foregår ved at man blåser luft blandet med sand mot overflaten som skal males. Deretter skal det samme området males.

Før man kan begynne, er det mange forberedelser. Vi har på oss hjelm, dress og hansker. Som regel jobber vi fra stillas, og det settes opp med presenning rundt. Etter sandblåsingen må alt støv fjernes, enten med kost, støvsuger eller trykkluft.

Når vi skal male, bruker vi helmaske med gassfilter og maledress. Offshore brukes det som oftest pensel og rulle for å påføre malingen, mens på land bruker vi gjerne sprøytemaling – der er det ofte større flater som skal dekkes. Malingspåføring består vanligvis av et trelags malingssystem som består av grunning, mellomstrøk og toppstrøk.

Sandblåsingen må kontrolleres og tilfredsstille bestemte krav til renhet og ruhet før vi kan begynne å male. Når dette er gjort, påfører vi første strøk med maling som skal ha en bestemt tykkelse. Dette er også noe som må godkjennes før vi kan legge på neste lag. Det er inspektører som godkjenner dette. Kravene er strenge fordi arbeidet skal holde i alt fra 5 til 20 år.

I Nordsjøen jobber vi så å si aldri alene – det har med sikkerhet å gjøre. Vi pleier å være mellom to til fire personer som jobber sammen om et prosjekt. Vi har mange uformelle møter underveis, både med formannen og med de jeg jobber med. Det dreier seg om hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres. 

Hva kreves for å kunne jobbe som industrimaler?

− Man kan jobbe med dette yrket uten fagbrev, men det er en fordel med formell kompetanse. For å få fagbrevet som industrimaler, må man ta bygg og anleggsteknikk på vg1, og deretter overflateteknikk på vg2. Så er det to år lærlingtid.

Selv har jeg ikke fagbrev som industrimaler, men som industriell overflatebehandler. Det er et veldig nært beslektet yrke, og det er vanlig at folk med disse fagbrevene veksler mellom disse to yrkene. Jeg ble ansatt som industrimaler her jeg jobber nå. 

Jeg gikk på Haugaland videregående skole i Haugesund. På vg1 gikk jeg på det som nå heter teknologi- og industrifag, og på vg2 gikk jeg på industriteknologi. Så fulgte to års lærlingtid før jeg fikk fagbrevet. 

For å få jobbe i Nordsjøen måtte jeg få helseattest og ta et offshorekurs. Mye av kurset dreier seg om sikkerhet – hva man skal gjøre i ulike kritiske situasjoner. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Jobben kan være utfordrende, og du må være både kreativ og løsningsorientert. Ofte havner du i situasjoner der det er trangt om plassen, og da gjelder det å finne gode løsninger. Som regel får vi være med og komme med forslag til hvordan ting kan løses. I tillegg er det viktig å være nøyaktig og ha et godt øye for kvalitet i arbeidet. 

Du må også tåle å bli skitten. Hvis målet ditt er å ha en ren og pen kontorjobb, passer ikke dette yrket for deg. 

Hva liker du best med å være industrimaler?

− Det beste er å starte med noe som har stått lenge og ikke ser bra ut, og så få det til å se nytt ut igjen. Det er givende å se resultatet og vite at du har gjort en god jobb.

Jeg synes også det er kjekt å vite at arbeidet mitt bidrar til å holde en så stor operasjon som en oljeplattform i gang.

Hva liker du minst?

− Jeg er ikke så glad i å bli så skitten. I tillegg liker jeg ikke å jobbe der det er trangt og vanskelig å komme til. 

Det er ikke alle oppgaver som er like uproblematiske. Men formennene er flinke til å fordele arbeidet og bytte på oppgavene slik at det blir god variasjon.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes gode karrieremuligheter. En mulighet er å bli FROSIO-inspektør, som er en person som kontrollerer at arbeidet utføres i henhold til gjeldende forskrifter. For å bli inspektør må man gjennom et intensivt og krevende kurs som varer i to uker. Kurset er kostbart, men det er mulig å få det finansiert gjennom arbeidsgiver. Det er også mulig å ta steget videre til stillinger som formann eller avdelingsleder.

Hva tjener en industrimaler?

− Grunnlønnen ligger på rundt 500 000 kroner. Men med tillegg for arbeid offshore kan lønnen komme opp i 650 000 til 750 000 kroner. På på land kan man også tjene mer gjennom tillegg og overtid. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som industrimaler?

− Mitt inntrykk er at det er gode jobbmuligheter som industrimaler, og at behovet for fagfolk er stort over hele landet. Hvis du er engasjert og motivert, har du spesielt gode sjanser.