Havbunnsinstallatør

– Jeg synes det er gøy å sitte på kompetanse mange ikke vet så mye om, sier Lena Beate E. Sundfjord.
Portrettbilde av havbunnsinstallatør Lena Beate E. Sundfjord
Lena Beate E. Sundfjord, 29 år
Havbunnsinstallatør
TechnipFMC
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Man må gå to år yrkesfag på videregående og ha to år læretid i bedrift.»
― Lena Beate E. Sundfjord
Intervju:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 17.08.2021
«Man må gå to år yrkesfag på videregående og ha to år læretid i bedrift.»
― Lena Beate E. Sundfjord
«Å ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner vil komme godt med når man skal samarbeide med kollegaer og andre på riggen.»
― Lena Beate E. Sundfjord

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg syntes det virket veldig spennende å jobbe på plattform eller rigg. Ingen andre i klassen skulle gå denne veien, og jeg ville gå en egen vei etter ungdomsskolen. Det var derfor et litt utradisjonelt valg, noe jeg så på som positivt. Foreldre til noen av vennene mine jobbet offshore, og det var vel her jeg ble introdusert for yrket. Samtidig ville jeg velge et yrke hvor jeg kunne forsørge meg selv, og derfor spilte lønn også en rolle i valget mitt.

Image
 Kvinne i arbeidstøy og arbeidshjelm sittende i et maskinførerrom
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som havbunnsinstallatør installerer og vedlikeholder jeg olje- og gassbrønner offshore. Bedriften jeg jobber for leverer alt fra undervannsstrukturen rundt brønnene, selve brønnen med alt det innebærer, og ventiltrær for å styre produksjonen av olje/gass til produksjonsplattformen. Jeg jobber innenfor disiplinen «Wellhead» (brønnhode-installatør) og er med på hele boreprosessen og installerer øverste del av brønnen. Jeg installerer ikke selve rørene som går ned i havbunnen og støtter formasjonene, kun det vi kan se på havbunnen ved hjelp av en ROV (Remotely operated vehicle).

Når man jobber offshore er man ute på arbeid i en «på-periode» før man får en «fri-periode». På riggen jobber vi hovedsakelig i 12-timers skift, som regel fra 07.00 til 19.00 (dagskift) eller fra 19.00 til 07.00 (nattskift). Dagen starter med et morgenmøte om bord på riggen sammen med de andre selskapene om bord. Kunden leder møtet og forteller litt om status i brønnen og plan for kommende skift. Vi og de andre selskapene som jobber om bord gir en kort status på utstyret vårt, når vi er klar for operasjon, og plan for kommende skift. Etter møtet med riggen, er det et morgenmøte med mitt eget selskap og prosjektavdelingen på land. Her gir vi status på fremgangen om bord og om vi eventuelt trenger noe mer utstyr, HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet), personell og annet aktuelt.

Herfra starter arbeidsdagen ute på riggen med klargjøring av utstyr. Det er alt fra å pakke det ut og se over at alt er ok, til trykktesting og funksjonskjøring. Riggen er bygget opp i ulike etasjer. Det kan variere noe, men en har som regel et hoveddekk og det er her utstyret vårt ligger når vi tester og ser over det. Så er det et boretårn og boredekk. På boredekk har de ett «hull i gulvet» som kalles «rotary». Under rotary er det åpent ned til havet, kanskje 40–50 meter i noen tilfeller, og andre ganger er det store, lange rør mellom boredekk og havbunnen som knytter riggen til brønnen som vi kjører utstyret vårt igjennom.

Det er vår oppgave å sørge for at utstyret vårt er klart til vi trenger det i «operasjon», altså når vi skal opp på boredekk og gjøre vårt bidrag til å ferdigstille undervannsbrønnen. Her går mye av jobben min ut på å veilede boredekksarbeidere og driller i hvordan de skal håndtere vårt utstyr. Innimellom er jeg fysisk ute på boredekk og tar siste sjekk eller klargjør noe, og ellers er jeg i «driller-bua» som er der den som kjører utstyr inn og ut av brønnen sitter. Her veileder jeg i henhold til våre prosedyrer. Videre må jeg sende rapporter til land og kunde om fremgang og dokumentere det arbeidet vi gjør gjennom prosedyrer og lese meg opp på disse i forkant av operasjon. Å bygge en brønn er et enormt samarbeid mellom mange forskjellige firmaer. Noen har store roller, noen har små, men de er alle like viktige for å få det ferdige resultatet. Når vår jobb er ferdig, går vi over alt på nytt og noterer oss om noe er skadet under operasjonen før det blir pakket og sendt til land. Da skal det til vedlikehold i et av verkstedene våre.

Vi reiser som regel ut i arbeidslag (crew) på alt fra to til åtte personer. Da har alle på crewet ulike roller og ulike ansvarsområder. Min bedrift er et stort internasjonalt selskap og har oppdrag i mange ulike land. Da kan turene variere og bli lange, men på norsk sektor jobber vi i to, maks tre uker om gangen. Turene mine kan variere alt fra noen dager til full tur. Det kommer an på hva som skjer i operasjonen og man vet ikke alltid hvor lenge man blir ute når man reiser.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må gå to år yrkesfag på videregående og ha to år læretid i bedrift for å bli havbunnsinstallatør. Først ett år TIP (teknologi- og industrifag) eller Elektrofag, før man går ett år Brønnteknikk. Deretter har man to års læretid i verksted. Dette er verksted som tilhører «basen» vår og hvor de overhaler, vedlikeholder og klargjør alt utstyret vårt i forkant av at det blir sendt offshore. Her lærer man funksjon og virkemåte på det utstyret vi leverer, installerer og vedlikeholder.

Det kan være noen offshore-perioder i læretiden, men hovedsakelig foregår den på verksted. Vi har ulike «disipliner» i offshore-gruppen vår. En disiplin er en avdeling som holder på med en bestemt del av brønninstallasjonen, men i læretiden er du innom utstyr som faller under alle sammen. Wellhead, som er installasjon av brønnhode og brønn, Completion som innebærer å klargjøre brønnen for produksjon og Intervention som går mye på vedlikehold. Da bytter de komponenter på brønnen/ventiltreet som er defekt, men de holder også på med en del installasjon. At man er innom alt i læretiden gjør at man får en veldig god innføring i de ulike delene av faget. Når man begynner offshore, kan man spesialisere seg innenfor en eller flere disipliner.

Jeg reiser fast på én disiplin, men også sporadisk på andre disipliner. Man kan jobbe seg opp fra «operatør» til «skiftleder» og til slutt «supervisor» innenfor hver disiplin.

Hvem passer ikke dette yrket for?

For å reise offshore krever det at du har offshore helsesertifikat og sikkerhetskurs. Disse skal oppdateres hvert andre og fjerde år. Sistnevnte innebærer helikoptervelt i basseng og redningsøvelser i sjø. Da kan vannskrekk være utfordrende. For å komme ut på riggen flyr vi helikopter og det er generelt mye flyreiser. Det vil da være krevende om en har flyskrekk eller vegre seg for å reise alene. Jobben krever også at en har omstillingsevne og du må være borte fra familie og venner i lengre perioder av gangen.

Hva liker du best med dette yrket?

Det at yrket er veldig variert. Man har såpass mange muligheter og det blir sjeldent kjedelig på jobb. Samtidig får jeg reise, oppleve mye, og kommet i kontakt med mange nye mennesker. Jeg synes også det er gøy å sitte på kompetanse mange ikke vet så mye om. Det at det er et smalt, ukjent felt for mange, liker jeg. Og så liker jeg fordelene med turnus, at man får mye fritid når man ikke jobber.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er å være borte på store dager som bursdager og høytider. Jeg planlegger ikke arbeidstidene mine selv, og offshore går aktiviteten som før uansett om det er hverdag, helg eller høytid. 

Image
To personer i arbeidsdress og hjelm jobber på boredekk med et stort rør som står opp av gulvet
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det vil være en fordel om man er litt sosial. Hver tur man reiser offshore, reiser man kanskje på nye innretninger. Å komme i kontakt med nye mennesker man skal jobbe og samarbeide med hver gang, kan være krevende. Man kommer også veldig tett på de man jobber med. Noen ganger jobber man 12 timer tett på en person man ikke kjenner godt fra før, og det å være litt sosial av seg kan komme godt med i slike situasjoner. Å være ansvarsfull er også en god egenskap i yrket. Vi har strenge HMS-regler, og en evne til å jobbe sikkert etter prosedyrene er viktig. I tillegg bør man være i en viss fysisk form. Man går mange trapper opp og ned og klatrer gjerne på utstyret. Derfor vil jeg anbefale å ikke ha høydeskrekk og å være i litt god form, men man trenger ikke være topptrent. Alle rapporter og prosedyrer er på engelsk, og ofte må man kommunisere muntlig på engelsk med dem om bord også. Samtidig som at man noen ganger reiser ut alene og da er det også en god egenskap å være selvstendig. Er man alene på skiftet sitt, er det viktig med selvinnsikt og ha evne til egenvurdering. Man må kunne se hva man kan gjøre og hva man kan bli bedre på. Man kan ikke stå helt alene og utføre arbeidsoppgaver om man ikke er sikker på det man skal gjøre.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I selskapet jeg jobber, har vi med offshore-erfaring flere muligheter på land. Man kan sitte som prosjektingeniør eller prosjektleder. Det er kjempepositivt å ha erfaring offshore når man skal planlegge. Man kan jobbe både på verksted og kontor. Havbunnsinstallasjon er gjerne et smalt felt, men med mange muligheter i mange avdelinger. Særlig dersom man tar litt etterutdanning i tillegg.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

Det kan variere veldig hvor mye man tjener og det avhenger av hvor mye en reiser. Som nyutdannet får man en grunnlønn på rundt 430.000 og så får man tillegg utover det igjen. Grunnlønnen kan da fort dobles i løpet av året dersom man reiser mye.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det kan være utfordrende å få jobb i dag etter noen år med nedgangstider og mange om beinet. Likevel, de som starter på en utdanning i dag skal ikke ha jobb før om fire år, og markedet kan forandre seg til da.

 

Tilhørende utdanninger

Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner

Du lærer å installere og vedlikeholde produksjons- og injeksjonsutstyr på havbunnen.

Finn studier