Gartner

Hvorfor valgte du å bli gartner?

– Jeg var egentlig oversetter og jobbet på kontor. Jeg ble utbrent, og mens jeg var syk fikk jeg veldig mye glede i planter. Jeg bodde rett ved siden av botanisk hage i Oslo, og var veldig mye der. Der begynte jeg faktisk å tenke på at jeg kan bli gartner, så jeg sjekket hvordan man kan bli det. Da fant jeg en utdanning på Norges grønne fagskole, Vea, som er spesielt rettet mot voksne som vil bytte yrke. Jeg søkte på det, men havnet på 44. plass på ventelisten. En måned senene fikk jeg likevel beskjed om at jeg fikk plass. Jeg gikk på skolen, og det var kjempegøy. Og siden det har jeg jobbet som gartner.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg kan si at jeg er en litt utradisjonell gartner, fordi jeg gjør mye forskjellig. Samtidig er det et yrke hvor man har mulighet til det. Nå er jeg gartner på Tveten andelsgård i Oslo. Jobben min er veldig variabel, og det skjer veldig mye i sesongen. I andelsgården er det cirka 120 medlemmer. De har å dyrke som hobby, de deler på kostnader, jobben og avlingen. Jeg er den eneste ansatte, så en del av jobben min er å bestille alt som trengs, bestemme hvor forskjellige planter bør vokse, og planlegge alt som skjer på gården.

Det er mye å gjøre, for eksempel på våren sår vi frø, klargjør jorden for å plante, og setter mange planter i jorden. Jeg leder arbeidsøkter flere ganger i uken hele sesongen. Så jeg må sikre at det kommer nok folk, og ha en god plan for arbeidet. Blant folk som kommer hit for å jobbe med planter er også de som kan ingenting om planter eller frø. Vi løsner opp jorden sammen, vanner planter, raker jord, sår frø osv. Jeg vil skape et miljø hvor folk trives og samtidig lærer om planter og gjør noe fornuftig. Når folk kommer med barn til andelsgården, prøver jeg å engasjere dem og skape dyrkeglede. Det har skjedd at barna ikke ville gå hjem.

Ved siden av andelsgården holder jeg på å bygge min egen gartnervirksomhet. Her holder jeg kurs, undervisning og konsultasjoner. Fokuset mitt er på dyrking i en by, å produsere grønnsaker eller mat i liten skala. Så det handler om å gjøre ting på egen hånd, uten å ha store maskiner. Slik matproduksjon i liten skala synes jeg er veldig gøy. Norge trenger små-dyrking, og jeg tror at det kommer til å vokse.

Hva kreves for å kunne jobbe som gartner?

– Man må ikke ha skole for å jobbe som gartner, men det er en stor fordel å ha utdannelsen. På skolen lærer man mye om de grunnleggende tingene, for eksempel hvordan ta vare på planter. Det er selvfølgelig mulig å lære prinsipper på jobb, men da må du finne noen som både vil ansette deg og dele kunnskapen sin. Når du er utdannet som gartner er det ikke vanskelig å få jobb. Alle i klassen min som hadde lyst å jobbe som gartner, gjør det nå. De jobber i forskjellige områder, men alle har jobb.

På videregående kan man ta Gartnerfaget og ta fagbrev. Dessverre har det blitt utdannet altfor få gartnere i ganske mange år. Man kan, som meg, ta utdanningen i voksen alder. Jeg gikk på Norges grønne fagskole – Vea, hvor det er 25 plasser per år. Utdanningen tok to år, og var samlingsbasert. I praksis betydde det at vi var ei uke per måned på skolen, så folk hadde mulighet å kombinere utdanningen med å jobbe.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for folk som liker å jobbe fysisk, og som liker å jobbe med planter. Å jobbe som gartner er fint for den som liker å ha rutiner på jobb, fordi det er mye repetitive oppgaver. For eksempel når du er ansatt i en park, er det mye gressklipping og luking i parken, og om våren planter man mange blomster. Det betyr at du potensielt planter bare stemorsblomster hele arbeidsdagen flere dager på rad eller bare klipper gresset. Så yrket passer godt til den som trives med å gjøre samme ting over tid, selv om den tingen endrer seg gjennom sesongen.

Som gartner kan du jobbe ute eller inne, avhengig av hva slags type jobb man har. Man kan stelle planter innendørs og jobbe i produksjon av planter i gartnerier, hvor produksjon foregår i drivhus. Så du trenger ikke like å være ut for å jobbe som gartner, men du må like å jobbe fysisk. Derfor passer ikke dette yrket for dem som ikke liker fysisk arbeid, er i dårlig form, har fysiske begrensninger eller har pollenallergi. Om du som gartner for eksempel må plante ut 10 000 stemorsblomster, som krever én type bevegelse hele dagen og hele uken, er det sjanse for senebetennelse. Så hvis du er utsatt for repetitive muskelplager er det ikke så godt for deg å bli gartner. 

Hvis man liker å jobbe sesong er gartneryrket helt perfekt. Det er uendelig mange firmaer som trenger folk om sommeren. Botanisk hage har for eksempel flere ekstra ansatte om sommeren, i tillegg til faste gartnere. Men det er også fullt mulig å ha fast jobb hele året.

Hva liker du best med å være gartner?

– Jeg liker veldig godt å jobbe med planter og jord, og å være ute. I tillegg liker jeg å jobbe med folk, så den kombinasjonen som jeg har på andelsgård passer meg veldig godt. Jeg liker også å lære bort, dele kunnskap og skape dyrkeglede. Litt uavhengig av yrket er det viktig for meg å få teamfølelsen. Når jeg som gartner for eksempel leder en arbeidsgruppe som må plante flere planter, og flyten og jobben går bra, er det veldig gøy. Jeg liker også veldig godt å se at noe fysisk skjer, for eksempel fra at jorda er helt bar til å høste brokkoli der, eller at en plante går fra å henge med hodet til den ser fin ut. Derfor liker jeg veldig godt den kombinasjonen som jeg har på jobb. I tillegg til all planlegging og organisering har jeg vanlige gartneroppgaver, som å vanne planter.

Hva liker du minst?

– Jeg liker minst å jobbe repetitivt. Jeg er den personen som liker å lære hele tiden, og trenger utfordringer. Derfor passer ikke mer tradisjonell gartnerjobb meg så godt. Det fant jeg ut da jeg jobbet i planteservice, hvor jeg dro fra bedrift til bedrift for å passe på planter. Jeg hadde faste serviceruter, kjørte med en del utstyr og gikk rundt og vannet planter og sørget for at det alltid så fint ut. Etter hvert ble den jobben ikke så gøy for meg lengre. Det blir for mye repetitivt og fysisk, og jeg er litt for sjefete for å jobbe på den måten. Men jeg må si at for kollegaene mine var det helt topp.

For mange er det en veldig stor fordel at gartnerjobben er veldig konkret. Man kan gå hjem og trenger ikke å tenke på jobb eller stresse. Du går på jobb, gjør oppgavene dine, og du er ferdig. Du kan ikke stelle planten hjemmefra. I begynnelsen likte jeg det også, men jeg fant ut at jeg trenger mer utfordringer også. Det fant jeg i andelsgården og egen bedrift.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter. Hvis du liker å jobbe med maskiner, kan du jobbe som anleggsgartner, kjøre rundt og blant annet legge plen og flytte på trær. Du kan jobbe med grønnsaker- og fruktproduksjon. Man kan gå i retning arborist og pleie trær. Du kan også designe hager eller stelle dem. Det finnes mange som driver med skjøtselsfirma, hvor de kjører rundt og steller folks hager eller du kan produsere planter. Noen jobber også på steder som Plantasjen der det selges planter og jobben er å gi råd angående planter og dyrking i tillegg til å selge. Som gartner kan du som meg jobbe på andelsgård eller jobbe i landbruk. Det finnes også mye jobb i parker, hvor gartnere klipper gress, planter blomster og luker. Den jobben kan også være fin og veldig avslappende.

Gartner er et veldig bra yrke, også fordi det er veldig bredt. Gjennom utdanningen lærer man utrolig mye. Jeg har jeg lært blant annet vedlikehold av traktor, produksjon av epletrær, design av blomsterbed og plantekunnskap. Og etter skolen finnes det veldig mange muligheter, og du kan utvikle deg i den retningen du vil.

Hva tjener man som gartner?

– Det veldig variabelt, fordi det finnes så mange undergrupper av gartneryrket. Når jeg jobbet med planteservice tjente jeg 220 kroner i timen. På andelsgården har jeg for tiden en timelønn på rundt 275 kr. Det er også gartnere som jobber offentlig som parkansatte.

I kommunen kan du tjener cirka 500 000 kroner i året. Jo mer det går i retning bondeyrke og matproduksjon, jo lavere er lønn. I andre retninger, som for eksempel hagedesign eller anleggsgartner, er timelønnen høyere. Det er også veldig vanlig at gartnere starter egne bedrifter, og helt grunnleggende bedriftsutvikling er en del av utdanningen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som gartner?

Hvis du har gartnerutdanning er sjansene veldig gode. Det er lurt å snakke med folk, fordi det er mange stillinger som ikke blir utlyst. For mange små gartnerbedrifter er det mye jobb å utlyse stillinger og ansette og det er lettere å finne noen utenom jobbannonser. Så hvis man vil få gartnerjobb, så bør man bare ta kontakt med bedrifter og spørre dem om de har behov for gartner, i tillegg til å søke på det du finner av relevante stillingsannonser.