Havforsker

Hvorfor valgte du å bli havforsker? 

– Jeg vokste opp med å jakte på strandkrabber i fjæra, og jeg sluttet aldri. I fritiden er det båtturer og fisking. Sjøen er en del av identiteten min, det kunne aldri falt meg inn å bo et sted hvor jeg ikke ser sjøen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg har jobbet på Havforskningsinstituttet i over 30 år. De første 15 årene gjorde jeg eksperimenter og forsket på livet under havet. Nå som jeg har blitt eldre, jobber jeg mer på kontor og på møterom. 

Selv om jeg ikke har direkte kontakt med dyrene lenger, er jobben min viktig. Nå formidler jeg forskning til politikere, selskaper og publikum. Mye av tiden min går med til å diskutere og lese forskningen som produseres av de 400–500 forskerne her på instituttet. Jeg jobber som student, men får betalt som en professor.

Hvert fjerde år fornyer regjeringen forvaltningsplanen for de norske havene. Jeg sitter i en tverrfaglig faggruppe med både forskere og forvaltere som diskuterer hva politikerne trenger å vite for å lage forvaltningsplanen. Stortinget forteller oss også hva de vil at vi skal utrede. De siste fire årene er det utredet særlige verdifulle havområder, sårbarhet og nå jobber vi med å foreslå nye indikatorer for å se om miljømålene for hav blir oppnådd.

Arbeidet fram til nå er utgitt i flere store rapporter over havområdene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Vi samlet 60–70 forskere for å klare å gjøre arbeidet med å velge ut særlig verdifulle områder, for eksempel. Vi så på havenes strømmer, temperatur og alle organismene som bor der – alt fra mikroskopiske planteplankton til hval. Vi stiller spørsmål om hvor er dyrene i disse havene, hva er viktig for dem og hvorfor er de her. Jeg deltok i fagdiskusjoner og rydding av informasjon. I etterkant har jeg sett at rapporten har blitt brukt av selskaper innen olje, sjøfart, fiskeri og dyrevern.

Hva kreves for å kunne jobbe som havforsker? 

– Havforsker er ikke en utdannelse, det er et yrke. Det favner bredt flere fagområder – mange utdannelser kan føre deg hit. En havforsker er sjeldent bare én type forsker. Du bør ha interesse for biologi, biokjemi, fysikk og klima, enten noe av dette eller alt sammen. 

Hvis du er mest opptatt av dyr og arter, kan du studere biologi. Er du opptatt av hvorfor dyr gjør som de gjør, kan du studere økologi, som jeg har gjort. Hvis du er mer opptatt av hvordan vannet beveger seg eller om det som du ser er forskjellig fra hva du har sett tidligere, kan du ta en mer matematisk- og statistikkbasert utdanning.

Den mest vanlige utdanningen er dog innen biologi. For å bli forsker må du ha fullført en doktorgrad. Andre hopper av tidligere, med en master- eller bachelorgrad, for å bli ingeniører eller teknikere som støtter opp under havforskernes arbeid.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Havforskerjobben passer for deg som er nysgjerrig, har en god tallforståelse og elsker sjøen – du kan komme til å være mye på sjøen. Er du opptatt av teknologisk utvikling og kunstig intelligens, er det også bra, da dette brukes av dagens forskere. 

De som foretrekker å jobbe alene, kan finne dette yrket utfordrende. Samarbeid er essensielt. Gode språkkunnskaper er også viktig for en forsker. Forskning foregår ofte på engelsk, slik at det kan kommuniseres internasjonalt.

Hva liker du best med å være havforsker? 

– Det beste med å være havforsker er kunnskapen jeg får fra mine dyktige kolleger. Jeg har muligheten til å formidle det jeg lærer til alt fra barnehagebarn til politikere. Jeg setter stor pris på den varierte formidlingsdelen av jobben.

Hva liker du minst? 

– En av de mest frustrerende sidene ved jobben er at vi må følge statens prioriteringer. Det er mange gode spørsmål vi gjerne skulle forsket på. Vi bruker mye tid på å fortelle politikerne hva vi mener er viktig, men av og til blir våre gode råd og informasjon ignorert. Da gjelder det å tenke at politikerne har fått den beste informasjonen til å ta et informert valg. Velger de det motsatte, har de likevel fått klare råd om konsekvenser og følger av ikke å følge våre faglige råd.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Havforskningsinstituttet har avdelinger i Finnmark, Troms, Vestland og Agder. Mange av oss forsker her, men flere har bakgrunn eller erfaring også fra oppdrett, fiskeri eller har jobbet for kommunen eller fylket. 

Man kan også vurdere å jobbe som tekniker eller ingeniør, som støtter forskning gjennom datainnsamling og analyse.

Hva tjener man som havforsker? 

– Det er en vanlig forskerlønn. Du velger ikke dette yrket for pengene sin del, du velger det ut av lidenskap.

Hvordan er sjansene for å få jobb som havforsker? 

– Det er få ledige stillinger. Hvorvidt Havforskningsinstituttet ansetter nye forskere, avhenger delvis av statsbudsjettet og delvis av om det er oppgaver der instituttet selv mangler kompetanse. Akkurat nå er det for lite nyansettelse, delvis på grunn av den økonomiske uroen. Når det er sagt, er det flere havforskere som skal pensjoneres snart, så det vil nok utlyses stillinger med tiden. Norge trenger gode havforskere også i framtiden.