Geokjemiker

Hvorfor valgte du å bli geokjemiker? 

– Som barn sa jeg alltid at jeg ville bli veterinær eller forsker, og jeg endte opp som forsker. På videregående tok jeg studiespesialisering med formgivning.

Deretter hadde jeg et friår før jeg tok forkurs for ingeniørutdanning for å få de realfagene jeg manglet. Etter dette flyttet jeg til Bergen og begynte på en bachelor i arkeologi. 

Vi jobbet med inndelingen av jordlagene, og jeg syntes det var mer spennende å lære om jordlagene og inndelingen av disse, enn å finne arkeologiske artefakter. Da bestemte jeg meg for å bytte over til geologi, og har aldri angret på dette. 

Jeg tok en mastergrad i geokjemi, som var to år med undervisning kombinert med forskning. Til slutt presenterte jeg det jeg hadde lært i form av en masteroppgave.

Jeg har valgt å fortsette med forskningen, og nå undersøker jeg hvordan lagring av gruveavfall både på havbunn og i fjorder endrer både avfallet, men også miljøet rundt.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Siden jeg er stipendiat og jobber med en doktorgrad, driver jeg med forskning og arbeidsdagen min kan variere. Det spørs hvilken periode jeg er i. 

Jeg er både på laboratorium, sitter på kontoret og er til og med på forskningstokt. Dersom jeg jobber på laboratoriet, starter dagen med å klargjøre prøver.

Deretter setter jeg i gang med ulike metoder for å samle inn resultater som jeg senere skal presentere. 

På laboratoriet følger jeg en protokoll som forteller meg hva jeg skal gjøre, avhengig av hva jeg undersøker. Deretter skal jeg tolke og sette flere forskjellige typer resultater sammen til en helhetlig historie. Denne historien skal jeg videreformidle ved å skrive artikler, holde foredrag eller presentere for mine kollegaer og samarbeidspartnere. 

Jeg jobber mest med sedimenter fra havbunnen, altså sand og leire. Disse kalles sedimentkjerner. Disse får vi ved å presse et rør ned i havbunnen slik at det fylles med sand og leire, og deretter tar vi dette opp til overflaten.

Jeg tar ut porevannet fra sedimentet (det som er mellom alle sand/leir-kornene) og tar en kjemisk analyse av dette. Når jeg ser kjemien til vannet, så kan jeg tenke meg til hva som foregår i sedimentet på havbunnen. Det kan fortelle meg litt om hvilke grupper av mikroorganismer vi kan forvente å finne der og hva de spiser, og deretter hvordan kjemien forandrer seg som en konsekvens av dette. 

Noe av det som er veldig givende med denne jobben er å møte kollegaer utover dagen og diskutere ulike funn, spørre om råd og hva andre tenker om dette. 

Siden jeg jobber med en doktorgrad, har jeg også veiledere som jeg diskuterer det aller meste med. Vi kan ha veldig spennende diskusjoner sammen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som geokjemiker? 

– For å bli geokjemiker tok jeg først en bachelorgrad i geologi. Dette studiet er ganske generelt, og du lærer om flere ulike grener innenfor geologi.

Underveis kan du velge mellom ulike valgfag hvis det er ett tema du liker ekstra godt. Etter bachelorgraden begynte jeg på mastergrad i geokjemi. Jeg spesialiserte meg på et tema innenfor gruvedrift på havbunnen; hva som skjer med mineraler på havbunnen over tid. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Arbeidsoppgavene til en geokjemiker er veldig varierende avhengig av hvor du jobber, og hvilket felt du jobber innenfor. Generelt passer geokjemiker til de som er glad i naturfag og som lurer på hva som skjer rundt oss. Å være nysgjerrig av natur, like å løse problemer og se sammensatte løsninger er en stor fordel. 

I tillegg er det viktig å kunne jobbe selvstendig, men også sammen med andre. 

Hva liker du best med å være geokjemiker? 

– Jeg synes jo at jobben min er utrolig spennende, og jeg elsker å løse litt «vanskelige» mysterier om hva som har skjedd og kan skje i miljøet rundt oss. Det er fint å kunne gå i skogen eller på fjellet og vite hvordan alt rundt oss har blitt til. Dersom jeg er ute og ser en bekk, da kan jeg analysere vannet. Det kan fortelle meg hvilke bergarter vannet har reagert med på veien fram til bekken. Jeg er en ganske kreativ person, og det å tenke kreativt er noe jeg drar god nytte av som forsker i geokjemi.

En annen ting jeg synes er utrolig gøy er å undervise og å holde foredrag om det jeg jobber med. Det er noe med å se på tilhørerne og prøve å «invitere» dem inn i den verdenen jeg jobber i. 

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst karrieremessig akkurat der jeg er nå, er at det kan være vanskelig å få fast jobb på et universitet. Dette gjelder egentlig for alle innenfor denne bransjen, da det er få stillinger som lyses ut i Norge. 

Med det sagt så er det mange spennende jobber utenfor universitetssektoren. Å være geokjemiker gir deg kunnskap innenfor så mange ulike felt som gjør deg attraktiv for mange ulike arbeidsplasser. 

I tillegg er jeg en person som ikke er glad i stillesittende arbeid i for lange perioder om gangen, spesielt ikke om jeg står ovenfor en stor og vanskelig oppgave. Da er det ekstra viktig å ha den ekstra samtalen med kollegaer i gangen og en kopp kaffe for å holde hjulene i gang. 

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Som geokjemiker kan du jobbe nesten hvor som helst. Akkurat nå opplever vi en stor etterspørsel for geokjemikere i ulike konsulentselskaper. Du kan få videre jobb som tekniker, miljørådgiver, avdelingsingeniør, ta en doktorgrad og så videre. 

Hva tjener man som geokjemiker? 

– Startlønnen som stipendiat i geokjemi ved et universitet er rundt 550 000 kroner. Geokjemikere som finner jobb utenfor universitetet kan ha en høyere startlønn enn dette. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som geokjemiker? 

– Akkurat nå er sjansen for å få jobb ganske stor. Når jeg begynte å studere geologi for mange år siden, var det veldig enkelt å få jobb etter endt utdanning dersom du spesialiserte deg innenfor petroleum. 

Nå har dette endret seg en del. Nå er det veldig stort søkelys på miljøutfordringer, og dette ser vi veldig tydelig. Nå har veldig mange av studentene jobb før de er ferdig med mastergraden sin.