Grunnskolelærer

Hvorfor valgte du å bli lærer?

– Jeg trivdes godt på skolen, og da jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg at jeg ville være der for alltid. Det var ikke alternativ å være evig elev, så da var det naturlig å bli lærer. 

Jeg hadde også en musikklærer som var veldig flink og inspirerende. Han var spesielt god til å se hva hver enkelt elev var god på. Det var ikke nødvendigvis de som ropte høyest som fikk mest oppmerksomhet, han så alle. Det gjorde inntrykk på meg, og var noe av det som inspirerte meg til å ville bli lærer selv.

Image

Foto: Brage Søderholm

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for det?

– Arbeidsdagen varierer en del fra dag til dag, men jeg kan beskrive en typisk mandag siden den går litt slag i slag med timer. Dagen starter med et møte med kollegaene mine hvor vi planlegger ukens undervisning og tar opp praktiske ting som gjelder klassene våre. Etter møtet går jeg i gang med undervisning, og da har jeg timer hele dagen frem til halv fire.

Første time er som regel norsk med kontaktklassen min. Etter det har jeg to timer musikk, og det foregår i et annet bygg. Det betyr at jeg må forflytte meg mellom rom, rigge opp og omstille meg fra ett fag til et annet.

Senere på dagen har jeg ofte utdanningsvalg som siste fag, og da merker man at både elever og lærere begynner å bli litt slitne. Men man må likevel være motiverende og stå løpet ut, slik at elevene får en god avslutning på dagen.

Det er sjeldent at dagen egentlig er ferdig når siste time er over. Ofte må jeg sitte litt igjen for å gjøre etterarbeid – for eksempel sende meldinger til foresatte, rette oppgaver eller gjøre klart undervisningen til neste dag. Derfor prøver jeg alltid å ligge litt foran med planleggingen, så jeg ikke blir sittende for lenge utover ettermiddagen.

Andre dager ser helt annerledes ut. Jeg har for eksempel to dager i uke hvor jeg bare har to undervisningstimer. Da bruker jeg resten av tiden til å planlegge kommende timer, ha elevsamtaler, følge opp hendelser i klassen eller delta i møter med foresatte og kollegaer. Som oftest planlegger jeg uka før hva vi skal gjøre i starten av uka, og da prøver jeg å få med både mandagen og tirsdagen.

Jeg er også kontaktlærer, som vil si at jeg har ansvaret for en fast klasse med 26 elever. Det innebærer utviklingssamtaler, oppfølging av faglig og sosial utvikling og samarbeid med foresatte. Selv om timeplanen varierer, er det alltid mye som skjer. Variasjonen og kontakten med elevene gjør at dagene aldri føles helt like.

Hva kreves for å kunne jobbe som lærer?

– Du må ha en lærerutdanning. Det finnes flere muligheter, for eksempel grunnskolelærer 1–7 eller 5-10, eller lektorutdanning for høyere trinn. Noen tar også en mastergrad i fag som for eksempel historie og legger til pedagogikk etterpå. 

Da jeg startet på lærerutdanningen i 2015 var det en fireårig bachelorutdanning, og opptakskravene var karakter 3 i matematikk og norsk. Det har senere endret seg, karakterkravene har både gått opp til 4 og tilbake ned igjen til 3. I dag er også lærerutdanningen femårig og det man kaller en integrert master, som betyr at alle må skrive masteroppgave.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Læreryrket passer godt for deg som liker å være rundt mennesker. Du er til enhver tid sammen med mellom 20 og 30 ungdommer, så du må tåle litt støy og at dagen tar uventede vendinger. 

Jeg vil også si at det er viktig å kunne tenke utenfor boksen og være kreativ. «Alle» som har gått på skole, har også en mening om hvordan en skoledag kan se ut, men skolen i dag handler om mer enn å sitte stille og løse oppgaver. Læreplanen åpner for å tenke nytt. Samtidig har man mye ansvar, så du bør også være strukturert.

Hvis du helst vil jobbe alene, eller trives best med rolige dager på kontor, passer læreryrket ikke like godt. Har du et lite sosialt batteri kan du også fort bli sliten, for det skjer mye hele tiden og du er nødt til å være påskrudd gjennom hele dagen.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg liker best at jeg får være sammen med ungdommer. De er livlige og kreative, og de får til mye mer enn det man tror. 

Jeg liker også at jeg har muligheten til å forme hverdagen selv. Vi satser mye på turer og undervisning utenfor klasserommet, og vi drar både på museum og ut i skogen. Det gjør arbeidsdagen mer spennende både for meg og elevene.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er tidspresset. Det er mye man skal rekke, både undervisning, møter, retting og oppfølging. Som kontaktlærer følger det med en del ekstra ansvar som også må prioriteres. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg hadde mer tid til å være sammen med elevene, i stedet for å bruke så mye tid i møter.

Image

Foto: Brage Søderholm

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere karriereveier. Allerede som nyutdannet lærer kan du velge om du vil være faglærer eller kontaktlærer, og sistnevnte innebærer mer ansvar. 

Mange går etter hvert videre til lederstillinger som avdelingsledere eller rektor. Da tar man gjerne videreutdanning i skoleledelse. 

Noen velger også å gå ut av skolen og jobbe med veiledning gjennom Nav eller andre tjenester hvor de følger opp ungdom eller voksne og hjelper folk ut i jobb.

Hva tjener en lærer?

– Lønnen varierer etter hvor i landet du jobber, men startlønnen for en lærer med mastergrad ligger på 629 300 kroner i året. Det er også mulig å få tillegg for ekstra ansvar, for eksempel ved å være kontaktlærer eller ha ansvar for spesielle rom eller oppgaver på skolen. 

Lønnen varierer nok også noe mellom kommuner, i Oslo ligger lønnen litt høyere enn enkelte andre steder fordi det er høyere levekostnader i Oslo.

Hvordan er sjansene for å få jobb som lærer?

– Det er generelt gode muligheter for å få jobb som lærer, fordi vi trengs over hele landet. I Oslo kan det være litt vanskeligere for nyutdannede, fordi mange ønsker å jobbe sentralt eller på bestemte klassetrinn. Da kan det være nødvendig å starte et annet sted for å få erfaring, og etter hvert blir det lettere å kunne velge akkurat den jobben du vil ha.