Geolog

Hvorfor valgte du å bli geolog?

– Det var en barndomsinteresse. Jeg har samlet på mineraler siden 10-årsalderen. Jeg hadde andre alternativer som astronomi da jeg begynte på Universitetet, men det var geologistudiet jeg var motivert til å gjennomføre. 

Det var et veldig godt studentmiljø ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo, med dart og vafler hver fredag. Senere ble det prosjekter på Island og La Palma, før jeg i 2010 havnet i Kristiansand på min nåværende arbeidsplass, Naturmuseet ved Universitetet i Agder.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag består av å bestemme, katalogisere og registrere mineraler og bergarter til museets geologiske samlinger. Det kan være prøver som jeg eller kollegaer har samlet selv, vi har fått i gave, kjøpt på mineralmesser, eller tidligere uregistrert materiale fra magasinene. 

Jeg fører hver prøve inn i en journal og en digital database. Der får den et unikt nummer som også klistres eller skrives på prøven. Nummeret knyttes til opplysninger som type, lokalitet, tidspunkt for innsamling, hvem som samlet den, navnet på eventuell giver, samt andre relevante data som vekt, størrelse og særlige kjennetegn.

I tillegg får hver prøve en etikett og esken med prøven plasseres i den samlingen den hører hjemme. Vi har en samlingsplan vi følger der hovedvekten er mineraler og bergarter fra Agder, men vi har prøver fra hele verden.

Av og til lager jeg populærvitenskapelige artikler, foredrag, utstillinger, undervisningsopplegg eller andre aktiviteter for publikum. Artiklene har jeg som regel publisert på vår egen blogg, men populærvitenskapelige tidsskrifter er også aktuelle steder å publisere. 

Foredrag holder jeg ofte for den lokale geologiforeningen, og undervisningsoppleggene mine er tilpasset alt fra elever i grunnskolen og videregående til universitetsstudenter. Du kan ikke utdanne deg til geolog på UiA, men jeg har bidratt i undervisning av lærerstudenter og økologistudenter. Jeg har ofte holdt foredrag for femteklassinger, og da velger jeg gjerne engasjerende temaer som vulkaner. Du får ikke et bedre publikum enn barn i den alderen. 

Noen ganger svarer jeg også på spørsmål fra folk som kommer innom med en stein de har, eller via e-post og telefon. Ellers går mye tid til møter og komitéarbeid, og jeg er for tiden verneombud ved Naturmuseet.

Hva kreves for å kunne jobbe som geolog?

– Det hjelper veldig å ha entusiasme for faget, å være steingal eller fossilgal, eller å ha genuin interesse for jordens prosesser, slik som vulkanisme, jordskjelv eller platetektonikk. Du bør være systematisk, evne å bruke forskjellige dataverktøy i modellering, og ha tilstrekkelige kunnskaper i realfag. 

Utdanning i geologi kan tas enten ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU i Trondheim eller Norges arktiske universitet i Tromsø. Disse institusjonene tilbyr både bachelor, master og doktorgradsstudier. Det finnes selvsagt også mange muligheter i utlandet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for enhver som har interesse for naturfag. Skal være forsiktig med å si hvem det ikke passer for, men et snev av interesse for natur og vitenskap er nødvendig.

Hva liker du best med å være geolog?

– Jeg får holde på med hobbyen min, og ha det som levebrød. Ellers er det en fantastisk følelse å finne en fin mineralprøve, eller å oppdage et sjeldent mineral i en prøve vi allerede har i samlingen. 

Det er også en glede å få gode tilbakemeldinger og anerkjennelse for det man gjør. Ikke minst fra elever som har litt av den samme gnisten og gleden av faget som en selv.

Hva liker du minst?

– Det mest negative jeg har opplevd er at vi ble frastjålet to mineralprøver som var stilt ut i vrimlehallen på UiA. De var altfor dårlig sikret. Den ene prøven dukket senere opp i fin tilstand etter at to studenter fant den på plenen utenfor UiAs hovedbygning. Den andre er fortsatt savnet. 

Det kan selvsagt også være noen dager at det butter litt imot. At man ikke har inspirasjon til å skrive, eller at andre ting dukker opp som gjør at man må bruke tid på noe annet enn det man hadde tenkt. Skulle også ønsket meg bedre magasinforhold for samlingene, og en forsikring om at vi får det magasinbygget vi har behov for.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er flere retninger innen geologi. De fleste i Norge jobber i oljeindustrien. Ellers er det mange som jobber i vegvesenet, ingeniørbedrifter, konsulentvirksomheter, bergverksindustri, naturforvaltning, kommunale og fylkeskommunale etater, eller innen forskning ved universiteter. Geologer brukes til arealplanlegging, vurdering av rasfare, kartlegging av ressurser og håndtering av miljøforurensning.

Hva tjener en geolog?

– Det kan nok variere en god del avhengig av om du jobber i staten eller det private, samt av ansiennitet og utdanningsgrad. Som seniorgeolog i oljeindustrien har du gjerne millionlønn. Som kurator ved et museum derimot har du det ikke, selv med flere års ansiennitet. 

Jeg tenker at det viktigste er at man har en meningsfylt hverdag uten for mye stress, og at lønna er god nok til at du ikke har store økonomiske bekymringer. Skal jeg konkretisere et beløp vil jeg anslå at en nyutdannet med mastergrad får en startlønn i det offentlige på 500 000–600 000 kroner, med doktorgrad 600 000–700 000. 

I det private får du nok en høyere begynnerlønn selv med «bare» mastergrad, uten at jeg kan si konkret hvor mye.

Hvordan er sjansene for å få jobb som geolog?

– Det vil alltid være behov for geologer så lenge vi henter ressurser ut fra bakken, bygger vei, jernbane og bygninger, eller må vurdere risiko for forurensning eller naturkatastrofer. Det kan være at markedet for spesifikke retninger innen geologien til tider kan være begrenset. Men da kan det være en idé å ta en etterutdanning innen noe de etterspør i industri, næringsliv eller offentlige etater.