Hydrolog Ingri Dymbe Birkeland jobber om konsulent i Bergen.

YrkesintervjuHydrolog favoritt ikon

Læren om vann som ressurs og problem angår alle. Ingri bidrar med noe konkret i samfunnsutviklingen. – Yrket gir meg mening og er viktig, sier hun.

Ingri Dymbe Birkeland
35 år
Hydrolog
Asplan Viak avdeling Bergen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde ingen klar tanke på å bli hydrolog. Jeg var interessert i både samfunnsfag og realfag, og fant ut at å jobbe med vann kunne tilfredsstille begge disse interessene. Jeg er glad i naturen og blir fascinert av naturens prosesser og for å kunne jobbe med det konkret, valgte jeg å bli hydrolog. Hydrologi er læren om vannets kretsløp, og siden vann er en essensiell del av alt liv, gir denne kunnskapen meg en praktisk forståelse av naturen. Det å jobbe med et element som alle er avhengig av, som både er en ressurs og kan være et problem for mennesker, gir jobben min stor mening. 

bilde_idb-jobb.jpg

 Ingri Dymbe Birkeland på kontoret til Aslak Viak i Bergen. Hun sitter foran to dataskjermer ved pulten sin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i dag som konsulent i Asplan Viak. Tidligere jobbet jeg i et kraftselskap, der jeg blant annet gjorde mye feltarbeid, slik som vannføring- og snømålinger. Begge stillingene er typiske for en hydrolog, men har forskjellig innhold. Jeg jobber nå med flomanalyser, som vil si å regne på om hus, bygninger og veier ligger trygt under en stor flom. Jeg regner også på om demninger tåler store flommer som kan komme.

Det er interessant å jobbe i Bergen – selve regnbyen – som hydrolog. Det er mye vann her, og det er et økende fokus på vann. Flom kan komme av at elvene blir så store at vannet renner over elvebredden og innover på land. Flom kan også komme av styrtregn, der vannet ikke klarer å trenge ned i bakken og det renner heller oppå bakken. Dette skjer særlig i byområder med mye hus og veier, der det ikke er så mye natur som kan ta imot vannet. Det forventes at disse flomproblemene vil blir større med klimaendringene fordi det trolig vil bli mer regn. Vi jobber derfor mye med å se på hvordan man kan unngå skader fra flom i fremtiden, ved å bruke ulike prognoser for klimaendringer.

Konkret så kommer kundene til oss med et problem eller oppgave som de ønsker hjelp til. Kundene er ofte kommuner, Veivesenet, kraftselskaper og boligutbyggere. De ønsker å finne ut hvordan de kan de skal plassere veiene og husene for at de skal være trygge for en flom.

I arbeidsdagen jobber jeg både alene og tverrfaglig. I noen prosjekter sitter jeg alene. Dette er gjerne mindre prosjekter som ikke varer så lenge. Det kjekkeste er å få jobbe tverrfaglig med andre yrker; innen hydrologi jobber en gjerne sammen med vegingeniører, byplanleggere, landskapsarkitekter og arkitekter.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg gikk på NTNU, på ingeniørstudiet for Bygg- og miljøteknikk. Det er et femårig masterstudium. Etter tre år velger du en fordypning, der jeg valgte Vann- og miljøteknikk. Dette gav meg en mastergrad innen vann- og miljøteknikk.

Det er mange muligheter til å bli hydrolog, og dette er en av mulighetene. Ved å studere hydrologi via ingeniørstudier får man nok en mer teknisk tilnærming til faget.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Yrket kan i stor grad tilpasses alle. I min tidligere jobb var jeg mye ute i feltet, men nå har jeg mer kontorarbeid. Sitter du for eksempel i rullestol, kan du jobbe med analyser.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at jeg jobber konkret med naturen. Hydrologifaget er komplekst, men også veldig forståelig siden du ser vann rundt deg hele tiden og dermed får en praktisk forståelse av det. Jeg liker også å vite at jeg jobber med et element som alle trenger og har glede av. Vann er noe som angår alle, både enkeltmennesker og store byer.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan til tider være hektisk og mange detaljer som skal på plass. Jeg savner innimellom å være gjøre feltarbeid og ikke bare jobbe på kontoret.

p3160034.jpg

Bilde av en demning i et delvis snødekket landskap, der det renner vann ned vassdraget.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være naturinteressert, nysgjerrig og ha analytiske egenskaper. Det er også en fordel å være glad i tall og være nysgjerrig på problemløsninger.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i kraftselskaper, der en hydrolog som regel jobber med planlegging av med vannkraftproduksjon. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er også en stor arbeidsgiver for personer med hydrologi-kompetanse. Der jobber en med feltarbeid, dataanalyse og forskning. Man kan også jobbe med drikkevann, både med tanke på beregning av riktig kvalitet og mengde vann til for eksempel en by. Dersom en også har studert vann- og avløpsteknikk er det for eksempel mulig å jobbe internasjonalt med drikkevann og avløpsproblemer i utviklingsland. En hydrolog kan jobbe med de fleste aspekter innen vannproblematikk.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som nyutdannet for 10 år siden tjente jeg kr 580 000 i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et økende fokus på flom og overvann, og jeg tror derfor jobbmulighetene er veldig gode.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Hydrologifaget er komplekst, men også veldig forståelig siden du ser vann rundt deg hele tiden.
    • Det er interessant å jobbe som hydrolog i selve regnbyen Bergen.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser