Garnframstiller

– Dette er en fysisk jobb. Vi er på beina hele tiden og arbeider med kroppen, forteller garnframstiller Reidun.
En dame ser i kamera og har på seg hørselsvern. I bakgrunnen ser man maskiner.
Reidun Furnes Sæther, 48 år
Garnframstiller
Rauma Ullvarefabrikk
«Vi ser jo hele prosessen i å produsere garn, og det er veldig interessant å se hele den prosessen, fra ull til et garnnøste.»
― Reidun Furnes Sæther
Tekst og foto:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 21.03.2023
«Vi ser jo hele prosessen i å produsere garn, og det er veldig interessant å se hele den prosessen, fra ull til et garnnøste.»
― Reidun Furnes Sæther
«Jeg synes det er veldig kjekt å se garnet i butikken, eller strikke med garn man har vært med på å lage. »
― Reidun Furnes Sæther

Hvorfor valgte du å bli garnframstiller?

– Det var litt tilfeldig, selv om jeg alltid har vært glad i håndarbeid og strikking.

Pappaen min jobbet som kontorsjef her på ullvarefabrikken. Da jeg skulle flytte tilbake til Åndalsnes, trengte de en spinner på fabrikken. Jeg prøvde meg som det og ble værende her. Jeg hadde jo vært med mye på fabrikken og alt var veldig kjent for meg. Jeg har blitt værende fordi jeg trives veldig godt med folkene og det å jobbe med ull.

Image
En dame står i en fabrikk. Hun har på seg arbeidsklær og hørselsvern. Det er mange garnnøster på maskinen. Hun holder på å fikle med en del på maskinen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg hører til på spinneavdelingen, der vi spinner ulla. De siste årene har vi begynt å rullere litt og derfor er jeg også noen ganger på andre stasjoner som tvinning, hespebom eller spoling. Det er en prosess å gå fra ubehandlet ull til ferdig garn. I ullbingen sorterer vi ulla etter melering og nyanse. Etter det, sendes ulla i kardemaskin, der den blir kardet og lagt på ruller. På dette tidspunktet består ulla av mange tråer, som videre blir spinnet i spinnemaskinen. Her blir en og en tråd spunnet/snurret for å bli sterkere før de på neste stasjon blir satt sammen for å bli ulike garntyper. Det varierer hvor mange tråer som settes sammen, ettersom hvilket garn som produseres. Deretter vil garnet gå inn i hespebommen, som samler garnet i en hespe, før det farges og vaskes. Det er veldig inspirerende å jobbe med farging når det produseres garn med mange forskjellige farger. Det gjør at jeg får lyst til å strikke.

Arbeidsdagen starter med å ta på arbeidsklær og hørselvern med radio. Siden det er en del støy i fabrikken, må vi gå med hørselvern og da er radioen veldig fin å ha. Det blir jo på et vis ganske selvstendig arbeid akkurat når man jobber. Men samtidig kan man oppsøke andre og prate sammen dersom noe kommer opp.

Selv om jeg har jobbet mest på spinneavdelingen, varierer det hvilken stasjon jeg er på. Den variasjonen er bra både for kroppen, men også for å forstå de ulike prosessene til garnet og hverandres arbeidssituasjon bedre. Man er jo veldig avhengig av alle stasjonene. Dersom det blir en liten feil et sted, vil den forplante seg videre, som er uheldig.

Hva kreves for å kunne jobbe som garnframstiller?

– Det er ingen spesielle krav om utdanning for å jobbe som garnframstiller. Her i produksjonen får man opplæring, mens på fargeriet må man ha noen kurs for å jobbe med kjemikaliene i fargene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette er en fysisk jobb. Vi er på beina hele tiden og arbeider med kroppen. Du må med andre ord like å røre på deg for å jobbe med dette. Også er det jo kanskje et fint yrke for den som liker håndarbeid. Vi ser jo hele prosessen i å produsere garn, og det er veldig interessant å se hele den prosessen, fra ull til et garnnøste. Det er også et poeng at man er ganske selvstendig når man jobber i produksjonen, samtidig som man er en del av et team som må arbeide sammen. Dette yrket kan derfor passe for folk som liker å være litt for seg selv, men også synes det er fint med litt samarbeid.

Hva liker du best med å være garnframstiller?

– Det er veldig inspirerende med alle fargene på garnet. Og det å lære seg nye maskiner og bli god på maskinene, det synes jeg er spennende. I tillegg synes jeg det er veldig kjekt å se garnet i butikken, eller strikke med garn man har vært med på å lage.

Hva liker du minst?

– Det er kanskje det at det er litt støvete og bråkete i fabrikken, hvis jeg skal trekke fram noe. Men det er ikke til å unngå, og vi har jo på oss hørselvern med radio.

Image
En dame står i en fabrikk. Hun har på seg arbeidsklær og hørselsvern. Hun står foran en maskin som håndterer garnnøster.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jo lære litt andre prosesser og andre stasjoner på fabrikken. Til slutt kan du lære hele prosessen i det å produsere garn, noe som er ganske spennende.

Hva tjener man som garnframstiller?

– Det vil nok variere etter hvilke arbeidstider man har, men man kan vel forvente en timelønn på litt over 200kr når man begynner å jobbe som dette.

Hvordan er sjansene for å få jobb som garnframstiller?

 Det er gode sjanser for å få jobb. Du trenger som sagt ikke utdanning for å bli opplært og det gjøres nesten ikke permitteringer, da denne bransjen går veldig godt.

Tilhørende utdanninger

Industritekstilfaget

Du lærer å industrielt fremstille tradisjonsrike og nyskapende tekstiler, fra råmateriale til ferdig produkt. Du fordyper deg i enten farging, trykking og etterbehandling, i garnfremstilling, i industrisøm, i trikotasje eller i veving.

Finn studier