Førsteamanuensis
Hvorfor valgte du å bli førsteamanuensis?
– Jeg er utdannet jurist og har en tidligere karriere i departement, som advokat i offentlig og privat sektor og som dommerfullmektig. Etter hvert følte jeg et behov for å fordype meg i et fagfelt i jussen. Miljørett har alltid vært mitt hjerte nærmest.
Jeg skrev doktoravhandling på juridisk fakultet ved UiO, og valgte grunnvann fordi jeg ville sette søkelys på en viktig ressurs. Grunnvann hadde ikke fått særlig mye oppmerksomhet blant jurister og lite i forvaltningen. Jeg tok i bruk all tidligere kunnskap fra jussen for å ta doktorgraden. Det ble til boken «Ute av syne ute av sinn» og jeg håper den betyr noe for hvordan vi ivaretar vår viktigste ferskvannsressurs.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jobben min er veldig fri, og jeg styrer i stor grad min egen tid. Dagene varierer etter hva som står på programmet. Først og fremst underviser jeg i miljørett, rettskildelære, forvaltningsrett og tingsrett, og er fagansvarlig for miljøforvaltningsrett og eiendomsteori ved NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet). Cirka 50 prosent av stillingen er undervisning og de resterende 50 prosent er forskning.
Når jeg forbereder meg til undervisning, er det viktig å vite hvem jeg snakker til, og tilpasse budskapet til studentene. På miljøforvaltningsretten kommer studentene fra mange av fakultetene ved NMBU, og de studerer blant annet by -og regionalplanlegging, miljøforvaltning, eiendom og energi -og ressursforvaltning. Felles for alle er at de trenger kunnskap om hvilke rettsregler som gjelder for miljøforvaltning når de skal ut i yrkeslivet.
I en forelesningssal kan det være opptil 250 studenter. Jeg veileder også studenter som skriver masteroppgave og stipendiater som arbeider med doktorgrad. På mitt institutt har vi også mange kurs for folk som allerede er i arbeidslivet – typisk tidligere studenter som trenger en faglig oppfriskning Det er inspirerende å formidle kunnskap som jeg vet er direkte nyttig for tilhørerne.
Forskningsperiodene er mer stillesittende arbeid hvor jeg leser og skriver. Jeg forsker innen miljø, eiendom og ressursforvaltning, og jeg ser typisk på hvordan vi styrer samfunnet og forvalter ressurser. Den juridiske forskningen er gjerne studie av flere typer dokumenter, som for eksempel dommer fra høyesterett og direktiv fra EU (Den europeiske union).
Spesielt ønsker jeg å se på sammenhenger som ikke er så enkelt tilgjengelig og som trenger mer omtale og bedre regulering. Grunnvann er et veldig godt eksempel på en viktig ressurs som overses, men som er avhengig av en god forvaltning. Jeg jobber tverrfaglig sammen med kollegaer her på instituttet, og det at vi har ulik bakgrunn gir forskningen en helhet. I høst kommer vi ut med en bok hvor vi ser på ulike temaer knyttet til vann og samfunn. Sammen med en kollega, skriver jeg også lovkommentarer til flere sentrale lover om natur -og ressursfordeling.
Ved siden av undervisning og forskning har jeg også administrative oppgaver som å sitte i diverse råd og utvalg. Jeg arrangerer også seminarer.
Akademikerstillingen er i stor grad en jobb med frihet under ansvar, hvor jeg kan velge selv hva jeg gjør og når jeg vil gjøre det, men det blir veldig synlig hvis jeg ikke gjør det jeg skal.
Hvor viktig anser du din grunnvannsforskning?
– Alt liv på jorden trenger vann. Det mange ikke vet, er at globalt sett utgjør grunnvann 97 prosent av alt tilgjengelig vann på jorden. Det betyr at det vannet vi ser, utgjør bare to til tre prosent av våre tilgjengelige ferskvannsressurser. Forskning innen miljø og ressursforvaltning er uhyre viktig fordi vi skal håndtere klimautfordringene, ta vare på vårt biologiske mangfold og ha en god ressursforvaltning.
Jeg er bare en av veldig mange som forsker på temaet og det at vi har en tverrfaglig tilnærming, er viktig. Grunnvann er viktig som drikkevann, for økosystemer, og det har også en viktig funksjon ved at det holder trykket av massen oppe i undergrunnen, som igjen forhindrer ras og usikre grunnforhold. Endrer vi grunnvannsbalansen kan massene bli ustabile, og det er det mange eksempler på. Grunnvann kan også varme opp all bygningsmasse i Norge, det er lokal og grønn energi.
Hva kreves for å kunne jobbe som førsteamanuensis?
– Du må ha en doktorgrad fordi det alltid er forskning involvert i denne typen stillinger.
Jeg tror man må ha pågangsmot fordi friheten under ansvar er så stor. Det er en stor fordel hvis en syntes at fagfeltet er viktig og gøy. Det er alltid så mye å lære, og jo mer du kan om en ting, desto mer forstår du at du ikke kan. Jeg blir ydmyk av å jobbe på et universitet som NMBU. Det er ufattelig mye kunnskap her.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som har en sterk faglig interesse i bunn og syntes det er inspirerende å jobbe med kunnskapsformidling. Selv går jeg akkurat nå på pedagogisk kurs hvor jeg lærer hvordan studenter lærer og hvordan vi best får formidlet kunnskap på en god måte.
Som underviser og fagansvarlig er en viss struktur nødvendig, først og fremst fordi forutsigbarhet er viktig for studentene. Videre er det viktig å både kunne samarbeide og å jobbe selvstendig. Du bør være litt kreativ fordi forskning er en kreativ prosess hvor både kunnskapshull skal tettes og løsninger skal belyses.
Det passer definitivt ikke for de som ikke kan jobbe selvstendig.
Hva liker du best med å være førsteamanuensis?
– Det beste er når jeg føler jeg når ut til studenter og andre med formidlingen min.
Hva liker du minst?
– Mye av det administrative er lagt på oss forskere, og det kan til tider være litt i overkant, særlig rundt administrasjon av eksamener. En annen ting er at jeg retter eksamener i ferier, og retting og ferie er ikke alltid en topp kombinasjon.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Jeg kunne ha vært dommer, advokat og jobbet i offentlig forvaltning. Med utdanning som jurist har jeg en stor jobbfleksibilitet.
Hva kan man forvente i lønn som førsteamanuensis?
– Gjennomsnittet er 750 000 kroner i året her. Mange har tilleggsinntekter med styreverv, bøker, foredrag og med sensur på andre universitet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som førsteamanuensis?
– Det er vanskelig å få jobb, og spesielt fast jobb fordi nåløyet er trangt.
Mitt beste råd til ungdom er å følge egne faginteresser og vite at yrkeslivet er dynamisk og under endring. Mange gjør som meg og bytter yrke underveis.
