Grunnskolelærer

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Helt fra jeg var liten selv har jeg alltid vært glad i barn og har blant annet jobbet som turninstruktør for barn i alderen tre til ni år. Jeg har selv fått oppleve betydningen av både gode og dårlige lærere og sett hva dette gjorde med motivasjon og læring for min del. Da jeg skulle velge yrke falt det veldig naturlig for meg å bli grunnskolelærer og få muligheten til å hjelpe barn gjennom en skolehverdag med alt det medfører. Det er hvert enkelt barn og deres historie som gjør jobben virkelig verdt det!

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg møter på jobb omtrent 1 time før elevene hver dag for å planlegge dagen og gjøre klasserommet klart til elevene kommer en gang mellom 8.30 og 9.00. Jeg tar imot elevene ute når de kommer og følger dem opp til klasserommet. Selve arbeidsdagene er veldig varierte, men som regel går store deler av dagen til undervisning og til samtaler med elever for å passe på at alle har det bra på skolen. Etter at elevene er ferdige på skolen, starter den andre siden av jobben. Da er det møter med teamet, fellesmøter, planlegging av ukene, skrive dokumenter, kontakt med foresatte og lignende. Ellers går det også en del tid til å planlegge og gjennomføre utviklingssamtaler og foreldremøter to ganger i året.

Det er veldig sjeldent at arbeidsdagene varer fra 8.00 til 16.00, da man som kontaktlærer tar med seg jobben hjem på kvelder og i helger. En del av arbeidstiden kan være fleksibel og jeg kan velge å gå tidligere noen ettermiddager i uka, mot å jobbe en del i helgen. Helgejobbing kan være for eksempel retting av prøver, skrive dokumenter som individuelle opplæringsplaner, ukeplaner, eller laminere en haug av bilder til spill og dagsplaner. Vi har ikke 37,5 timers arbeidsuker som andre yrker i Norge, men 42 timers uker. Dette gjør at vi får lange arbeidsfrie perioder og avspaseringer i løpet av året.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Da jeg studerte var det 4-årig grunnskolelærer, som nå har blitt gjort om til 5-årige studier uavhengig av om du ønsker bachelor eller master. Altså at man nå er nødt til å ta en mastergrad. Man kan likevel velge å fokusere på alderen 1. til 7. trinn, som jeg tok, eller 5.til 10. trinn om det er mer interessant.

– Ellers er det viktig å like å arbeide med mennesker og at man trives med å undervise, slik at elevene får en ivrig og engasjerende lærer som de har rett på. Det er også positivt om man ikke tar seg selv så høytidelig og heller deltar med elevene på leker og andre aktiviteter de holder på med.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Som lærer kreves det enorme mengder tålmodighet, så har du ikke det, er ikke lærer et yrke for deg. Mange tenker også at læreryrket er et enkelt valg, noe alle kan klare, men læreryrket er så mye mer enn lange ferier og planlegging av undervisning. Man er nødt til å like å arbeide med mennesker og skape gode relasjoner med elevene for å gi et trygt og godt læringsmiljø. Man må bry seg om elvene sine på ekte, da elevene lukter et falskt smil på milevis avstand.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg tror jeg er en av de få som kan si at jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, at feriene kan bli litt for lange og at mandager av og til kan være den beste dagen i uka. Mye av dette skyldes de gode smilene fra elevene mine, tilbakemeldinger fra foresatte og det å starte dagen med veldig gode kollegaer.

For meg er ikke selve undervisningen det mest spennende med jobben, men det å kunne se hvert enkelt barn og deres styrker og svakheter. Jeg føler at jeg har en viktig rolle i elevenes liv og at jeg tar elevene på alvor, noe som gir meg ekstremt mye motivasjon til å gjøre jobben ordentlig.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Å ikke strekke til er nok den verste følelsen med jobben. Det kan være vanskelig å tilpasse undervisning til enkelte elever, noe som ofte gir meg dårlig samvittighet. Det er også en del elevsaker som er vanskelige å legge fra seg på jobb og man tar derfor med seg jobben hjem, noe som kan bli veldig slitsomt. Heldigvis har jeg mange i ryggen som hjelper meg og bærer en del av byrden om det trengs. Skolen har både sosiallærere, helsesykepleiere, miljøterapeuter og en god ledelse som alltid stiller opp ved behov. 


Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dagene blir aldri som man har sett for seg, så det er viktig at man kan være spontan og kreativ i dette yrket. Man møter mange sårbare barn i skolen og man bør derfor ha enorme mengder tålmodighet og omsorg, samtidig som man bør ha masse glede og energi som smitter over på barna. For å opprettholde et faglig trykk er det også viktig å ha kompetanse innen ulike fagfelt og være engasjert i å lære bort.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter for å ta lederutdanning og bli rektor eller inspektør. Man kan studere spesialpedagogikk og bli sosiallærer, spesialpedagog og barnevernspedagog. Det er også store forskjeller på å jobbe på barneskole og ungdomsskole, så mulighetene er store for å kunne prøve noe nytt om man føler at man ikke har funnet helt sin plass i yrket.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Med to års ansiennitet og tillegg, får jeg 560 000 kroner i året. Som lektor, altså etter fem års utdannelse, er grunnlønna, uten tillegg, på 510 000 kroner årlig.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er veldig store. Som lærer er man nesten sikret jobb uansett område. Det går dessverre mot lærermangel i Norge og vi trenger flere flinke folk som tar seg av de minste på skolen. Skolene bør likevel være kresne på hvem som får jobben, da man ønsker å overlevere barna til trygge og gode lærere som vil ivareta barnas behov.