Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for naturvitenskap og realfag, og jeg er veldig opptatt av jordens historie og hvordan den fungerer som et system. Det var ganske store temaer som trakk meg mot geofag. Det var først etter hvert i studiet at jeg oppdaget og ble interessert i mer spesielle temaer innenfor mitt fagfelt.

Image
Flere folk i arbeidsklær står på en vei og ser på en skråning hvor en gravemaskin jobber..

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Den er variert, men på en vanlig arbeidsdag er jeg på kontoret. Jeg gjør som oftest selvstendig arbeid på en konkret oppgave, men jeg jobber også en god del med andre fagpersoner. Det jeg vanligvis gjør er å være en av flere nøkkelpersoner på et prosjekt, hvor jeg skal svare på geotekniske spørsmål.

Jeg jobber i en offentlig jobb for fylket, hvor mine arbeidsoppgaver i all hovedsak omhandler fylkesveiene i Møre og Romsdal. Min jobb er da å komme med tilbakemeldinger fra mitt fagfelt, når for eksempel en vei har ustabilt underlag, eller når en bro eller en fergekai skal bygges, eller et område skal undersøkes. For å gjøre undersøkelser kan det være jeg må dra til stedet selv, men noen ganger er ikke det nødvendig.

For eksempel, når en bro skal bygges, skal jeg gi vurderinger på hvor mye belastning jorden rundt – kontaktpunktene til broen – kan tåle. Denne informasjonen henter vi gjennom en grunnundersøkelse med borerigg, og analyserer prøver av jorda i et laboratorium. Da kan man vurdere hvor sterk eller svak jorda er. Disse beregningene kan regnes ut på papir – men mest vanlig nå til dags er å gjøre det på datamaskin. Er jorda svak, så må jeg kanskje bidra til å sette opp en plan med tiltak for å styrke den.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er stor etterspørsel etter geoteknikere. Dette tror jeg er fordi vi stadig bygger større og vanskeligere konstruksjoner, og i mer utfordrende terreng. I tillegg opplever jeg at det ikke finnes så mye informasjon om geoteknikk for folk som skal velge studieretning. Dermed blir etterspørselen større enn tilbudet av arbeidskraft. En måte å utdanne seg, er en femåring utdannelse fra NTNU innen bygg- og miljøteknikk, der man velger geoteknikk som spesialisering det fjerde året. Dette er en teknisk – ingeniørfaglig – utdannelse, med fokus på matte og realfag.

Man kan også studere geologi, men da må man gjerne ta videreutdanning etter studiet innen geoteknikk for å få inn den tekniske biten av geoteknikk.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det kan være en fordel å ha god fysisk form, fordi du kanskje må gå opp en skråning og se på ulike ting i naturen. Samtidig er det mye du får gjort uten, så det er ikke et krav.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det jeg liker best er variasjonen i arbeidet. Det blir feil å si at ingen dag er lik, men i perioder er det faktisk slik. Noen ganger er jeg mye ute, andre ganger sitter jeg på kontoret. Noen ganger er problemer veldig akutte, og da må jeg ta det som dukker opp. Dessuten jobber jeg med mange ulike problemstillinger, og det er gøy. Mange av løsningene vi kommer opp med er sammensatte, og jeg synes det er spennende å være med på å tenke ut disse.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Jeg er relativt ny i yrket, jeg har bare jobbet her i ett år. Det jeg synes er vanskeligst akkurat nå er å nå over alle fagfeltene. Det tar tid å bli god og få oversikt.

Image
Geotekniker Arve Sleveland sitter foran dataskjermer.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil anbefale denne jobben til de som er nysgjerrige, de som liker å finne ut av hvordan ting henger sammen og som vil jobbe strukturert. Det kan være en del ting å holde styr på, og det er viktig å ha orden. Du bør like matte og fysikk, og gjerne være teknisk og praktisk rettet. Å være god på å koble teori, det som står i bøkene, opp mot det som skjer i virkeligheten, er en stor fordel.

Noe annet som er viktig er å være opptatt av å finne løsninger og tenke kreativt. Det er aldri to streker under ett svar. To fagpersoner kan løse samme oppgave på to ulike måter, men likevel få et godt resultat.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan for eksempel gjøre feltundersøkelser og skaffe grunndata, eller jobbe på et laboratorium, hvor man måler egenskaper til jord. Du kan også jobbe for et konsulentselskap der man bygger store bygninger, og da vil oppgavene dine være å passe på at bygningen står stødig på underlaget/bakken. Jeg jobber med veier, men du vil kunne gjøre ulike arbeidsoppgaver basert på hvor du jobber.

Dessuten kan du starte eget firma, og tilby geotekniske tjenester til andre.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Jeg tror man blir bedre betalt hos private selskaper enn i offentlig sektor. Selv jobber jeg i offentlig sektor. Jeg tror man kan forvente 500 000 – 600 000 kroner i årslønn som nyutdannet.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er høy etterspørsel på landsbasis, og hvis du er villig til å flytte på deg, er det egentlig alltid en jobb for deg. Mitt inntrykk er at det er flere muligheter i de større byene.

Tekst:
Jonina Reynisdottir
Jeg har alltid hatt en stor interesse for naturvitenskap, og jeg er veldig opptatt av jordens historie og hvordan den fungerer som et system.
Det er høy etterspørsel på landsbasis, og hvis du er villig til å flytte på deg, er det egentlig alltid en jobb for deg
Det blir feil å si at ingen dag er lik, men i perioder er det faktisk slik.