Geofysiker
Hvorfor valgte du å bli geofysiker?
– Da jeg var liten elsket jeg å leke med stein og det var det mye av i en fjelldal på Voss. På skolen var jeg glad i realfag og likte at det var to streker under svaret. Jeg har to brødre som studerte på NTNU i Trondheim og jeg ville oppleve det samme studiemiljøet.
Jeg gikk for de fagene jeg likte best, som er det matematiske faget geofysikk, og geologi som er læren om hvordan jorden er formet. Jeg har en variert stilling. Den er teknisk, men også kreativ med rom for tolkning, og det i et spennende felt som kan ha stor betydning for fremtidens energiproduksjon.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på kontor med å tolke geofysiske og geologisk data. Andre geofysikere tar prøver av havbunnen fra spesialbåter og jeg får dataene sendt til meg på kontoret. Havbunnen og de øverste lagene under havbunnen kartlegges for å blant annet se hvor det er best å plassere vindmøller.
Jeg jobber med to ulike prosjekter, det ene er offshore vind, som er vindkraft til havs. Fordelene med vindmøller til havs er mer stabil vind enn på land, enorme tilgjengelige områder og forhåpentlig lavere konfliktnivå enn på land.
Det jeg gjør i prosjektet er å analysere innsamlede data for å finne ut om havbunnen egner seg for plassering av vindmøller. Jeg har enorme datamengder med seismiske undersøkelser å tolke. Når jeg leser seismikken, som er kart laget ved hjelp av lydbølger, ser jeg etter grunngass, brudd i grunnen og ellers alle mulige sedimenter som leire og sand.
Jeg ser på de øverste geologiske lagene under havbunnen. Flat havbunn uten mye stein og koraller er de optimale bunnforholdene for vindmøller. Norge har per i dag ingen vindmøller til havs. Det satses stort, men bølger, stormer og saltvann gjør at vindturbinene til havs må kunne tåle mye mer enn vindturbinene på land. Kablene til forbrukerne må også være mer robuste enn de på land for å tåle påkjenningen, og dette gjør det veldig kostbart.
Det andre prosjektet jeg jobber med er å hjelpe oljeselskaper å finne steder under vann hvor det er trygt å bore etter olje og gass. Vi har båter som samler inn data fra havrunnen med kamera, og min jobb er å tolke og analysere dataene. Vi bruker avansert teknologisk utstyr for å finne ut hvor det kan bores på en sikker og skånsom måte for miljøet. Alle resultatene integreres i en sluttrapport som jeg sender til kunden.
Jeg prøver å se nye løsninger i geofysisk tolkning og gjøre det mer effektivt. Vi har korte frister, seks uker er en vanlig frist, så vi får produsert mye i løpet av et år. Oljefirmaer og Norges Petroleums Direktorat er de største oppdragiverne våre.
Vi er en liten avdeling som jobber tett og hjelper hverandre. Jeg har også mye kundekontakt og samarbeider med andre avdelinger, både her og ellers rundt i verden. Fugro jobber globalt og vi har mye å lære av hverandre. Ettersom jeg får stadig mer erfaring, er en av oppgavene mine å veilede de nye.
Hva kreves for å kunne jobbe som geofysiker?
– I de aller fleste jobber kreves det en mastergrad i geofysikk eller geologi. Det er noen tunge mattefag på studiet og man bør ha interesse for naturvitenskap generelt. Jeg samarbeider med mange og det kommer godt med å være god på å jobbe i team, og kunne diskutere resultater med andre. Å være god på kommunikasjon er også en veldig stor fordel.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for den som er nysgjerrig, analytisk og som har et ønske om å se sammenhenger. Det er et yrke med mange detaljer og man bør kunne jobbe strukturert. Samtidig bør man ha evnen til å tenke abstrakt og se nye løsninger da en god del av jobben innebærer tolkninger av ulike data.
Man bør være villig til å se flere sider av en sak og ta imot innspill fra andre som tolker ting annerledes. Det er mye banebrytende arbeid med problemer som trenger nyskapende løsninger, så det er en fordel å være kreativ og innovativ. Min jobb er stort sett en kontorjobb, mens andre er ute i feltet. Felles for alle er at man må like å sette seg inn i store mengder data og kunne jobbe innen en tidsramme. Liker man ikke dette så passer antagelig ikke dette yrket. Det passer for den som synes det er viktig og spennende å jobbe med fremtidens energiressurser.
Hva liker du best med å være geofysiker?
– Det er tilfredsstillende å ha analysert store mengder data og se sluttproduktet i en rapport.
Hva liker du minst?
– Det kan til tider bli veldig hektisk med korte frister og mange prosjekter på gang.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Olje - og gassleting vil trolig trenge mange geofysikere i framtiden. Det er også behov for de som vil drive med offshore vindmøller, karbonfangst, deep sea mining (leting etter mineraler offshore) og infrastruktur både til lands og til vanns. Som en nisje kan arkeologer også ha behov for geofysikere.
Hva kan man forvente i lønn som geofysiker?
– I olje og gass tjener man godt. Lønnen er avhengig av ansiennitet og erfaring. En som har ti års erfaring, ligger et sted mellom 800 000 og 900 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som geofysiker?
– Jeg tror behovet vil øke med satsing på fornybar energi.
