Hydrolog
Hvorfor valgte du å bli hydrolog?
– Jeg hadde geofag på videregående og syntes det var veldig spennende. Jeg var spesielt nysgjerrig på prosessene som påvirker og former landskapet, som været og klimaendringer. Jeg ville lære mye mer.
Jeg bestemte meg for å studere geofag og begynte utdanningen i Arizona. I tillegg til geologi- og meteorologifag, studerte jeg blant annet fossiler i Sonoraørkenen, en av de varmeste og største i ørkenene i verden. Det økte lysten til å lære mer om naturvitenskap og jeg startet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Der fant jeg veien til hydrologi og skrev masteroppgave om hydrologisk modellering.
En hydrologisk modell er et sett av matematiske ligninger som beregner hvordan meteorologiske prosesser og landjordas egenskaper påvirker vannets oppførsel. Nå jobber jeg i varslingstjenesten for flom og jordskredfare i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er perfekt. Jeg dyrker både egne interesser og har en jobb med stor nytte for samfunnet.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har en kombinert stilling som innebærer drift og videreutvikling av flomvarslingstjenesten, og flomvarsling. Flomvaktarbeidet er turnusarbeid. Vi er alltid to på vakt som har ansvaret for å vurdere flomfare i hele landet for dagen i dag og to dager framover. Dagen starter med en brifing med Meteorologisk institutt, hvor vi får informasjon om nedbør, temperatur og andre værforhold som kan ha betydning for faren for flom.
Vi vurderer den hydrologiske tilstanden i landet og bruker hydrologiske modeller til å beregne hvor mye vann det ventes i elvene og om det kan bli flom. Basert på dette, vurderer vi om det er grunnlag for å sende farevarsel. Er det fare, sender vi ut varsel som publiseres på varsom.no. Vi har fire nivåer på varslingen – fra ingen fare til stor fare. Rødt nivå er en ekstremsituasjon og det skjer kanskje en til to ganger i året.
Etter at vi har publisert varselet må vi holde tunga rett i munnen. Vi må få budskapet ut og samtidig følge tett med på hvordan situasjonen utvikler seg og justere farenivået om det er behov. Et rødt varsel betyr en veldig travel dag på jobb.
Det vi vet er at været blir stadig mer ekstremt grunnet klimaendringene. Det er et stort ansvar å varsle flom. Det er ulike flommer. Vårflom ved snøsmelting er forventet og kommer hvert år. Høst-, sommer- og vinterflom skyldes mye regn på kort tid, noen ganger kombinert med snøsmelting, og kan skje i alle årets måneder.
Når jeg ikke har flomvakt, er mine hovedoppgaver knyttet til drift og videreutvikling av flomvarslingen. Det er en kombinasjon av både administrative og faglige oppgaver. Akkurat nå er jeg en av flere i et spennende prosjekt hvor vi videreutvikler verktøy og metoder for å varsle flom i Norge. Prosjektet heter FlomRisk. Vi samarbeider med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen, Kartverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og har pilotprosjekter i fem norske kommuner.
Jeg er prosjektleder for pilotprosjektet i Voss Herad, en kommune hvor de har mye erfaring med flom. Målet med FlomRisk er mer presise flomvarsler som bedrer samfunnets evne til å håndtere flom og på den måten unngå skade og tap av liv. Vi er i startgropen og i høst reiser vi rundt og har oppstartsmøter med kommunene.
Hva kreves for å kunne jobbe som hydrolog?
– Jeg har selv tatt en mastergrad i miljø og naturressurser, limnologi og vannressurser på NMBU.
Det er flere veier å gå for å bli hydrolog. Geofag, hydrologi, meteorologi, naturgeografi eller andre naturvitenskapelige studieretninger kan gi tittelen hydrolog. En viss interesse for matematikk, analyser og beregninger er en fordel. En interesse for hydrologi og et ønske om å forstå prosessene i naturen, gjør jobben desto mer spennende.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de nysgjerrige som er interessert i naturkrefter. I min jobb er det viktig å være analytisk og strukturert. Videre er det å kunne ta selvstendige valg, og være god på å samarbeide, nyttige egenskaper.
Mye kan tilrettelegges for ulike typer funksjonsnedsettelser og takhøyden for ulike personligheter er himmelhøy. Om man blir lett stresset i pressede situasjoner kan dette være feil type jobb.
Hva liker du best med å være hydrolog?
– Det som gir en god følelse, er tilbakemeldinger på at et varsel gjorde at kommuner og privatpersoner fikk sjansen til å forberede seg ved å gjøre tiltak før en flom, og dermed redusere skadene.
Hva liker du minst?
– Å varsle feil er ikke gøy.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som hydrolog kan man gjøre mye forskjellig. Hvis du liker å være ute er det mulig å jobbe som felthydrolog og gjøre ulike målinger. Noen jobber mer med databehandling og analyse av hydrologiske data, eller utvikling av hydrologiske modeller. Det er også mange hydrologer som jobber i kraftbransjen, som konsulenter, med forskning og undervisning.
Hva kan man forvente i lønn som hydrolog?
– Det varierer. Som nyutdannet i NVE ligger lønnen fra 510 000 til 540 000 kroner i året. Lønnen vil avhenge av om du jobber privat, kommunalt eller i staten.
Hvordan er sjansene for å få jobb som hydrolog?
– Jeg tror det er gode sjanser. Dette yrket vil ikke forsvinne med det første. Stadig mer ekstremvær gjør at jobben holder seg viktig og relevant.
