Fysiker

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Fordi det gir meg muligheten til å jobbe med et utrolig spennende fagfelt og teknologi som stadig er i utvikling, og hvor man daglig bruker matematikk og fysikk i medisinske problemstillinger.

Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært fascinert av astronomi og verdensrommet. Dette var nok en av grunnene til at jeg valgte å studere fysikk ved Universitetet i Oslo, som hadde en linje innen astrofysikk. Underveis i studiet utforsket jeg andre retninger i fysikkfaget, og det var først når jeg tok faget Biofysikk og Medisinsk fysikk at jeg viste at det var dette jeg ville jobbe med. Det å kombinere realfag med medisin fascinerte meg, og jeg ble raskt veldig glad i fagfeltet.

Jeg har vært heldig og fått møte engasjerte og dyktige forelesere og veiledere underveis i studieløpet. Spesielt vil jeg trekke frem Kjell-Inge Gjesdal og Atle Bjørnerud som introduserte meg for MR-avbildning og som hele tiden har motivert og inspirert meg til å utforske dette faget.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er veldig varierte og avhenger av om jeg jobber med forskning eller i klinikken. De siste årene har jeg primært jobbet som forsker, hvor jeg har vært med på å utvikle nye måter å ta MR-bilder på, samt forskning på hvordan vi kan bruke kunstig intelligens i radiologien. Målet med min forskning har hele tiden vært å forbedre diagnostikken av kreftpasienter.

Arbeidsdagen starter mellom klokken 07 og 09, avhengig av om jeg leverer i barnehage og skole. Dersom jeg jobber med forskning blir det ofte lange dager hvor jeg virkelig kan fordype meg i spesifikke problemstillinger. Det kan være perioder hvor jeg programmerer dagen lang, eller perioder hvor jeg sitter på MR-maskinen for å utvikle og optimalisere metodene vi bruker. I andre perioder går tiden med til å analysere og evaluere bildedataene, samt lage artikler og foredrag for å presentere resultatene vi kommer frem til. De siste årene har jeg også vært aktiv med å lage nye forskningsprosjekt, samt søke midler til å få disse gjennomført. Det går mye tid til å tenke og å finne på nye ideer som kan resultere i ny forskning for å ta fagfeltet videre.

Mange av disse ideene får jeg fra klinikken, så det å kombinere forskning og klinikk passer perfekt for meg. Når jeg jobber i klinikken, prøver jeg å være mye på lab der pasientene blir undersøkt. Da jobber jeg tett med radiografer og radiologer for å sørge for optimal kvalitet på bildene slik at legene har best mulig utgangspunkt for å stille riktig diagnose. I årene fremover vil jeg også jobbe med å finne ut hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i klinikken for å bidra til at pasientene får en raskere og mer nøyaktig diagnose.

I tillegg til dette prøver jeg å sette av litt tid til å lese artikler eller se foredrag på nett for å holde meg oppdatert på hva som skjer i fagfeltet. Som sagt så er arbeidsdagene mine veldig varierte, og det er noe jeg virkelig setter pris på.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe med forskning og utvikling, må du være nysgjerrig og like å fordype deg i spesifikke problemstillinger, samtidig som du klarer å se prosjektene dine i et større bilde. Du må være glad i fag som matematikk og fysikk, samtidig som du har interesse for medisin. Du må være flink til å jobbe både selvstendig og med tverrfaglige grupper. Som medisinsk fysiker blir du ofte spurt om å holde foredrag og undervisning, så det er en fordel om du har god formidlingsevne.

For å jobbe som medisinsk fysiker så kreves det ofte en mastergrad i matematisk naturvitenskapelige fag, mens for å jobbe som forsker kreves det ofte en doktorgrad.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dersom du ønsker faste rutiner i jobben din så passer ikke dette yrket for deg. Både teknologien og yrket er i stadig utvikling, så det er viktig å være tilpasningsdyktig og ha evnen til å holde seg oppdatert. Samtidig jobber medisinske fysikere på forskjellige måter, så dette er et yrke som kan passe mange forskjellige personligheter. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– At jeg får jobbe med et fagfelt som stadig utvikler seg. Radiologi og kunstig intelligens er i rivende utvikling, og det vil ikke stoppe med det første. Som forsker får man i tillegg være med å forme denne fremtiden.

I tillegg liker jeg at yrket mitt er med på å hjelpe mennesker. Det at jobben min kan bidra til at en pasient får en bedre og tidligere diagnose og behandling, er utrolig motiverende og givende. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Dette synes jeg er et vanskelig spørsmål, da det er veldig lite jeg misliker med yrket mitt. Jeg er imidlertid ikke så glad i å ta feil, og som forsker vil du noen ganger være på vei ned en akademisk blindgate og finne ut at det du jobber med er feil og ikke bringer deg nærmere målet. Dette kan av og til bety at du må begynne helt på nytt og finne nye ideer. Dersom du har jobbet lenge med dette arbeidet, kan det ofte være vanskelig og tungt å innse denne realiteten.

Mange vil kanskje se på dette som bortkastet arbeid, men det er det definitivt ikke. Du er alltid en erfaring rikere, og du kan ofte lære mye av dine feil. Det var vel Einstein som en gang sa at en person som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Som nevnt tror jeg dette yrket passer for ulike personligheter. Du må imidlertid ha en faglig nysgjerrighet og en lidenskap for realfag. I tillegg må du være en god problemløser og ha evnen til å anvende logikk og kritisk tenking. Uavhengig om du er forsker eller medisinsk fysiker så må du beherske både det å jobbe selvstendig og sammen med tverrfaglige grupper. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I tillegg til MR-avbildning, kan du jobbe med andre spennende teknologier som røntgen, CT, PET og ultralyd. I tillegg kan du jobbe som medisinsk fysiker i stråleterapi. Da jobber du sammen med kreftleger og stråleterapeuter for å tilby kreftpasienter strålebehandling. Som medisinsk fysiker er du da blant annet ansvarlig for at kreftsvulsten får den stråledosen som legen har bestemt.

Som forsker innen medisinsk fysikk finnes det også mange muligheter. Da kan du jobbe med å finne ny viten om diagnostikk og behandling av sykdommer som kreft, hjerte-kar og demens, for å nevne noen. 

I tillegg ser vi at medisinske fysikere vil spille en viktig rolle i utvikling og implementering av kunstig intelligens i helsevesenet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Ifølge Tekna så vil du som nyutdannet medisinsk fysiker med mastergrad ha en startlønn på rundt 500 000. Men lønn vil være avhengig av erfaring og kvalifikasjoner, samt hvilken sektor en jobber i. De aller fleste medisinske fysikere jobber i offentlig sektor.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg vil si at sjansene for å få jobb innen dette yrket er gode. Det blir stadig annonsert stillinger som medisinsk fysiker ved norske sykehus, og jeg tror ikke behovet blir mindre med det første. Etter hvert kommer også protonterapi, samt flere og mer avanserte skannere som igjen vil kreve tilgang på medisinske fysikere. Som sagt tror jeg også medisinske fysikere vil spille en viktig rolle i utvikling og implementering av kunstig intelligens.