Forsker
Hvorfor valgte du å bli forsker?
– Jeg så aldri for meg å bli forsker; jeg var helt enkelt interessert i politikk og miljø. Da jeg flyttet til Sverige fra Ukraina og tok mastergrad, fikk jeg en jobb som researchassistent på Göteborgs Universitet. Jeg likte jobben godt. Vi skapte ny kunnskap, kunnskap som ikke fantes. Gjennom ph.d.-utdanning og assistentjobben, vokste forskeryrket på meg. Etter ph.d. fikk jeg jobb på Universitetet i Oslo og flyttet hit.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vår viktigste oppgave her på Universitetet i Oslo er undervisning av egen forskning til studenter. Jeg jobber på instituttet for statsvitenskap, så jeg snakker om hvordan politikk fungerer, helt spesifikt klimapolitikk. Noe jeg forsker på er hvordan ulike land jobber med klimapolitikk. Jeg sammenligner demokratiske og autoritære land og ulikheter i hvordan de tar og iverksetter politiske avgjørelser. Jeg ser på hvorfor og hvordan land driver klimapolitikk, og hvorfor innbyggere aksepterer eller ikke aksepterer landets klimapolitikk. Jeg forsker og underviser om dette.
Når vi forsker skal vi finne et tema som interesserer oss og samfunnet. Ulike mennesker har ulike motivasjoner, og jeg motiveres av å skape en bedre verden og å løse klimakrisen. Jeg velger temaer som kan bidra til dette, og skriver artikler som svarer på forskjellige spørsmål. Vitenskapelige artikler er ikke store bidrag, en studie i seg selv endrer ikke så mye, men det er ringvirkningene av at andre mennesker kan få informasjonen og bli påvirket til å ta valg. Forskningen pitches til politikere.
For å kunne gjøre en studie må man først vite hva andre har funnet ut. Da må man lese mye studier og så stille et nytt forskningsspørsmål. Deretter må man samle inn data. Det kan ta mye tid. Jeg samler mennesker i et laboratorium, stiller de spørsmål gjennom dataspill, gir de regler og studerer oppførselen deres. Etter hvert kan jeg trekke konklusjoner. I etterkant skriver jeg forskningsartikler. De fleste forskere skriver forskningsartikler. Noen skriver derimot bøker som er ment til allmenbefolkningen. Dette er bøker som er lettleste og som treffer folk.
Det også tar tid å forberede til undervisning. Informasjonen må treffe studenter og de må forstå det. Forsknings-språk er tungt og nerdete og det er ikke enkelt å forstå for studentene. Min oppgave blir dermed å oversette forskningen til noe de kan forstå. Undervisningen kan skje i forelesning og seminarer.
Hva kreves for å kunne jobbe som forsker?
– Den vanligste utdanning er doktorgrad.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Denne jobben passer for noen som ikke gir opp, noen som jobber hardt og som klarer å utvikle seg. Man har ingen sjef og er derfor totalt avhengig av selvledelse. Man må gjøre alle steg selv, fra å booke laboratorium til å skrive artikler. Det er krevende å strukturere alt av eget arbeid og å motivere seg selv hver dag. Dette er noe hver person ville strevd med, men som man må finne måter å håndtere på.
Pågangsmot og en tro om at du kan løse viktige samfunnsproblemer hvis du jobber hardt, er også viktig. En annen ting er åpenhet; åpenhet til nye ideer og til kritikk. Hvis man er veldig bestemt på at man har rett, så klarer man ikke å forske. Forskning handler om å ikke vite og derfor stille spørsmål til resultater og konklusjoner og se hva som er galt med dem, slik at man kan gjøre dem bedre.
Hva liker du best med å være forsker?
– Det jeg liker best er at jeg får muligheten til å snakke med smarte mennesker som utfordrer meg faglig. Det er også spennende å lese nye studier, å produsere ny kunnskap og å være en av de første til å tilegne seg ny kunnskap.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er at arbeidet noen ganger kan være litt ensomt. Vi jobber mye alene. Det er grunnen til at vi jobber på kontor med andre forskere, drar på seminarer og ofte samarbeider i studier. Da blir jobben enda mer gøy.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Innen sosialvitenskap, økonomi og statsvitenskap kan man jobbe på universiteter eller researchsenter. Man kan også jobbe på mindre forskningsinstitutter. Hvis man er natur- eller teknologiforsker kan man jobbe i næringslivet, for eksempel med å skape bærekraftig energi eller renere legemiddel. Man kan også jobbe i oljeindustrien og i store selskaper. Som en statsviter med ph.d. eller mastergrad kan man også jobbe i offentlige strukturer.
Leger er iblant også forskere. Leger med ph.d.-utdanning kombinerer forskning og praksis.
Hva tjener man som forsker?
– Man kan tjene alt ifra 500 000 kroner til 1 million i året. De fleste holder seg rundt 500 000 – 600 000 kroner i året. Jobber man i næringslivet tjener man som regel litt mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som forsker?
– Min avdeling ansetter en-to fulltidsforskere (førsteamanuensis) per år. Det er ikke mye. Det er enklere å finne stillinger som ph.d.-student eller postdoktor (forskere etter ph.d.), fordi da er det ikke en fast fulltidsjobb. Men man kan også søke på flere universiteter som annonserer stillinger. Psykologi- og teknologiavdelingen på UiO ansetter flere med doktorgrad hvert år enn statsvitenskap, for eksempel.
Det er ikke så mange jobber, men hvis man virkelig vil ha en jobb, så finner man det. Hvis ikke er det alltid andre interessante ting man kan gjøre med master og doktorgrad i statsvitenskap.
