Geolog
Hvorfor valgte du å bli geolog?
– Kanskje oppveksten min i et bart landskap ved Egersund gjorde noe med underbevisstheten min. Uansett så vokste jeg opp med en stor fascinasjon for hvordan jorden fungerer. Jeg slukte bøker om solsystemer, vulkaner og jorden generelt. Jeg var litt god i realfag, og på videregående oppdaget jeg at naturgeografi var veldig interessant. Det var likevel mulighetene i oljenæringen og en trygg jobb som motiverte meg mest når jeg valgte geologi.
Underveis i studiene vokste nysgjerrigheten og jeg tok doktorgrad og ble forsker. Det har hittil ikke blitt noe olje -og gass eventyr for meg. Jeg fulgte barndomsinteressen og jeg ville valgt akkurat det samme om igjen.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det er et vanskelig spørsmål fordi jeg har en tredelt jobb, varierte oppgaver og en helt vanlig arbeidsdag er ikke enkel å beskrive. Jeg er både forsker på NGU (Norges geologiske undersøkelse) og underviser på NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).
Hovedjobben min på NGU er å kartlegge Norges geologi og spre kunnskapen om den. Dette innebærer blant annet å vite hvor de ulike bergartene finnes. I sommerhalvåret er jeg derfor mye på feltarbeid, samler inn data og lager geologiske kart av berggrunnen. Hensikten kan være å finne mineralressurser, eller finne ut hvor det er naturlig radonfare.
I felt samarbeider jeg oftest med andre geologer og geofysikere. Vi har ulike spesialiteter og trenger hverandres kunnskap for å lage et helhetlig bilde. Selv er jeg mest potet og kan litt om mye, men spesialiteten min er strukturgeologi. Det betyr å se på deformasjon i stein. Et eksempel er å se hva som skjer med stein når de forårsaker jordskjelv. Vi kan være ute i feltet et par uker av gangen. Tidligere lå geologer ofte i telt, men i dag kan vi kose oss med litt mer komfortable boforhold i leide hytter.
Den andre biten av jobben min er å finne ny kunnskap om vår geologiske historie. Den er enormt lang! Jeg snakker om en periode på opptil tre tusen millioner år. Grunnen til at dette er viktig er fordi kunnskap om fortiden er nøkkelen til å vite noe om nåtiden, og ikke minst framtiden. Når vi ser at det går mot et varmere klima kan vi gå tilbake i det geologiske arkivet for å se hvordan det var under andre klimaendringer.
For å finne ut av denne typen spørsmål drar jeg på feltarbeid hvor jeg kartlegger bergarter, tar steinprøver og gjør målinger av for eksempel hvor magnetiske bergartene er. Når jeg er tilbake på laboratoriet analyserer vi bergartene og ser på blant annet kjemi og mineralogi, altså hvilke mineraler bergartene består av.
Det er ikke til å komme unna at kontorarbeid tar en stor del av min tid. Det er fordi jeg må jobbe med alle resultatene jeg har fått fra feltarbeid og laboratorium. Det er veldig spennende å sette sammen mange små spor for å finne en større sammenheng.
Den siste delen av jobben er å undervise og veilede studenter på NTNU. Jeg trives veldig godt med å formidle geologi til andre og blir motivert av å finne måter å gjøre kompliserte ting enkle å forstå. Det er kjempeviktig at kunnskapen blir formidlet til neste generasjon med geologer som kan jobbe videre med alle de utfordringene vi står ovenfor når det gjelder ressurser, geofager, miljø og klima.
Hva kreves for å kunne jobbe som geolog?
– For å jobbe som geolog må du minst ha en bachelorgrad. For å kunne forske kreves minst en master og som oftest en doktorgrad. Både master og doktorgrad er egentlig en slags opplæring i forskning. I mastergraden får du en innføring i hvordan man forsker frem ny kunnskap, mens i doktorgraden får du utviklet forskningsevnen videre slik at du etterpå kan stå på egne forskerbein.
Uavhengig av hvor lang utdanning du ønsker å ta, og hva du vil jobbe med, så vil jeg påstå at det krever en nysgjerrighet om hvordan jorden fungerer. Uten en stor dose nysgjerrighet kan du ikke bli forsker i geologi. Man må kunne se både problemer og løsninger.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det kan passe for de aller fleste. Det er en fordel å ha evnen til å strukturere ting i hodet. Man kan på mange måter se på jobben min som et slags detektivarbeid. Man finner spor i felt, på labben og i tidligere funn, men det er først når alle sporene blir satt sammen at de blir til et bilde. Med det mener jeg at man bør ha evnen til å sy sammen informasjon fra mange kilder.
For å kunne samle inn data i felt bør man like å ferdes i naturen, men det finnes mange oppgaver som kan løses fra laboratorium og med datamodellering. Har du ikke en eller annen interesse i å forstå jorden og hvordan den fungerer så er det litt vanskelig å trives som geolog. Det passer definitivt ikke for de som vil ha svar på alt. Det er fortsatt ufattelig mye igjen å forstå.
Hva liker du best med å være geolog?
– Jeg får et innblikk i en verden som få andre har. Jeg kan sette meg ned på bakken og se inn i en geologisk historie med store hendelser som har betydning for hvordan vi bruker jorden i dag.
Hva liker du minst?
– Administrasjon er antagelig det jeg liker minst, selv om det også kan være spennende når det fører til at ting skjer og at arbeidet blir mer effektivt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan jobbe i olje og gassindustrien, eller forske på klimaendringer ved et universitet eller forskningsinstitutt. Du kan også lete etter georessurser eller studere geologiske farer, for eksempel hos Norges geotekniske institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat eller her på NGU. Veldig mange nyutdannede begynner å jobbe i konsulentselskap som rådgivere, spesielt på områder der det er skredfare eller tunnelbygging. Miljøgeologi med fokus på forurensing, er et viktig område.
Hva kan man forvente i lønn som geolog?
– Lønnen avhenger av om du jobber i det offentlige eller det private. Startlønnen i det offentlige ligger et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. Med en doktorgrad stiger lønnen til cirka 600 000–700 000 kroner i året og i det private kan man regne med mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som geolog?
– Jeg vil si det er lett å få jobb. Det er et stort behov for geologer, og spesielt for de som driver med rådgivning. Men ikke vent på at mulighetene skal komme til deg. Stikk hodet frem og vis hvem du er så vil mulighetene plutselig åpne seg når du minst venter det.
