Fysiker

Hvorfor valgte du å bli fysiker?

– Min vei til å bli fysiker var en litt annen enn den vanlige. På videregående begynte jeg på det som da het Tegning, form og farge, og tok en bachelor i billedkunst. Først som 25-åring begynte jeg å tenke på at jeg egentlig ville studere realfag. Jeg likte matematikk og naturfag på skolen, men tenkte aldri på at det var noe jeg kunne gå videre med. Det var etter at jeg tok realfag som privatist at jeg bestemte meg for fysikk. Det jeg elsker med fysikk er at det handler om å forstå hvordan verden fungerer, fra små elementærpartikler til store galakser. Etter bachelorstudiet valgte jeg på mange måter de små partiklene ved å begynne på en master i kjernefysikk. Disse små partiklene er jo de som bestemmer hvordan de store tingene er.

Jeg synes også radioaktivitet og stråling er veldig interessant. Det er ofte usynlig, og er både livsviktig og livsfarlig på en gang. Det brukes også til overraskende mye. Alle har jo hørt om kjernekraft og stråleterapi, men har du hørt at det for eksempel også brukes til å utvikle kornsorter som er mer motstandsdyktige mot sykdom eller ekstremvær? I DSA jobber vi med alle typer stråling for å sikre at det brukes forsvarlig og for at vi skal ha en stråletrygg hverdag i Norge. Som fysiker her får jeg både brukt utdanningen min samtidig som jeg har en samfunnsnyttig jobb.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har veldig varierte oppgaver, men den største oppgaver er å drive radonlaboratoriet. Radon er en radioaktiv gass, og for høye nivåer av denne gassen innendørs utgjør en helserisiko. Radonnivået i inneluften måles med en plastdetektor som kalles sporfilm. Den fungerer ved at strålingen fra radongassen lager spor i plastfilmen og at denne deretter leses av i et mikroskop. Er det for mye radon i luften man puster inn, blir sjansene for å få lungekreft større. I DSA gjennomfører vi kartleggingsundersøkelser for å finne ut hvor mye radon vi nordmenn i gjennomsnitt har i boligene våre, og vi bidrar også til å forbedre måleprosedyrer. Jeg er selv med på å planlegge og gjennomføre slike prosjekter, noe som gjør det ekstra gøy.

En stor del av jobben på radonlaboratoriet går også til å se på dataene vi samler inn i kartleggingene. Jeg synes dette er spesielt interessant både fordi jeg liker å jobbe med dataanalyse og fordi det er her man kan begynne å finne svarene på det vi lurer på når vi setter i gang undersøkelser.

Jeg har også andre prosjekter på tvers av de ulike avdelingene på huset som på miljølaboratoriet hvor vi blant annet overvåker radioaktive stoffer i luften. Dette måles ved hjelp av en luftsuger vi har på taket, og formålet er å undersøke om det har vært et radioaktivt utslipp som har kommet over landet. På laboratoriet i DSA er vi en del av atomberedskapen i Norge, og samarbeider internasjonalt. I starten av mai var vi for eksempel på en stor øvelse i Bodø med alle de nordiske landene. Det var veldig lærerikt og spennende.

Hva kreves for å kunne jobbe som fysiker?

– Fysiker er ikke en beskyttet tittel, men i denne jobben, og i en del andre fysikerjobber er det krav til mastergrad. Å ta en master i fysikk er kjempekult fordi du som student er en aktiv del av et reelt forskingsteam. I min forskningsgruppe ble mange masteroppgaver senere publisert. Dette er fordi studentene jobber med ordentlige forskningsprosjekter som er viktige for fagområdet.

Jeg tror personlig at flere kunne vært fysikere. Det er mange som er interessert i fysikk, men som tenker at det er for krevende til at det er mulig. Studiet er vanskelig, men med interesse for feltet og gode studievenner klarer man det. Det er likevel en fordel å være glad i matematikk og abstrakt tenking.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Den stereotypiske fysikeren er nok en litt sær og stille person, og blir ofte fremstilt på den måten i filmer og serier. Mitt inntrykk er derimot at fysikere er like ulike som folk flest, og de aller fleste er skikkelig sosiale og morsomme folk med masse selvironi. De jeg har møtt både i studier og på jobb er verdens mest hjelpsomme, morsomme og omgjengelige folk. En interesse og nysgjerrighet for naturfag og matematikk bør ligge i bunn, men ellers kan det meste trenes opp. Under studiet lærer man seg hvordan man raskt tilegner seg kunnskap. Det kommer godt med i mange typer stillinger.

I min jobb på radonlaboratoriet er det viktig å være nøyaktig og strukturert, samtidig som man liker analysearbeid. Siden fysikere jobber på veldig mange ulike steder og i ulike typer jobber, er det vanskelig å si hvem det ikke passer for. Generelt vil jeg si at det ikke passer så godt for de som ikke er interessert i noen av de ulike fysikkfeltene, og som ikke liker å tilegne seg ny kunnskap.

Hva liker du best med å være fysiker?

– Det jeg liker aller best er at jeg lærer nye ting og tilegner meg ny kunnskap hele tiden. I DSA jobber det folk med vidt forskjellige bakgrunner, så her har vi også mulighet til å lære mye av hverandre. I tillegg kommer det stadig ny teknologi og metoder og det er veldig gøy å følge med på utviklingen. Dessuten er det jo skikkelig spennende å jobbe med denne «mystiske» radioaktiviteten som vi ikke kan se, men likevel kan måle såpass lett.

Hva liker du minst?

– Ikke alle oppgaver er like spennende, men det er ikke noe spesielt jeg kan sette fingeren på med fysikeryrket som jeg ikke liker.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er virkelig et hav av muligheter. Det er jobber i det private og i det offentlige. I teknologibedrifter, oljebransjen, direktorater, departement, med undervisning, i IT-bransjen, helsevesenet og med forskning og utvikling.

De fleste spesialiserer seg innen et område som for eksempel kjernefysikk eller romfysikk. Ellers har en fysiker ferdigheter som kan brukes i andre typer roller og jobber.

Hva tjener man som fysiker?

– Tekna kommer med en lønnsanbefaling hvert år. I 2023 er den satt til 630 000 kroner i året i begynnerlønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fysiker?

– Jeg tror sjansene for å få jobb etter endt utdanning er veldig gode. Jeg fikk jobben jeg har nå før jeg var ferdig, og jeg vet at mange andre har det på samme måte. Fysikere trengs overalt, og det hjelper at vi jobber mye med programmering underveis i hele studiet.