Historiker

Hvorfor valgte du å bli historiker?

– Jeg synes historie var et spennende fag på videregående. Jeg har alltid vært interessert i kunnskap. Jeg hadde lyst til å forstå verden, enten det var innenfor naturvitenskapen eller samfunnsvitenskapen. Jeg ønsket lenge å bli biolog, men det ble av ren tilfeldighet mer interessant med samfunn og historie. 

Jeg begynte å jobbe som journalist og deretter som lærer, så jeg har aldri tenkt at jeg ønsket å bli historiker. Men med årene og den interessen jeg hadde for det faget, så ble dette veien. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen er primært fra 08.00-16.00, men vi har fleksitid. Det betyr at vi kan komme litt senere eller gå litt før, så lenge arbeidet blir gjort. 

Det er en veldig variert arbeidshverdag når du jobber på et museum. En arbeidsuke kan inneholde mye forskjellig. En dag kan jeg jobbe med et forskningsprosjekt, hvor jeg sitter fordypet, forsker og jobber med en vitenskapelig artikkel som jeg prøver å få publisert. Andre dager kan jeg sitte og planlegge arrangementer som vi skal ha på museet, det gjelder da tematikk, ulike typer foredrag osv. Jeg sitter også i ulike komiteer for å planlegge program, foredrag og møtevirksomhet. 

Jeg får også ofte inn henvendelser fra folk som har ulike suvenirer, og lurer på om suvenirene er interessante for museet. Vi jobber da med det vi kaller for en samlingsforvaltning. Det betyr at vi ivaretar en samling fordi vi er et museum, som er en del av vår felles kulturhistorie. 

Vi må også jevnlig se om gjenstandene vi har inne på museet er oppdatert til det vi bryr oss om i dagens samfunn. Altså om det er aktuelt og om publikum vil komme og se på disse gjenstandene på et museum. Til slutt jobber vi selvsagt mye med utstillingsvirksomhet inne på museet. 

Denne jobben er alt fra teoretisk en dag til veldig praktisk en annen dag. 

I løpet av en dag kan jeg jobbe med en forskningsartikkel, gå ned i utstillingsarealet hvor vi skal lage en ny utstilling, der kan jeg ende opp med å hamre, bygge og gjøre klart til en type utstilling. Da blir det veldig mye praktisk på slutten av dagen. 

Jeg kan selv bestemme hva som er viktig at blir prioritert i løpet av en dag. Men selvsagt samarbeider jeg mye med de andre kollegaene også, og samkjører med lederen min hva som skal gjøres. 

Hva kreves for å kunne jobbe som historiker?

– Formelt for å kunne kalle seg historiker, så må du ha en mastergrad i historie. Det er en fleksibel utdanning, men få stillinger ute for spesifikt historiker og spesielt på museum. Du må kunne tåle litt usikkerhet, for historikerstillinger utlyses veldig sjeldent, men du kan ofte finne stillinger som lærer som underviser i historie. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg mener det passer for de som er interessert i kunnskap, historie og arbeidsoppgavene du gjør på et museum, mer enn du bryr deg om lønningen. Du må være nysgjerrig, ha et ønske om å lære mer kunnskap og like å se tilbake på fortiden, men også hva som er aktuelt i dagens samfunn. 

Selv om mange av arbeidsoppgavene i denne jobben er praktisk anlagt, så må du like å jobbe foran en skjerm. 

Hva liker du best med å være historiker? 

– Jeg får muligheten til å være kreativ. Hver dag får jeg studert nye perspektiver av historie som jeg kan formidle videre til publikum. Det er jo veldig variert, alt fra dag til dag eller uke til uke, det gjør det gøy å komme på jobb. 

Hva liker du minst?

– Jeg synes det er vanskelig å forklare hva jeg jobber med, og at andre skal forstå hva min hverdag går ut på. Det er jo ikke det mest kjente og vanligste yrket. Vi kunne godt ha tjent litt mer også, men det er valget man gjør at hobbyen og interessen veier tyngre enn lønnen. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Dette er jo først og fremst en allsidig utdanning. De fleste historikere jobber som lærere, noen innenfor politikk, andre jobber på universitetet, og noen er journalister, slik jeg startet. Selv om du kanskje ikke blir historiker først, så kan du bruke utdanningen til mye forskjellig. 

Hva tjener en historiker?

– Lønnen for historikere eller utdanning innenfor humanistiske fag ligger i gjennomsnitt på 638 280 kroner i året. Startlønn er ofte rett i underkant av 600 000 kroner. Med ansiennitet og mer forskning bak deg, kan du jobbe deg opp til rundt 750 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som historiker? 

– Hvis du tar en master i historie er det lett å få jobb som lærer. Men det er vanskelig å få jobb på museum og universitetet, fordi det er så få stillinger.