Forsikringsrådgiver

Hvorfor valgte du å bli forsikringsrådgiver?

– Det var egentlig veldig tilfeldig. Da jeg var ferdig med å studere organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer, skulle jeg se etter jobb. Hva det skulle være, visste jeg ikke og jeg søkte bredt. Jeg fant en ledig stilling som bedriftsrådgiver i If Skadeforsikring og likte den. Jeg ble trigget av selve arbeidsplassen og endte til slutt her.

Da jeg søkte på jobben, kunne jeg veldig lite om forsikring, man tenkte jo nærmest ikke på det for å sette det litt på spissen. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men har nå blitt trygg og komfortabel i rollen som forsikringsrådgiver. Jeg har jobbet som det i åtte år, og trives godt med det.

Image

Foto: Sylwia Sørensen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi har kontortid fra kl. 8 til 16, med mulighet for å jobbe til kl. 18 på en senvaktsordning, som gir oss mulighet for fleksitid. Vi har kontorlokaler i sentrum, og har et stort bedriftssenter hvor vi håndterer inngående og utgående samtaler, samt besvarer e-post og andre henvendelser.

Vi har også oppgaver innen pris, produkt, vurdering og håndtering av ulike saker og caser, men hovedoppgaven er å serve kundene. Vi snakker med kunder, gir dem råd og anbefalinger, bistår og rådgir slik at de har riktig forsikring for sin bedrift.

På senteret jobber vi som sagt med bedriftskunder, og det kan være alt fra et enkeltpersonforetak med en omsetning på 50.000, til store konsern med over 1000 ansatte, så spekteret er veldig bredt. Selv har jeg primært én bransje å forholde meg til, og jobber mot landbrukskunder.

I løpet av en dag prater jeg med mange kunder, det kan variere alt fra 10 til 30 i løpet av en arbeidsdag. De fleste henvendelsene tas over telefon, også har vi mye dialog via e-post, men den foretrukne måten å kommunisere på er telefon. På den måten kan man avklare flere detaljer og bli bedre kjent med kundene.

Hvilken forsikring en bedriftskunde trenger avhenger av hva personen jobber med. Hvis man er en fotograf, må man tenke på å forsikre utstyret sitt og seg selv. For bønder er det viktig å forsikre driften sin – eiendeler og utstyr, dyrene deres, traktorer og redskaper, biler, alle husene, og familiene sine, så det er mye å tenke på.

Når det handler om å velge forsikringer, er det viktig å tenke på hva man eier og hva man er redd for å miste og tape. For meg er det viktigste å gi kunden en forståelse at forsikring er en livssikring både for en selv og for sin bedrift.

En del av hverdagen min er også møter og erfaringsutveksling. Jeg prater med andre forsikringsrådgivere fra andre bransjer, og med kolleger fra andre fagområder. Å dele kunnskap, og ha god oversikt over alle områder ved vår bedrift er helt avgjørende for helheten.

Her på senteret samarbeider vi hele tiden. Vi har utrolig god kultur for å bistå, hjelpe og lære av hverandre. Terskelen for å spørre om hjelp finnes ikke her, og jeg våger å påstå at vi har en av landets beste og mest moderne bedriftskulturer.

Hva kreves for å kunne jobbe som forsikringsrådgiver?

– For å bli forsikringsrådgiver må man gjennom en autorisasjonsordning. Det innebærer flere teoretiske og en praktisk prøve (via FINAUT). Dette er noe man må gjennom etter en ansettelse, og alle rådgivere må fullføre denne autorisasjonsordningen. Dette er en ekstremt god opplæringsprosess og kvalitetssikring.

Det betyr at man ikke nødvendigvis trenger noe kunnskap om forsikring på forhånd, man får god opplæring både internt fra bedriften, og via FINAUT-autorisasjonen. Det er et stort fag, og man får god bistand og opplæring for å komme gjennom denne prosessen.

Da jeg begynte å jobbe, trengte man ikke autorisasjon. Dette har blitt et krav de siste årene. Alle som jobber med finans og forsikring må gjennom denne autorisasjonsprosessen, selv om de har lang arbeidserfaring.

Å jobbe som forsikringsrådgiver krever også at man er god til å kommunisere. Man må være flink med kunder og ikke minst med kollegaer, klare å lese kunden og være god til å stille spørsmål. Det er faktisk de viktigste kriteriene som vurderes i en ansettelsesprosess.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket kan passe for alle. Hos oss jobber det alt fra tidligere idrettsutøvere, mekanikere, lærere, folk som har jobbet i helsesektoren, til de med lang finanserfaring. Så vi samler alle på et sted, og igjen – det viktigste er de personlige egenskapene. 

Her er ikke bakgrunnen det som er mest avgjørende. Hvor man jobbet før eller hvilken utdanning man har, har mye mindre betydning enn personlige egenskaper. Hvor god du er til å kommunisere og hvordan du er som person trumfer alt. 

Hvis du vil jobbe som forsikringsrådgiver, må du være flink med kunder og kollegaer. Det kommer du ikke unna. Hvis du ikke liker å prate med folk, og ikke anser kommunikasjon som din sterkeste side, så er kanskje ikke dette riktig for deg.

Hva liker du best med å være forsikringsrådgiver?

– Jeg liker veldig godt å yte service for kunder og jobbe med kollegaene mine. Til tross for avgrensede og konkrete rammer for hva man jobber med, har man veldig mange forskjellige kunder, noe som gjør det spennende. Det finnes mange forsikringsløsninger, så man må tilpasse det hver enkelt kunde, finne og treffe deres behov. Det synes jeg er spennende.

I jobben er arbeidsmiljøet egentlig nummer én for meg. Her på If-senteret er det helt fantastisk. Uten dette arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen som vi har klart å bygge opp, så ville forsikring vært et kjedelig fag. Men det blir veldig gøy og givende når man kommer til et sånt sted som dette, og ikke minst har en god del utviklingsmuligheter.

Hva liker du minst?

– Det er et vanskelig spørsmål, fordi jeg har ingen arbeidsoppgaver som jeg ikke liker. Hvis jeg må si noe, er det at man jobber mye foran pc-en. Samtidig har vi ergonomiske pulter som er tilpasset til å stå ved, vi kan gå oss en tur og bevege oss rundt om på senteret bort til kollegaer, men det er mye arbeid foran skjermen.

Jeg tenker også at i alle jobber har man tunge dager eller vanskelige perioder, det kommer man ikke unna. Det samme gjelder meg. Det er ikke bare salg og positive samtaler hver eneste dag. 

Etter koronapandemien opplevde vi en nedgang, da flere bedrifter sa opp forsikringer, så det ble en del kjedelige samtaler. Men vi kom gjennom det, og man må huske på at markedet går litt i bølger.

Når det er nedgang, har arbeidsmiljøet enda større betydning. Det er også viktig å ha en arbeidsgiver som tilpasser omgivelsene til dagens situasjon.

Jeg tenker at i dårlige perioder er det veldig viktig at man prøver å snu det. I samtaler med kunder bør man fokusere ekstra på hvorfor forsikring er viktig.

Image

Foto: Sylwia Sørensen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes definitivt flere muligheter, og det kan jeg bekrefte fra egen erfaring. Bare hos oss på senteret i Hamar har flere kolleger byttet stillinger og avdelinger internt i selskapet. Jeg selv har også gjort det, og jobber nå som nevnt ut mot landbrukskunder.

Det finnes altså muligheter for å jobbe med flere fagfelt innenfor forsikring. Hvis du jobber som kunderådgiver, kan du jobbe eksempelvis innenfor skadeoppgjør eller pris og produkt. Du kan også bli teamleder eller storkundeansvarlig, som reiser rundt til store og mer komplekse kunder.

Hva tjener en forsikringsrådgiver?

– Det er veldig individuelt, og avhenger av blant annet av hvor lenge man har jobbet, og hvilke stillinger man har hatt før. Men jeg vi si at en forsikringsrådgiver tjener fra 500.000 til 800.000 årlig.

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forsikringsselskaper, men på bedriftssenteret i If Skadeforsikring har vi fast lønn. Det gir oss en trygghet. I tillegg til fastlønn har vi en felles bonusordning hvert år. Hvis hele selskapet leverer et resultat innenfor flere parametere, får alle ansatte en lik bonus.

Hvordan er sjansene for å få jobb som forsikringsrådgiver?

– Jeg vil si at sjansene er gode. Min oppfatning av markedet er at antall forsikringsrådgivere har vokst de siste årene. De som har lyst til å jobbe, finner alltid en jobb.