Førsteamanuensis
Hvorfor valgte du å bli førsteamanuensis?
− Det har aldri vært et bestemt mål å bli førsteamanuensis, men jeg har fulgt interessene mine og gjort det jeg synes er spennende. Dermed har veien blitt til underveis.
Jeg begynte på idrettshøgskolen fordi jeg var glad i idrett og trening og fortsatte etter hvert med både bachelor og master. Da jeg skrev masteroppgaven, oppdaget jeg at jeg likte forskningsdelen veldig godt. Jeg syntes det var spennende å lese, fordype meg og prøve å forstå mer. Derfor bestemte jeg meg for å søke en stipendiatstilling og ta doktorgrad.
Etter doktorgraden ønsket jeg å fortsette å jobbe i høyere utdanning. Da det dukket opp en fast stilling ved Høgskolen i Østfold, søkte jeg og fikk jobben som førsteamanuensis.
I dag får jeg kombinere undervisning og forskning, og det passer meg veldig godt. Jeg tror ikke jeg ville jobbet bare med det ene eller det andre, det er kombinasjonen jeg trives med.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Som førsteamanuensis underviser jeg studenter og driver med forskning og formidling. Arbeidet mitt er veldig variert. I løpet av en arbeidsuke kan jeg forske, skrive, undervise i et klasserom, være i gymsalen, veilede studenter og samarbeide med kollegaer. Det gjør at arbeidsdagene sjelden blir ensformige.
Omtrent halvparten av stillingen min er knyttet til undervisning, mens 30 prosent er forskning. Resten av tiden går blant annet til administrasjon, utviklingsarbeid og samarbeid med skoler og andre aktører.
Jeg underviser hovedsakelig studenter på lærerutdanningen som har kroppsøving. Noen uker kan jeg ha 15–20 undervisningstimer, mens jeg andre uker nesten ikke underviser. Undervisningen varierer også mye. Jeg kan holde forelesning for store grupper, undervise mindre studentgrupper eller veilede masterstudenter.
Siden jeg jobber med kroppsøving, foregår mye av undervisningen utenfor klasserommet. Vi kan for eksempel være i gymsalen, gå på skøyter eller dra på friluftsturer. Jeg liker godt å veksle mellom teoretisk og praktisk undervisning, og det er fint å møte studentene i en annen setting enn bare i forelesningssalen.
Forskningsdelen av jobben kan bestå av å samle inn og analysere data, skrive forskningsartikler og søke om midler til nye prosjekter. Jeg samarbeider også med forskere ved andre universiteter og høgskoler, både i Norge og i utlandet. Noen ganger deltar jeg på forskningskonferanser og seminarer, så det blir en del reising. Jeg har blant annet reist til Budapest, Madrid, Cardiff og USA.
I tillegg har jeg flere administrative oppgaver og bruker en del tid i møter. Jeg er blant annet med på å utvikle lærerutdanningen og vurdere hvordan vi best kan organisere undervisningen og bruke ressursene. Jeg samarbeider også med skoler om ulike utviklingsprosjekter.
Noe jeg setter stor pris på, er friheten i jobben. Undervisning og møter skjer til bestemte tider, men mange av de andre oppgavene kan jeg selv velge når jeg vil jobbe med. Jeg prøver stort sett å følge en vanlig arbeidsdag fra klokken 08.30-16.00, men i travle perioder kan det bli noe arbeid på kveldstid. Jeg har også mulighet til å ha hjemmekontor, men jeg foretrekker som regel å være på arbeidsplassen.
Hva kreves for å kunne jobbe som førsteamanuensis?
− For å bli førsteamanuensis må du ha en doktorgrad. Veien dit går vanligvis først gjennom en bachelorgrad og deretter en mastergrad. Deretter må du få en stipendiatstilling og fullføre doktorgraden. Det kan være stor konkurranse om stipendiatstillingene, og gode resultater fra masterutdanningen er viktig.
Selv tok jeg en bachelor i fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøgskole. Deretter tok jeg en mastergrad med fokus på fysisk aktivitet, helse og idrettspsykologi. Etter mastergraden fikk jeg en stipendiatstilling og tok en doktorgrad i idrettsvitenskap. Jeg var stipendiat i fire år, hvor 75 prosent av tiden var satt av til doktorgradsarbeidet og 25 prosent til undervisning.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Du bør være genuint interessert i fagområdet ditt, for du skal bruke mye tid på å undervise og forske innenfor det samme feltet. Førsteamanuenser jobber innenfor veldig forskjellige fagområder, men felles for de fleste er nok at de er svært engasjerte i det de holder på med.
Du må også ha utholdenhet. Det er en lang og krevende utdanningsvei, og du må være villig til å legge ned mye arbeid over tid.
Hvis du ikke liker å fordype deg i et fagområde eller synes en lang utdanningsvei virker lite fristende, passer nok ikke yrket så godt for deg.
Hva liker du best med å være førsteamanuensis?
− Jeg liker veldig godt muligheten jeg har til å påvirke min egen arbeidssituasjon. Hvis jeg får en idé jeg ønsker å utforske gjennom forskning, eller har lyst til å prøve noe nytt i undervisningen, har jeg stor frihet til å gjøre det. Jeg liker å kunne fordype meg, være nysgjerrig og utvikle nye måter å jobbe på.
I tillegg opplever jeg at jobben er meningsfull. Studentene jeg underviser, skal bli lærere, og mange av dem kommer til å jobbe på skoler i nærområdet. Det gjør at jeg kjenner på et ansvar for å bidra til at de blir så gode lærere som mulig. Det er motiverende å vite at arbeidet jeg gjør, kan ha betydning for andre.
Hva liker du minst?
− Det jeg liker minst, er administrative oppgaver som oppleves unødvendig tidkrevende, for eksempel rapportering og reiseregninger.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Hvilke muligheter du har, vil avhenge av fagområdet du har spesialisert deg innenfor. Samtidig gir en doktorgrad kompetanse innen blant annet forskning, analyse og utviklingsarbeid. Det gjør at du kan bruke kunnskapen og ferdighetene dine i mange forskjellige sammenhenger, både innenfor og utenfor akademia.
I høyere utdanning kan du for eksempel gå videre til en professorstilling eller søke lederstillinger som instituttleder eller dekan. Det er også muligheter innen forskningsadministrasjon og andre administrative stillinger ved universiteter og høgskoler.
I tillegg finnes det et internasjonalt arbeidsmarked. Som førsteamanuensis kan du søke tilsvarende stillinger i andre land, og det er vanlig å samarbeide med forskere og fagmiljøer på tvers av institusjoner og landegrenser.
Kompetansen kan også være relevant i for eksempel Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og andre virksomheter som jobber med utdanning, forskning eller utvikling.
Hva tjener en førsteamanuensis?
− Gjennomsnittslønnen for en førsteamanuensis i Norge er på rundt 850 000 kroner i året. Lønnen varierer blant annet etter hvor lenge du har jobbet, og hvilket fagområde du jobber innenfor.
Hvordan er sjansene for å få jobb som førsteamanuensis?
− Det kan være ganske stor konkurranse om jobbene. Først må få en stipendiatstilling, fullføre en doktorgrad, og deretter finne en stilling som passer med fagområdet du har spesialisert deg i.
Hvor gode jobbmulighetene er, varierer også mellom ulike steder. Ved de store universitetene og høgskolene finnes det naturlig nok flere stillinger, men det kan også være stor konkurranse om dem. Ved mindre læresteder lyses det ut færre stillinger, men konkurransen om hver enkelt stilling kan være mindre.
