Fylkesskogmester

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har vokst opp tett på skogen og naturen, og den ble flittig brukt i barndommen. Jeg fikk tidlig interesse for livet i skogen og syntes det var gøy å lære om det, og det gjør jeg fortsatt. Det er nok grunnen til at jeg valgte skogfagsutdannelsen. Veien til å bli fylkesskogmester gikk via andre stillinger. Jeg har jobbet med forskning, studieveiledning, blant annet for skogfagstudenter på Ås, samt annen type veiledning. Det at denne jobben dukket opp akkurat når jeg var klar for den, var litt flaks. Jeg er veldig glad for at jeg kan dyrke interessen min for skog og samtidig bidra til at andre får innsikt i verdien av tre, både i skogen og som materiale. 

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg sitter mye på kontoret og ved datamaskinen, men har også mye kontakt med mange forskjellige fagfolk – jeg er helt avhengig av å ha godt samarbeid med andre. I løpet av arbeidsdagen deltar jeg i møter, holder foredrag og innlegg på konferanser, kurs og seminarer, gjerne om bygg med utstrakt bruk av tre. Og jeg jobber mye med tekst. Av og til får jeg henvendelser hvor jeg må ut i skogen. Da kan det dreie seg om overvåking eller kartlegging av skader i skog. I forrige uke var jeg ute på et plantefelt med døde trær. Her var grunneier nysgjerrig på hva som kunne være årsaken og om det var fare for smitte til trærne rundt.

Statsforvalteren er regjeringen sin representant i fylket, vi skal legge til rette for politiske mål for næringen. Dermed må det jobbes både konkret og langsiktig. Som fylkesskogmester vil du veilede kommuner i enkeltsaker, arrangere samlinger med faglig oppdatering og gode møteplasser og være et bindeledd mellom stat og kommune.

Vi er tre fylkesskogmestere her i Møre og Romsdal og vi har fordelt arbeidsoppgavene mellom oss. En fylkesskogmester jobber blant annet med skogbruksplanlegging, skogkultur, beredskap, overvåking av skogskade, tilskuddsordninger, næringsutvikling, miljø- og klimatiltak.

Vi jobber alle med klimaspørsmål og miljøtilpasninger, vi må ha med oss flerbruksperspektivet, som er veldig viktig når vi jobber med skog og naturressurser.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man bør ha en mastergrad i skogfag eller tilsvarende. Man bør også ha arbeidserfaring som gir faglig bredde. Dette er vanligvis en jobb man får etter å ha hatt andre stillinger først.

Man bør kunne jobbe godt både selvstendig og i samarbeid. Det krever også en viss allsidighet, med forståelse for både næringen og andre samfunnsinteresser i skog og utmark. Ofte jobber man med problemstillinger som er i grenseland av hva man selv er god på. Da er det fint å ha et godt nettverk og oversikt over hvor man finner frem til riktig kompetanse, og ikke minst evner til å samarbeide tverrfaglig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dersom du ikke er særlig glad i å formulere deg skriftlig, eller å stå foran en forsamling med et foredrag eller innlegg, bør du velge noe annet. Det er selvsagt også en fordel at man har interesse for faget og problemstillingene som man jobber med. Man bør tåle uenighet og ulike syn på hva som er de beste løsningene for skogbruket, betydningen for næringene knyttet til det og skogbrukets betydning for samfunnet. Det er viktig at man forstår at naturen har en egenverdi, i tillegg til hva den betyr for oss mennesker på forskjellige måter.

Iblant må man komme seg frem i terrenget, som kan være både bratt og bløtt og tett. Det kan oppleves som hinder for noen. Allikevel vil Statsforvalteren som arbeidsgiver strekke seg langt for å tilrettelegge for den som måtte trenge det.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker godt er at det alltid er noe nytt å lære. Jeg synes faget i seg selv har utviklet seg på en spennende måte siden jeg selv var student på 90-tallet. Skogbruket og tilhørende næringer har potensial til å spille en viktig rolle på veien mot et lavutslippssamfunn. Her kan tre som byggemateriale bidra til å redusere klimautslipp ved å erstatte andre ikke-fornybare og klimakostbare byggematerialer. Trær tar opp CO₂ fra lufta når de vokser. Det at vi får byggematerialer som er laget av CO₂, vann og sollys er helt fantastisk! Spesielt når vi kan bygge så fine bygg som Idrettens Hus i Molde, hvor vi står nå. Det at jeg får lov til å bidra til at vi får flere klimavennlige bygg, det er veldig positivt med denne jobben.

Når jeg forteller om jobben min, snakker jeg ofte om klima og «det store bildet». Samtidig er det alle møtene mellom engasjerte mennesker som gjør jobben veldig morsom, og som kan føre til endringer og bedre løsninger. Jeg blir inspirert av å møte andre som er dyktige på sine fagfelt, og det har jeg god anledning til i jobben min.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Av og til må du ta upopulære avgjørelser, og det er ikke så hyggelig. Vi må forholde oss til at det er ulike interesser knyttet til skog, både skogen i seg selv og som kilde til byggematerialer og opplevelser. Som sagt jobber fylkesskogmestere for Stortinget og regjeringen. Det er ikke alltid man er enig i det politikerne har bestemt. Vi skal allikevel være lojale, og da må vi noen ganger holde tilbake egne meninger og synspunkter. Det kan være vanskelig. Litt lettere blir det når vi samtidig husker på at bak politisk uenighet ligger det viktige prinsipper for demokratiet vårt. Det er fint at man kan være uenige, så det tåler jeg.

Image

Lisens

1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Er du glad i naturfag, vil dette yrket gi deg en mulighet til å anvende det du har lært. Har du i tillegg et engasjement for lokal verdiskapning, er fylkesskogmester en fin jobb. Mange som velger skogfagsutdannelse liker seg i skog og mark, og vil møte likesinnede både i studietiden og i arbeidslivet.

Du bør være utadvendt og være glad i å møte andre mennesker og ha lett for å lage og ta vare på gode kontakter. Faget i seg selv har mange tilnærminger og ulike perspektiver som det er spennende å fordype seg i og se sammenhenger mellom. Det kan strekke seg fra klima, økonomi til biologi, byggfag, helse og mye mer.

I jobben bør du være strukturert, selvstendig og ha en interesse for å lære litt nytt hele tiden. Det finnes ikke bare ett svar på de problemene som oppstår, så det er viktig å være nysgjerrig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med en mastergrad i skogfag har man flere ulike yrker å velge blant, både i offentlig og privat sektor. Innenfor offentlig forvaltning har vi kommunal- og statlig forvaltning. På statlig nivå finner vi arbeidsgivere som Statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Videre er det behov for kompetansen også innenfor forskning og undervisning. I privat sektor har vi tømmermarkeder, skogeiersamvirkene, entreprenører og større skogeiere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg vil si lønnen er fra 550.00–850.000 kroner i året.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke mange fylkesskogmesterstillinger totalt sett, selv om denne stillingen, eller tilsvarende, finnes hos Statsforvalteren i alle fylkene, med en eller flere stillinger. Men som tidligere nevnt vil en master i skogfag kunne gi flere muligheter i arbeidsmarkedet. Skogen vil spille en rolle i det grønne skiftet på mange forskjellige måter. Da er det opplagt at vil trenger kunnskap om hvordan denne ressursen kan forvaltes på best mulig måte.