Fysioterapeut

Hvorfor valgte du å bli fysioterapeut?

– Etter videregående ble jeg tilbydd en jobb på en bondegård i Nederland. Mens jeg var der, ble jeg introdusert for fysioterapi av en dame jeg jobbet for. Det så gøy ut! Jeg endte opp med å lære språket og ta en nederlandsk fysioterapiutdanning.

Image

Nina Reynisdottir

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber 50/50 på to arbeidsplasser. Den ene arbeidsplassen er en privat helseklinikk. Her jobber jeg som fysioterapeut med videreutdanning innen ultralyd og tett samarbeid med en lege. 

Pasientene jeg møter kommer etter henvisning fra andre behandlere, og som ønsker mer informasjon om skaden til pasienten de behandler. Jeg undersøker skaden og studerer strukturen. I noen tilfeller gir jeg betennelsesdempende kortisoninjeksjoner i tett samarbeid med legen. 

På denne arbeidsplassen vil arbeidsmengden variere. Vi gir pasienten ofte en time på dagen, så hvis noen har behov for en akutt konsultasjon, kan de få det samme dag. Pasienten må betale for hele behandlingen selv, fordi private virksomheter ikke mottar offentlige refusjoner. 

På min andre arbeidsplass jobber jeg som avtalefysioterapeut med kommunal driftstilskudd. Her betaler pasienten en liten egenandel fram til de har nådd frikortgrensen, i tillegg får fysioterapeuter offentlige refusjoner. De fleste pasienter ønsker en slik offentlig støttet behandling, og vårt institutt har derfor litt ventetid slik de fleste institutter har. 

Jeg starter klokken 8:00 og er ferdig klokken 15:30, men kan også jobbe lengre hvis jeg ønsker det. Når en ny pasient kommer, gjør jeg et intervju og en undersøkelse. Deretter utarbeides det et behandlingsopplegg i dialog med pasienten. 

Det jeg ser mest av er nakke- og skulderplager med hodepine. Jeg er spesielt interessert i å behandle folk med hodepine. Jeg får også pasienter med akutte skader, overtråkk eller leddsmerter. Behandlingen jeg gir kan være hjemmetrening, samt manuelle teknikker som slyngetrening, avspenningsøvelser og triggerpunktbehandling. Jeg gir mye opplæring i kroppens anatomi, og veileder i hva man kan forvente når kroppen heler seg selv. 

Når jeg begynte som fysioterapeut for 25 år siden, skjedde en del av behandlingen på benk. Nå vil vi gjøre pasienten mest mulig selvstendig og gi de øvelser og aktiviteter de kan gjøre hjemme, i tråd med forskning.

Hva er forskjellen på en fysioterapeut og kiropraktor? 

– Vi har forskjellige måter å tilnærme oss behandling. I jobben min på 60 grader Nord jobber jeg med fem kiropraktorer. Når en pasient kommer til oss, deles pasienten ut til den som kan skaden best og er mest egnet til å gjøre behandlingen, uavhengig om det er en kiropraktor eller fysioterapeut. Litt forenklet sagt er forskjellen på yrkene at en kiropraktor er mest opptatt av leddenes funksjon, mens en fysioterapeut er mest opptatt av å styrke kroppen gjennom funksjonelle øvelser og trening.

Hva kreves for å kunne jobbe som fysioterapeut?

– Du må ha generell studiekompetanse og en bachelorgrad i fysioterapi. Studiene i Norge har høyt karaktersnitt, jeg hadde ikke kommet inn med dagens krav. Et tips kan være å ta det engelsktalende fysioterapistudiet til Oslo Nye Høyskole i Nederland. Flere av kollegaene mine har tatt dette studiet, det kan anbefales. 

Etter hvert kan man ta en mastergrad eller annen videreutdanning. Jeg har videreutdannet meg på ultralyd. Man kan også videreutdanne seg innen idrett, barn og unge, opptrening etter amputasjon, hjerneslag, rehabilitering og mer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være interessert i mennesker og like å bidra i behandlingsprosesser. Jobben handler i stor grad om å snakke med mennesker, undersøke dem og stille spørsmål. Underveis må du være trygg på deg selv. 

Det er en fordel hvis du er god til å lære bort, veilede og gi råd. Mange fysioterapeuter har idrettsbakgrunn. Det er dog absolutt ikke nødvendig, jeg selv har ikke det.

Hva liker du best med å være fysioterapeut? 

– Det som gjør meg glad er hvis pasienten får innsikt i at de med fysisk aktivitet og trening, kan gjøre seg selv bedre. 

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er at jeg ikke kan fikse alt, og heller ikke klare å motivere alle. Alle behandlere må kjenne sine begrensninger. Ved å vite hva man kan, så vet man hva man ikke kan. 

Image

Nina Reynisdottir

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Fysioterapeuter jobber kommunalt, på sykehus eller i rehabiliteringssenter. Noen blir selger av treningsutstyr, hjelpemidler og fysikalsk utstyr. Andre tar doktorgrad for å bli forsker og professor.

Hva tjener man som fysioterapeut?

– En vanlig begynnerlønn i kommunale- og sykehusstillinger starter på rundt 450 000 kroner. Hvis du jobber med kommunalt tilskudd på et institutt, tjener du mer, men da har du også flere utgifter til husleie, innkjøp av utstyr og privat sparing til pensjon.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fysioterapeut?

– Jeg tror det har blitt vanskeligere. For å enklest mulig lande jobb, bør du være fleksibel på hvor i landet og være åpen for et vikariat. Har du krav til sted og vil utelukkende jobbe på fysikalsk institutt, kan det ta lengre tid.