Hvorfor valgte du dette yrket?

– Min første jobb var i jordbæråker som tenåring, og jeg stortrivdes.

Interessen for planter kom for fullt når jeg og min samboer kjøpte vår første leilighet. Det ble en liten balkong full av solsikker. Vår neste bolig ble et rekkehus med en liten rekkehushage. Det var her jeg virkelig begynte å eksperimentere med stauder og busker. Jeg gravde opp hagen hvert år for å prøve noe nytt.

Etter 14 år i klesbutikk ble ønsket om en fagutdanning stor. Jeg ville bli gartner. Og det var uten å vite om jeg ville klare å få meg en helårsjobb. Jeg ville ha kunnskapen, for jeg visste at den ville jeg ha glede av resten av livet.

Image
Gartner Lisbet Hernes gjør klart i blomsterbedet på Bodø vgs.
Lisens
Foto: Isabell Grønnslett

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi jobber sesongbasert. Sommer- og vintersesongen er ganske ulik.

I sommersesongen er jeg er ansvarlig for det praktiske i grøntavdelingen hos min arbeidsgiver, som er et anleggsgartnerfirma. Her jobber vi både for bedriftskunder, borettslag og privatkunder.

Vi har varierte arbeidsdager, avhengig av været og hvilke kunder vi har fra år til år. Vi planter sesongplanter, vårplanter, sommerblomster og høst- og vinterplanter. Vi tar oss av vanning, luking og gjødsling. Vi gjør også en del luking i de anleggene og parkene vi steller. Nyetablerte buskfelt og staudebed krever en del stell de første årene for at resultatet skal bli bra.

Ellers jobber vi også mye med beskjæring, der vi beskjærer alt fra store trær til små busker og roser. Vi klipper hekker for borettslag og i privathager. I tillegg har vi en del vårstell i privathager, raking av plen og beskjæring.

Jeg har også oppdrag som hagekonsulent for privatkunder. Mange trenger gode råd og noe veiledning før de selv setter i gang.

Dette er veldig givende, siden vi ser at folk setter stor pris på det vi gjør. Det er jo viktig med hyggelige uterom der folk jobber, bor og ferdes.

Sommersesongen er mest travel, og når det er svært mye å gjøre er det veldig viktig at vi hele tiden prøver å prioritere så godt vi kan.

På vinteren må man være litt potet og hjelpe til men det som trengs.

Det dreier seg mest om prosjektarbeid og hageplanlegging, steinlegging, murbygging, lekeplassbygging, snørydding, samt lager- og utstyrsrydding og annet vedlikehold.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe som gartner anbefaler jeg å ta en utdanning. Man kan jobbe sesong og få god opplæring uten skole, men skal du jobbe med dette fast, er det mer givende og viktig med kunnskap om faget. Det kan være lurt å jobbe som sesonghjelp for å teste ut yrket, hvis man vurderer å ta utdanning. Da får man et innblikk i hvordan det er og hva som kreves.

Man er ute hele dagen alle dager og det kan være fysisk tungt. Så en bør være i normal god fysisk form og være glad i å være ute.

Det er en egen videregående utdanning for ungdom.

Selv har jeg gått samlingsbasert voksenopplæring på Norges Grønne Fagskole Vea. Man må ha en videregående skole i bunn for å komme inn.

Det er en fantastisk bra skole med godt faginnhold og internat, så man kan bo på skolen. Klassene har et aldersspenn på 18 og 60 år.

Jeg jobbet en sommer hos SE Johansen AS før jeg begynte på skolen, og jobbet også der under hele utdanningen når jeg var hjemme. Det fungerte utrolig bra, og jeg lærte masse på jobb og på skolen samtidig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– En må være i normal god fysisk form. Det er et fysisk yrke. Man bør være glad i å være mye ute, både sommer og vinter. Rett bekledning er viktig.

En bør ha en seriøs interesse for faget og bry seg om det man gjør. Dette er ikke jobb for noen som egentlig vil gjøre noe helt annet.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker å jobbe med planter og grønne uterom. Det er svært givende å skape og skjøtte grønne utemiljø. Arbeidsplassen min stortrives jeg også veldig godt med. Det er et godt arbeidsmiljø med masse flinke folk.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Stress er kanskje det verste. Det å føle at man ikke strekker til. Jeg kjenner mye på ansvar for det vi skal gjøre, og det at vi har fått mye tillit fra gode kunder.

Det blir en del grubling når man egentlig burde sove om natten. Man har mange plasser man skulle vært samtidig. Her blir prioritering viktig, og stresset gjør ikke at noe går særlig fortere.

Image
Gartner Lisbet Hernes bruker verktøy til å klippe og fikse på et tre.
Lisens
Foto: Isabell Grønnslett

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale det for folk som liker å stelle med grønt. Siden jobben kan være veldig variabel til tider, burde man være fleksibel.

Man må like å jobbe fysisk og å være ute. Det er viktig med god kommunikasjon, man må kunne ta ansvar og se ting som må gjøres selv. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan bli blant annet anleggsgartner og hagedesigner. På fagskolen Vea sine hjemmesider kan man se alt man kan ta faglig påbygg innen, hvis man ønsker å se på andre muligheter for seg selv.

Ellers kan man jobbe for privat bedrift, i kommunen, på gård, på hagesenter eller drive selvstendig.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det varierer kanskje om man jobber i privat eller offentlig sektor, men det er vanlig å tjene mellom 400 og 500 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Dette er sikkert noe som variere fra by til by. Jeg vil tro at det er enklest å få sesongbasert arbeid. Men det er her man må benytte muligheten til å vise hva man kan og vil.

Jeg tror at det er stort behov for kunnskapen. Jeg stupte ut i det og visste ikke helt hvordan det ville gå. Men med "stå på"-vilje ordnet det seg.

Å være gartner er et yrke hvor inngangsbilletten ofte er sesongarbeid. Man må vise at man er flink til å arbeide før en arbeidsgiver er villig til å kunne tilby fast jobb.

 

Tekst:
Isabell Grønnslett