Fylkesskogmester

Hvorfor valgte du å bli fylkesskogmester?

− Jeg har vært interessert i natur og skog helt siden jeg var liten. Faren min jobbet blant annet med juletrær og pyntegrønt, så skogen var en naturlig del av oppveksten min.

Etter videregående begynte jeg på en friluftslinje ved Fosen Folkehøgskole. Der holdt vi blant annet på med tømmerhogst, og det førte meg videre til en skogfaglig utdanning i Danmark.

Etter utdanningen fikk jeg jobb som skogbrukssjef og jobbet med det i flere år før jeg søkte meg videre til stillingen som fylkesskogmester. At jeg havnet i offentlig skogforvaltning, var litt tilfeldig. Her får jeg jobbe med blant annet regelverk og være en del av et godt fagmiljø. I tillegg gir jobben mulighet til å påvirke strategier og utviklingen innen skogbruket.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som fylkesskogmester jobber jeg med forvaltning og utvikling av skogbruket i fylket. Vi skal både sørge for at regelverket blir fulgt og bidra til å forme hvordan skogbruket skal utvikle seg framover. Mye av arbeidet skjer i samarbeid med kommunene og skognæringen.

En del av jobben min er å veilede kommunene og være en faglig støtte i skogforvaltningen. Jeg får henvendelser om ulike faglige spørsmål, undersøker regelverk og fungerer som en sparringpartner. Samtidig har vi en kontrollfunksjon og skal passe på at de utfører oppgavene de er pålagt.

Mitt hovedansvar er skogkultur, og en viktig del av dette er å følge opp foryngelse etter hogst. Dette innebærer å påse at det vokser opp ny skog der den gamle er hogd. Skogeieren har plikt til å sørge for dette, enten ved å plante nye trær eller ved å legge til rette for at skogen vokser opp av seg selv.

I Trøndelag har vi et etterslep på dette området, så vi jobber mye med å kontrollere at foryngelsesplikten blir overholdt. Det handler om å sikre at vi fortsatt har skog som kan hogges om hundre år.

Jeg deltar på mange møter og fagsamlinger sammen med kommunene og skognæringen. Der kan vi blant annet diskutere utfordringer som manglende foryngelse, kjøreskader, råte og skader etter storm. Vi jobber også med planer og strategier for hvordan skogbruket skal utvikle seg framover.

Vi har kontakt både med både kommunene, Landbruksdirektoratet og departementet. Når forslag til nytt regelverk er på høring, kommer vi med faglige innspill.

En del av møtene foregår på Teams, men jeg reiser også rundt i Trøndelag for å gjennomføre forvaltningskontroller. Da snakker vi med dem som jobber med skogforvaltning og ser nærmere på arbeidet deres. Noen ganger drar vi ut i felt for å se på skogen og det arbeidet som er gjort.

Så lenge jeg deltar på møtene jeg skal være med på, har jeg stor frihet til å organisere arbeidsdagen selv. Hovedområdet mitt er foryngelse av skog, men jeg har også mulighet til å jobbe med andre deler av skogforvaltningen. Det kan for eksempel være driftsteknikk, veibygging og kontroll av skogsbilveier.

Hva kreves for å kunne jobbe som fylkesskogmester?

− Du bør ha høyere utdanning innen skogfag eller et beslektet fagområde. Mange som jobber på dette nivået, har mastergrad, men relevant erfaring har også betydning.

Jeg tok utdanningen min ved Skovskolen i Nødebo i Danmark. Det var en fireårig profesjonsbachelor innen skogfag, med en lengre praksisperiode som en del av studiet. Jeg hadde praksisen min i Trøndelag, der jeg blant annet jobbet med skogforvaltning i flere kommuner. Det ga meg praktisk erfaring og et nettverk i skogbruket som jeg fikk god nytte av senere.

I Norge kan du blant annet ta bachelor i skogfag ved Nord universitet i Steinkjer. Der er det god kontakt mellom studiet og skognæringen. Det er en stor fordel å bygge nettverk allerede under utdanningen. Skogbruket er et forholdsvis lite miljø, og mange kjenner hverandre.

På NMBU på Ås kan du også ta bachelor i skogfag og deretter bygge videre med en mastergrad. Det er også mulig å ta skogfaglig utdanning i utlandet. Selv kan jeg anbefale Danmark. Skovskolen har lange tradisjoner, og jeg synes det er positivt å få erfaring og perspektiver fra andre land.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være faglig interessert og engasjert i skog og skogbruk. Mye av arbeidet er selvstendig, og du kan få stort ansvar, for eksempel for å utarbeide strategier for skogbruket. Derfor må du kunne ta initiativ og drive arbeidet framover på egen hånd.

Det er en fordel å være interessert i både den praktiske og den administrative siden av skogbruket. Praktisk erfaring gir en god forståelse av det du jobber med, men selve jobben som fylkesskogmester innebærer mye administrativt arbeid.

Hvis du først og fremst ønsker å være ute i skogen og jobbe praktisk, passer nok ikke dette yrket så godt.

Hva liker du best med å være fylkesskogmester?

− Jeg liker veldig godt fagmiljøet. Det er mange flinke og trivelige folk å samarbeide og diskutere faglige spørsmål med, og jeg har gode muligheter til å utvikle meg faglig.

Jeg synes også det er meningsfullt å kunne bidra til framtidens skogbruk. Vi har kontakt både med kommunene og med Landbruksdirektoratet og departementet, og har mulighet til å komme med faglige innspill. Vi er blant annet høringspart når det kommer forslag til nytt regelverk. Jeg opplever at innspillene våre blir tatt på alvor, og at vi har mulighet til å påvirke. Det synes jeg er veldig motiverende.

Hva liker du minst?

− Jeg skulle gjerne vært mer ute i skogen. Før jeg ble fylkesskogmester, jobbet jeg som skogbrukssjef i en kommune. Da var jeg oftere ute på befaring og hadde mer direkte kontakt med skogeierne. Det savner jeg litt.

Som fylkesskogmester blir arbeidet mer administrativt og teoretisk, og jeg kommer lenger unna de konkrete problemstillingene ute i skogen. Heldigvis driver jeg gård ved siden av jobben, så jeg får fortsatt mulighet til å jobbe praktisk og være tett på naturen.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Med en skogfaglig utdanning har du mange muligheter, både i offentlig forvaltning og i det private næringslivet. Du kan for eksempel jobbe i en kommune, hos Statsforvalteren eller i Landbruksdirektoratet. I privat sektor kan du blant annet jobbe med tømmerkjøp eller planlegging av hogst.

Det er også mulig å videreutdanne seg mens man er i jobb. Jeg har for eksempel en kollega som tar en mastergrad ved siden av arbeidet, og arbeidsgiveren legger godt til rette for videreutdanning.

Med en skogfaglig utdanning kan du velge mellom både praktiske og mer administrative jobber, avhengig av hva du er mest interessert i.

Hva tjener en fylkesskogmester?

− Jeg vil anslå at en fylkesskogmester tjener mellom 700 000 og 800 000 kroner i året. Selv startet jeg på 750 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fylkesskogmester?

− Hvis du har riktig utdanning og bakgrunn, vil jeg si at sjansene er gode. Det har vært relativt få som har tatt skogfaglig utdanning, og vi har i perioder hatt problemer med å finne søkere med denne bakgrunnen.

Det er et generasjonsskifte på gang i skogbruket, så jeg tror det vil være gode muligheter for unge som ønsker å komme inn i næringen.