Fysiker

Hvorfor valgte du å bli fysiker?

– Jeg valgte å bli fysiker først og fremst fordi jeg hadde en interesse for realfag, og fysikk spesielt. Jeg syntes det var spennende med disse lovmessighetene i naturen og at de kunne beskrives på den måten fysikken gjorde. 

Etter jeg ble ferdig på videregående var det egentlig ingen spesielle retninger som pekte seg ut for min del. Jeg tenkte at hvis jeg studerer fysikk, som jo er ganske bredt, så vil det komme jobbmuligheter etter studiet. 

Det var også et ønske fra min side om å studere i Trondheim, og da pekte sivilingeniør-linjen (som det het da) for fysikk og matematikk seg ut. Etter to år velger man spesialisering, og jeg valgte da å gå teknisk fysikk.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg betyr mye tid foran datamaskinen. Jeg jobber med karbonlagring, som handler om å fange opp CO₂ (klimagass), og lagre den dypt nede i bakken. Slik den ikke slippes ut i luften og skaper mer global oppvarming.

Jeg jobber også med å lage dataprogrammer som hjelper oss med dette. Vi bruker et nettsted som heter GitHub, hvor vi lagrer og samarbeider om kode – det er litt som Google Docs, men for programmering.

Jobben min er litt todelt. Først må jeg forstå hva som skjer i bakken når vi pumper CO₂ ned dit – hvordan gassen beveger seg, hvordan den blir liggende, og hva som kan gå galt. Så må jeg lage programmer (altså kode) som kan regne på dette og vise det i en app eller et system. Fordi jeg har utdanning i fysikk, hjelper det meg å skjønne disse prosessene bedre. Selv om jeg ikke sitter og løser matteoppgaver hele dagen, er det viktig å vite hvordan ting fungerer.

Arbeidsdagen starter vanligvis cirka klokken 08.00. Jeg har en plan for det jeg skal programmere eller undersøke i løpet av dagen. Hver dag bruker jeg noen timer på å programmere. Det betyr at jeg først må forstå hva slags kode vi trenger, og så skrive den. Etterpå bruker jeg en del tid på å teste at alt fungerer, og hvis det er feil, må jeg fikse dem.

Når jeg jobber med dette, må jeg passe på at fysikken stemmer, altså at det vi simulerer faktisk skjer i virkeligheten. I tillegg må jeg lage det slik at det er lett å bruke for andre. 

Vi har statusmøter flere ganger i uka. Der diskuterer vi ting vi jobber med, eventuelle utfordringer vi har, og hva vi planlegger å gjøre de neste dagene. 

Vi sitter på forskjellige lokasjoner i landet. Møtene våre foregår stort sett digitalt, noe som gjør det enklere å samarbeide på tvers av lange avstander i Norge. Vi bruker Teams som hovedplattform for møter og kommunikasjon. Det fungerer veldig bra i hverdagen, og gir oss fleksibilitet. 

Likevel hender det at vi møtes fysisk, for eksempel til workshops, samlinger eller når det er behov for tettere samarbeid. Da reiser jeg som regel til Trondheim for å treffe kollegene mine der.

Til daglig sitter jeg i et kontorlandskap sammen med rundt ti andre personer. Selv om de jobber med litt andre fagområder enn meg, har vi et godt arbeidsmiljø, og snakker ofte sammen i pausene. Vi spiser lunsj sammen og tar gjerne en kaffepause i fellesskap. Det gjør at jeg føler meg som en del av et sosialt og hyggelig fellesskap, selv om mine nærmeste samarbeidspartnere sitter andre steder.

Hva kreves for å kunne jobbe som fysiker?

– Jeg tenker at fysiker er en bakgrunn man har, altså at man har studert fysikk i en eller annen form. 

I jobben min i dag tenker jeg ikke så mye over at jeg er fysiker. Jeg gjør ingeniør-oppgaver og jobber med å utvikle et produkt. Det som kreves er selvsagt at man har en interesse for realfag og har god forståelse for matematikk. For ja, det er en del matematikk involvert. 

For min del så fikk jeg jobbtilbud før jeg var ferdig å studere. Det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg så en annonse der Statoil (nå Equinor) søkte etter nyutdannede innenfor naturvitenskap, og jeg søkte. Der fikk jeg napp, og fikk jobbtilbud her i Harstad.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket som fysiker passer for dem som har en interesse for naturvitenskap generelt, fysikk og matte spesielt. På et tidspunkt så blir fysikk veldig mye matematikk, og det er vanskelig å forstå fysikken uten å ha et visst grep om matematikken.

Det passer kanskje ikke så godt for deg som ikke liker matte. For som med alle studier må man være innstilt på å jobbe en del med fagene, derfor bør du være skolemotivert også. Ellers tror jeg dette kan passe for mange.

Hva liker du best med å være fysiker?

– Jeg har vært heldig nok til å ha fått jobb i Equinor, og har hatt mange forskjellige stillinger siden jeg startet her. Jeg tror det er det beste ved dette, at det har vært så utrolig mange muligheter. 

Jeg jobber nå med karbonlagring, som er utrolig spennende fordi det er et så nytt fagområde. Her får jeg være med på å utvikle løsninger for hvordan vi skal jobbe med dette, og slik sett være litt med i det grønne skiftet. 

Tidligere har jeg jobbet innen olje og gass og bygging av reservoarmodeller, og har også i perioder vært offshore. Det har gitt en fin variasjon. Jeg tror det er viktig å påpeke at etter endt studie i fysikk er det mange veier en kan gå, og det er på ingen måte avgjort hvor man ender opp med å jobbe. Man har en bred bakgrunn, og kan tilpasse seg mange bransjer og arbeidsoppgaver.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst ved dette yrket er nok rapportering. Det er ikke det mest spennende jeg gjør, men det hører med til jobben og må gjøres. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Her er det nærmest uendelig med muligheter, alt etter hva en er interessert i og hva som dukker opp. Selv har jeg de siste årene jobbet med karbonlagring og digitalisering og gått mer i retning programmering og koding. 

Det kan også for eksempel være mulig å gå en akademisk retning og ta en doktorgrad. Dette inkluderer også videreutdanning og spesialisering.

Hva tjener en fysiker?

– Lønnen til fysikere ligger omtrent som for andre med teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn. Tekna indikerer en lønn for nyutdannede på cirka 690 000 kroner. Lønnen er med andre ord god, og man kan forvente å stige noe etter hvert som man får mer erfaring. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som fysiker?

– Jeg mener mulighetene er gode. Fysikk handler om å lære noe om de mest grunnleggende naturlovene. Disse endrer seg ikke, og det vil alltid være behov for folk som kan dette.

En morsom fakta om yrket?

– Visste du at transistorer ble utviklet ut fra en forståelse av kvantefysikk? Transistorer er en helt essensiell komponent i all moderne elektronikk. Hadde vi ikke hatt fysikere, hadde vi i dag ikke hatt datamaskiner, smarttelefoner, nettbrett eller internett. Fysikerne har dermed vært med på å danne grunnlaget for hele den enorme digitale revolusjonen vi har opplevd de siste 50 årene.