Hydrolog

Hvorfor valgte du å bli hydrolog?

– Veien har blitt til mens jeg har gått den. Jeg begynte å studere fysikk og hadde veldig lyst til å dra til Svalbard. Muligheten for å gjøre det var via å studere isbrekurs og metrologi. Da jeg kom tilbake til Oslo, jobbet jeg videre med isbreer og brukte klimamodeller til å se hvordan det gikk med isbreene på Svalbard. Det ble inngangen til å jobbe med hydrologi videre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi gjør ganske mange forskjellige ting. En ting er å følge med på at de prognosene vi gjør fungerer. Så jobber vi med å utvikle de samme tilsigsmodellene, både at de fungerer operativt hele veien og jobbe med utvikling av dem. 

Vi bistår med vannhåndtering. Vi har jo et stort system som passer på at vannet renner riktig, så vi passer på hvordan vi forvalter vannet. Det er viktig at vi overholder konsesjoner og sånne ting.

En annen arbeidsoppgave er å bistå i flomhendelser. Vi hjelper også til når vannet i dammene må tappes for rehabilitering av dammen. Da hjelper jeg til med hvordan vannet skal håndteres og hvor vi skal gjøre av det under rehabiliteringen.

Det er en variasjon mellom langvarig utviklingsarbeid og daglig drift, i form av daglig optimalisering av vannkraftporteføljen vår. Så har vi analyser i forbindelser med flom og prosjekter når det er nødvendig. Jeg er også litt ute i felt, men jeg skulle gjerne vært enda mer i felt og samlet inn data.

Hva kreves for å kunne jobbe som hydrolog?

– Jeg startet med en bachelor i fysikk og så tok jeg en master i geofag. Det er jo en egen utdanningsvei som heter hydrologi, men det er ikke noe i veien for å gå andre veier. Det å være god i programmering, matematikk og statistikk er viktig.

Du trenger gode matematikk- og statistikkferdigheter. Det er en tung realfagskompetanse, både når du jobber i felt og som såkalt skrivebordshydrolog.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Hvis du er felthydrolog må du være glad i å dra ut på tur, mekke litt på værstasjon og være litt fingernem. Du må være glad i tall og å ha orden i tallene.

Det er jo litt nerdete, så hvis du ikke har interessen så passer det nok ikke for deg.

Hva liker du best med å være hydrolog?

– Jeg synes det er gøy å skrive koder, programmere og lage ting som fungerer. Jobben vår i et vannkraftselskap er jo å få mest mulig ut av vannkraften vi har her. Det handler om å forvalte vannet best mulig, da må du mene noe om hva strømprisen kommer til å bli framover, og vite hvor mye vann du har og tror du kommer til å få. Det synes jeg er givende i seg selv å jobbe med, det er enorme verdier vi forvalter.

Hva liker du minst?

– Det er når det er krøll i datainnsamling som skaper trøbbel i modellene.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Det er et åpent felt, så det er mange muligheter. Noen jobber bare med flom, noen med klimatilpasning og noen med vannressurser i fattige land. Det er veldig bredt. Du kan jo sikkert få lederstillinger etter hvert, men det er nok ikke bare hydrologikompetansen som gjør deg skikket.

Hva tjener en hydrolog?

– Gjennomsnittet ligger på rundt 1.200.000 kroner i året, men det er nok ikke å forvente når man er nyutdannet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som hydrolog?

– Jeg tror det er gode sjanser for å få jobb, siden det er så mange forskjellige muligheter.