Fysioterapeut

Hvorfor valgte du å bli fysioterapeut?

− Jeg drev mye med idrett da jeg var ung, og ble nysgjerrig på hvordan kroppen fungerer. Jeg ville lære mer om hvordan muskler, skjelett og nervesystem henger sammen, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen til å hjelpe andre.

Jeg hadde en friidrettstrener som var fysioterapeut, og han inspirerte meg mye. Da jeg selv fikk en idrettsskade, var jeg til undersøkelse hos ham og fikk oppleve hvordan en fysioterapeut jobber.

Som ungdom så jeg først og fremst for meg at fysioterapi handlet om å hjelpe unge mennesker tilbake på idrettsbanen etter en skade. Under utdanningen oppdaget jeg hvor mye bredere yrket er. I dag jobber jeg mest med eldre mennesker og hjelper dem med å fungere best mulig og klare seg hjemme. Det er en del av fysioterapien som jeg har funnet mye mening i.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg har to jobber som fysioterapeut. Jeg jobber 80 prosent i kommunen og 20 prosent ved en privat klinikk. I kommunen jobber jeg på dagtid fra mandag til fredag, mens jeg er på klinikken deler av tirsdag og torsdag.

I den kommunale jobben oppsøker jeg pasientene der de er, som oftest hjemme, men også på sykehjem. De fleste er eldre mennesker som trenger hjelp til å komme i gang igjen etter en skade, operasjon eller sykdom. Det kan for eksempel være en person som har brukket lårhalsen og synes det er utrygt å begynne å gå igjen. Da kan vi øve på styrke, bevegelse og konkrete aktiviteter som personen ønsker å mestre, for eksempel å gå i trapper. Målet er at pasienten skal kunne fungere best mulig i hverdagen.

På en vanlig arbeidsdag har jeg gjerne fem eller seks pasientbesøk. Et besøk varer vanligvis mellom en halvtime og tre kvarter. Jeg møter som regel den enkelte pasienten én eller to ganger i uka, og mellom besøkene får de gjerne øvelser de kan gjøre på egen hånd. Hvor lenge jeg følger en pasient, avhenger av behovet, men det kan være over noen måneder.

Jeg har også gruppetrening for eldre. Nå er jeg blant annet med på en balansetreningsgruppe to ganger i uka der vi trener styrke og balanse. Vi lærer også opp frivillige som leder egne balansetreningsgrupper rundt omkring i Fredrikstad. De får opplæring i øvelsene og må bli godkjent som instruktører før de kan lede gruppene på egen hånd.

En del av arbeidsdagen går også til dokumentasjon. Jeg bruker gjerne rundt én time om dagen på å skrive journal. Det er viktig fordi jeg ofte samarbeider med blant annet hjemmesykepleien, ergoterapeuter og fastleger, og journalen gir dem informasjon om hva jeg har vurdert og hvordan pasienten utvikler seg.

I den private delen av jobben er det pasientene som kommer til meg på klinikken. Der møter jeg mennesker i alle aldre, ofte med plager eller skader i muskler og skjelett. Jeg undersøker dem, prøver å finne årsaken til plagene og gir råd om hva de kan gjøre videre. Noen trenger bare én eller noen få behandlinger, mens andre kommer tilbake over lengre tid.

På klinikken har jeg også faste gruppetimer. Jeg leder blant annet styrketrening og en bevegelsesgruppe.

Hva kreves for å kunne jobbe som fysioterapeut?

− For å bli fysioterapeut tar du en treårig bachelor i fysioterapi. Selv studerte jeg ved det som den gangen het Høgskolen i Oslo, og som i dag er OsloMet.

Etter bacheloren må du gjennomføre ett års turnustjeneste før du kan søke om autorisasjon som fysioterapeut. Jeg hadde turnustjenesten min i Fredrikstad. Halvparten av året jobbet jeg på sykehus og den andre halvparten i kommunen. I turnustjenesten jobber du som fysioterapeut samtidig som du får veiledning av en erfaren fysioterapeut. Turnusen er lønnet, og du får normalt 90 prosent av begynnerlønnen til en fysioterapeut.

Det finnes fysioterapiutdanninger flere steder i Norge, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være interessert i kropp, bevegelse og helse og ha et ønske om å hjelpe andre.

Som fysioterapeut kommer du tett på mennesker i forbindelse med undersøkelser og behandling, både fysisk og personlig. Ofte får du vite mye om menneskene du møter og situasjonen de befinner seg i, og derfor må du kunne snakke med ulike mennesker og skape trygghet og tillit. Dette er noe man også øver mye på under utdanningen.

Hva liker du best med å være fysioterapeut?

− Jeg liker at jeg får være mye i aktivitet gjennom arbeidsdagen. I tillegg er det veldig givende å se at pasientene blir bedre og klarer mer i hverdagen, for eksempel å gå i trappa eller komme seg ut på sykkeltur.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er det administrative arbeidet, særlig journalføringen. Det tar en del tid som jeg heller kunne brukt på pasientene. Men det ser ut til at jeg kan bruke mindre tid på dette framover. Det finnes nå KI-verktøy som kan ta opp det som blir sagt under konsultasjonen, sortere informasjonen og lage et forslag til journalnotat. Flere av kollegaene mine bruker allerede slike verktøy og er veldig fornøyde med dem.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som fysioterapeut har du mange muligheter. Du kan jobbe i det offentlige, ha en privat praksis med driftsavtale eller jobbe helprivat.

Hvis du jobber i det offentlige, kan du for eksempel være ansatt i en kommune eller på et sykehus. På sykehus møter du gjerne pasientene i en tidligere fase etter en skade, operasjon eller sykdom, mens fysioterapeuter i kommunen ofte følger dem opp etter at de er skrevet ut. Som offentlig ansatt har du en fast arbeidsgiver som blant annet sørger for forsikringer og pensjon.

En annen mulighet er å være selvstendig næringsdrivende fysioterapeut med kommunal driftsavtale. Da driver du privat praksis, men fysioterapitilbudet er samtidig en del av den offentlige helsetjenesten. Kommunen gir et driftstilskudd mot at du tilbyr fysioterapi et bestemt antall timer i uka, og pasientene betaler egenandel. Det er mange som ønsker slike avtaler, og det kan derfor være vanskelig å få en.

Du kan også jobbe helprivat uten driftsavtale, slik jeg gjør deler av uka. Da betaler pasientene hele behandlingen selv. Du har stor frihet til å styre praksisen, men må også skaffe pasienter, markedsføre deg og ta ansvar for blant annet forsikringer og pensjon.

I tillegg er det mange ulike fagområder og arbeidssteder å velge mellom. Du kan blant annet jobbe med idrett, hjelpemidler eller på en frisklivssentral der du kan følge opp mennesker som ønsker å endre levevaner.

Det finnes flere muligheter for videreutdanning. Du kan ta en mastergrad eller ulike kurs innen områder du ønsker å fordype deg i.

Hva tjener en fysioterapeut?

− I det offentlige er startlønnen rundt 550 000 kroner i året for en fulltidsstilling. Jobber du helprivat eller har driftsavtale, er det mulig å tjene betydelig mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fysioterapeut?

− I det offentlige er det vanlig å måtte gå i noen vikariater før man får fast stilling. Hvis du ønsker å jobbe privat, kan du starte egen praksis med en gang du har fått autorisasjonen, men det kan ta tid å bygge opp en pasientgruppe.