Hvorfor valgte du å bli flygeleder?

– Det var mange tilfeldigheter som gjorde at jeg utdannet meg til flygeleder. Jeg hadde ikke en sterk guttedrøm om fly, men jeg begynte likevel på flyskolen i forsvaret. Mange av oss på flyskolen fikk ikke jobb som piloter i forsvaret. En av instruktørene på flyskolen var flygeleder og oppfordret meg til å søke på flygelederskolen. Da tenkte jeg "hvorfor ikke", tårnet er et landemerke på alle flyplasser. Med en liten smak av flygeryrket bak meg, tente jeg på ideen og bestemte meg for at det ville jeg. 

Image
Lenke
Bente Delmas
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– I dag har jeg tidligvakt og da åpner jeg kontrolltårnet akkurat før solen bikker horisonten. Å få med meg soloppgangen er et fint plaster på såret for å måtte stå opp så tidlig.

Når jeg åpner tårnet følger jeg sjekklister for å se at alt utstyret virker, også sørger jeg for at alt er klart til flyene kaller meg opp på frekvensen. Jeg samarbeider en del med lufthavnvakta, som er de som jobber på bakken. Målet er å sørge for sikker avvikling av lufttrafikken i mitt område. Luftrommet vi kontrollerer er omtrent en boks på ti kilometer i alle retninger.

Det er ikke lenger enn at vi kan se flyene med det blotte øye, eller med kikkerten om de er langt unna. Jeg styrer trafikken fra alle sider. Det innebærer å få flyene inn i riktig rekkefølge basert på forskjellige prioriteringer. Flygelederen dirigerer trafikken, vi yter en service til flyselskap, flyplasser, piloter og passasjerer, for å få trafikken unna raskest og tryggest mulig.

En typisk flyging fra Torp til for eksempel Kristiansund starter med at pilotene som skal ta av kaller oss opp på radioen. Vi gir først nødvendig informasjon om vær og føre, for å gjøre det så sikkert som mulig å fly. Lufthavnvakta melder ifra til pilotene om forholdene på bakken.

Flygelederen gir deretter en ruteklarering til pilotene. Det kan være standardiserte ruter som er lagt inn i trafikkavviklingssystemet vårt. Etter det gir vi pilotene oppstartsklarering og forteller dem hvilken vei de skal ta til rullebanen.

Detter tar flyene av, og når de kommer ut av mitt ansvarsområde er det ofte en annen flygeleder som tar over kontrollen av flygingen. Flyet blir som en stafettpinne som vi sender videre, helt til det er trygt fremme på neste flyplass.

En vanlig arbeidsdag kan ha travle perioder med mye trafikk, og stille perioder med liten trafikkmengde. Av og til er det så mye å gjøre at vi samarbeider for å kontrollere trafikken på Torp, og av og til er det så rolig at man klarer det alene.

Det er en stillesittende jobb, med mye problemløsning og mye tankevirksomhet. Å ha søkelys på risikoområder og trafikk krever stor konsentrasjon. Vi har derfor regelmessige pauser for å alltid kunne yte vårt beste når vi jobber. Vi har et stort ansvar, men vi jobber i et sikkert system med mange sikkerhetsbarrierer som gjør lufttrafikken trygg.

Hva kreves for å kunne jobbe som flygeleder?

– Selv udannet jeg meg i Canada i regi av Avinor. Avinor bruker forskjellige skoler utenlands, og det kan variere fra år til år. Avinor har blant annet benyttet England, USA, Sverige og Tsjekkia til flygelederutdannelsen. Etter endt skolegang kom jeg tilbake til Norge og ble tildelt en «lærlingplass» i Tromsø. Etter et års opplæring fikk jeg flygeledersertifikat med lokal autorisasjon. Når du er ferdig sertifisert, må du ha plikttjeneste i tre år og Avinor kan bestemme hvor dette skal være. Jeg var heldig og fikk jobb i hjembyen min Kristiansund hvor jeg jobbet ett par år før jeg endte opp på Torp.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil kalle meg selv en ansvarsfull og rolig person, og det er viktige egenskaper. Du bør være selvsikker nok til å ta raske og gode avgjørelser, takle å jobbe under press, holde oversikt og være en systematisk person. Ingen av oss like, men en del av egenskapene testes på opptaksprøvene.

Hva liker du best med å være flygeleder?

– Jeg liker at hver dag gir nye utfordringer. Jeg trives med å jobbe med andre, både piloter, bakkemannskap, kollegaer og andre instanser. Å sitte i tårnet er faktisk veldig sosialt.

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke så glad i å jobbe skift og helger.

Image
Lenke
Bente Delmas
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som utdannet flygeleder kan man jobbe i kontrolltårn på de store flyplassene i Norge, man kan også jobbe som radarflygeleder i innflygingskontrollen eller områdekontrollen.

I tillegg til å jobbe med lufttrafikk har Avinor en del flygeledere som jobber i prosjekt, som rådgivere, fagspesialister og i ulike lederstillinger.

Hva kan man forvente i lønn som flygeleder?

– Jevnt over har en flygeleder god inntekt, du kan regne med ca. 588 000,- kroner i startlønn. Etter hvert vil årslønnen øke avhengig av hvilken enhet jobber på og hvor lang ansiennitet du har. Man har tre års plikttjeneste etter endt utdanning, da kan det hende man må jobbe på en flyplass langt unna der man ønsker.

Hvordan er sjansene for å få jobb som flygeleder?

– Det blir ikke utdannet flere enn det er behov for. Jeg tror ikke det er arbeidsledige flygeledere i landet.

Tekst:
Bente Delmas
Å få med meg soloppgangen er et fint plaster på såret for å måtte stå opp så tidlig.
Jeg vil kalle meg selv en ansvarsfull og rolig person, og det er viktige egenskaper.