Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i historie. Besteforeldrene mine fortalte fascinerende historier om gamle dager og tok meg med på museer. Jeg hadde fantastiske historielærere og en umettelig leselyst. Alt dette bidro til at jeg tidlig bestemte meg for å studere historie. På universitetet ble jeg overbevist om at jeg ville ta en doktorgrad og forske på historie. Det var sterk konkurranse om doktorgradsstillinger og jeg jobbet i mange år, med asylsøkere og ofre for menneskehandel i UDI og Politidirektoratet, før jeg omsider fikk jobb på Politihøyskolen og muligheten til å ta doktorgrad . Veien blir til mens jeg går og jeg er fortsatt ikke helt i mål. Langt der framme håper jeg en dag på å bli professor.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber både med undervisning og forskning, og fordelingen mellom de to aktivitetene varierer. Jeg underviser både bachelor, etterutdannings- og masterstudenter på Politihøgskolen. Når jeg underviser på grunnivå, altså bachelorstudenter, kan det være opp til 250 studenter i auditoriet, men undervisningen skjer også i mindre grupper eller digitalt.

Jeg er den eneste historikeren på Politihøgskolen, og det innebærer at jeg brukes i mange politivitenskapelige fag. Jeg veileder også studentene. Når de skal skrive en oppgave, for eksempel en bachelor- eller masteroppgave, så legger vi en plan sammen og har på mange måter et gjensidig ansvar for at resultatet skal bli så godt som mulig.

For tiden jobber jeg med fire forskningsprosjekter som på ulike måter belyser politiets historie. Ett av dem handler om politiutdanningen, som feirer 100-års jubileum i 2020. Vi er flere som forsker og skriver en bok sammen, og jeg er både forfatter og redaktør. Det er viktig å formidle resultatene fra forskningen slik at andre kan ha nytte av dem. Dette kan skje ved å publisere forskningsartikler til nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, ved å skrive bøker som kan brukes som pensum for studentene, og ved å delta i samfunnsdebatten gjennom intervjuer, kronikker og debattinnlegg. Det er viktig at forskningen kommer flest mulig til gode.

Jobben er en god blanding av alenetid og samarbeid med dyktige forskere med ulike fagbakgrunner. Tverrfaglig samarbeid gjør jobben ekstra spennende og lærerik. I forskningen bruker jeg mye tid på å lete etter og sette meg inn i gamle dokumenter som jeg finner i fysiske og digitale arkiver. Jeg er også med i nasjonale forskergrupper hvor vi diskuterer og gjør hverandre bedre, og jeg deltar på norske og internasjonale konferanser hvor jeg presenterer det jeg holder på med, bygger nettverk og finner nye samarbeidspartnere.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har en master i historie og fullførte min doktorgrad på norske politireformer i perioden 1682–1866 ved Universitetet i Bergen i 2018.

For å få en stilling som førsteamanuensis må du ha en doktorgrad  på et fagområde som er relevant for den stillingen som lyses ut.

Du kan bli førsteamanuensis innen uendelig typer fagfelt, og det er vanlig at du har spesialisert deg innen et eller flere områder av fagfeltet du arbeider med. Jeg er doktor i historie med spesialisering i politi, og jobber med politivitenskap. Det aller viktigste er å velge et fag og tema som du er interessert i og brenner for. Ellers kan du gå lei ganske fort.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det finnes i prinsippet ingen fysiske begrensninger. Men, yrket passer ikke for de utålmodige som vil ha raske og enkle svar og løsninger. Misliker du å snakke foran andre, så kan det være en utfordring. Selv var jeg kjemperedd i begynnelsen, men har lært meg å mestre nervøsiteten. Du må like å lese, lære og bli god på å prosessere masse informasjon. En stilling som min betyr mye skrivearbeid, så du bør like å skrive. Og så må du ikke være redd for å bruke digitale verktøy, for mye av arbeidet skjer digitalt.

 Hva liker du best med yrket ditt?

– Diskusjoner med studenter og kollegaer om noe vi undrer oss over og prøver å finne gode svar på, er herlige. Jeg liker å fordype meg i litteratur og kilder, og nyter følelsen av å glemme tid og sted. Også er det jo veldig tilfredsstillende å publisere en vitenskapelig artikkel eller en bok.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg misliker aller mest er lange møter uten konkrete mål. Jeg synes også at det til tider kan bli vel mye administrasjon.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– De aller viktigste egenskapene er en genuin nysgjerrighet og et sterkt ønske om å finne svar på noe du lurer på. Jeg tror også at kreativitet er en styrke for å være en god formidler. Tørre fakta er viktig, men du skal gjøre stoffet interessant og levende slik at folk får lyst til å lære mer. Du bør også være tålmodig, strukturert og målrettet, og du må være litt snill med deg selv. Det er et yrke du må jobbe lenge og hardt for, resultatene kommer ikke raskt, og derfor er det lov å være litt raus med seg selv på veien. Ikke gi opp til tross for at selve målet kan føles diffust til tider og du kan tenke at du ikke er egnet. Du må kunne tåle noen smeller.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med en doktorgrad kan du jobbe på høyskole og universitet, der du underviser og forsker. Hvis du ikke har lyst til å undervise kan du jobbe med oppdragsforskning på forskningsinstitutter. I både offentlige og private virksomheter er det stadig flere som etterspør analyse- og forskningskompetanse. Andre jobber i forlagsbransjen, direktorater og departementer, og noen arbeider frilans med å skrive bøker og artikler.

For meg handler veien videre om å kvalifisere meg for å bli professor. Det betyr at jeg må dokumentere at jeg har lang og bred erfaring med forskning, undervisning og veiledning, og at jeg har publisert mange artikler og bøker.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Gjennomsnittet er 670 000 kroner i året, og årslønnen kan variere fra ca. 630 000 til 730 000 kroner, avhengig av hvor du er ansatt. I tillegg kan du ha inntekter fra ekstern foredragsvirksomhet og provisjon på bøker.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er hard konkurranse om faste stillinger på universitet og høyskoler. Det utdannes flere doktorgradskandidater enn det er Førsteamanuensisstillinger. Du må regne med en del engasjementer, vikariater og kortere prosjektstillinger, før du får fast stilling. Selv fikk jeg mulighet til å ta doktorgradsutdanning mens jeg jobbet som høgskolelektor ved Politihøgskolen, og når doktorgraden var fullført ble stillingen min omgjort til en førsteamanuensisstilling.

Jeg liker å fordype meg i litteratur og kilder, og nyter følelsen av å glemme tid og sted.
Det aller viktigste er å velge et fag og tema som du er interessert i og brenner for.