Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er ikke så lett å bestemme seg for hva man skal bli, men jeg hadde interesse for realfag, spesielt matte og kjemi, og likte godt å være på lab. I tillegg er hele farssiden av slekten min fra Hitra, hvor flere har drevet og driver innen fiske.

Jeg har vært mye på sjøen tidligere selv også. Det hjalp godt på da jeg skulle bestemme meg at dette er et yrke hvor man kan være mye ute, spesielt på sjøen. Da jeg begynte å studere het studiet fiskehelse, det lokket også litt.

Image
Lenke
Eva Hilde Murvold
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidstiden min er delt cirka 50–50 mellom felt og kontor. Jeg har for tiden ansvar for to lakseoppdrettsanlegg, beliggende i Flatanger og Namsos, og reiser mellom dem og kontoret i Trondheim. En fiskehelsebiolog er fiskens fastlege, og jeg følger opp oppdrettsanleggene for å sikre god fiskehelse. En del av denne oppfølgingen er lovpålagt.

Før jeg reiser ut på rutinebesøk på anlegg, bruker jeg tid på å gå gjennom data og snakker med driftsleder. Da er jeg forberedt før utreise. Jeg bruker vanligvis én dag ute på hvert anlegg, litt avhengig av hvor mye fisk og størrelsen på fisken de har i merdene. Av og til rykker jeg også ut på akuttbesøk, om noe ekstra har skjedd, for eksempel om mye fisk har dødd. Ute på anlegg foretar jeg rutinekontroller, og tar ulike prøver av fisken. Jeg overvåker også fiskehelsen ved å følge med på matinntak, se på hvordan fisken oppfører seg, snakke med driftslederne på anleggene og undersøke fisk som har dødd i merdene. Disse åpner vi og tar prøver av, som sendes til laboratoriet for å finne årsak til at fisken har dødd. Etter besøk ute på anlegg går det med tid på kontoret for innsending av prøver og rapportskriving. Mye av dokumenteringen i etterkant er også lovpålagt.

En stor utfordring for lakseoppdrett i Norge i dag er lakselusa. Problemet forverrer seg ved høyere temperaturer, da reproduserer den seg i større grad. Jeg bruker mye tid på oppfølging av ulike avlusningsmetoder, og forebyggende metoder som for eksempel bruk av rensefisk. Næringen har i dag et begrenset antall metoder til bruk mot lakselus. Lusa har utviklet resistens mot medikamenter, og i kjølvannet av dette har det kommet mekaniske metoder for avlusning. Ute på anleggene følges situasjonen nøye, og ukentlig foretas lusetelling på fisken. Av og til reiser jeg ut på anleggene for å hjelpe til med dette. For å sikre god dyrevelferd for laksen er vi ekstra opptatt av å iverksette forebyggende tiltak og jobber mye med planleggingen av dette. Dette er en næring hvor det hele tiden er stor utvikling. Innimellom mine faste oppgaver prøver jeg å holde meg oppdatert på forskning og utvikling i bransjen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli fiskehelsebiolog kan man gå akvamedisin ved Universitetet i Tromsø, det er en 5-åring masterutdanning. Da jeg gikk der het studiet «Fiskehelse». Når man er ferdig med mastergraden får man autorisasjon som fiskehelsebiolog via Mattilsynet.

Mange i næringen i dag er også utdannet veterinær, og veterinærer og fiskehelsebiologer har ofte samme type jobb og arbeidsoppgaver ute i næringen. Utdanning for å bli fiskehelsebiolog kan også gjennomføres ved den 5-årige masterutdanningen «Fiskehelse» ved Universitetet i Bergen.

For å trives som fiskehelsebiolog tror jeg man må være like glad i folk som i fisk. Ute på anlegg jobber man tett på folk. Man kan ikke være redd for å ta en prat, spørre og være nysgjerrig, heller ikke per telefon. Man må også være forberedt på at dette ikke er en 8 til 16-jobb, særlig når man jobber ute i felt. Det kan også være uforutsigbart. Når det skjer ting må man rykke ut, enten det er natt eller helg. I perioder kan det bli mye reising.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for den som ikke er glad i å være ute på sjøen. Det er mye arbeid ute i vær og vind. Om man foretrekker en kontorjobb med arbeidstid 8 til 16, vil ikke dette passe så godt. Her er man mye ute, og man må være litt fleksibel på arbeidstiden.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Som fiskehelsebiolog er jeg en bidragsyter i matproduksjon, og det føler jeg er en samfunnsnyttig oppgave å få være med på. Jeg bidrar også til bedre dyrehelse gjennom jobben min. Det gjør arbeidshverdagen meningsfull.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Til tider oppleves det utfordrende at næringen ofte er gjenstand for diskusjoner i media. Det går mye på dyrehelse og dyrevelferd, opp mot utfordringene med lakselus. Her er det mange meninger. Min erfaring er jo at det ikke alltid er mulig å sette to streker under svaret, ofte er det flere løsninger.

Image
Lenke
Eva Hilde Murvold
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må ha interesse for biologi og være sosial.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Utdanningen er et utgangspunkt for flere mulige retninger. Jeg synes det høres interessant ut å jobbe innen diagnostikk. Før jeg begynte på utdanningen som fiskehelsebiolog, gikk jeg ett år på sykepleien, så jeg har nok dette med sykdomslærebiten i meg.

Utenom å jobbe for oppdrettsselskap, er det også muligheter innen utvikling av vaksiner, utvikling av fôr eller å jobbe i eksterne fiskehelsetjenester. Det som er en fordel med denne utdanningen, er at man også får en viss teknisk kompetanse. Det kan nok også være en retning.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Ifølge Tekna, som er fagforening også for fiskehelsebiologer, er anbefalt startlønn i år en årslønn på 570 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Næringen har hatt stor vekst de senere årene, så det er stor etterspørsel etter fiskehelsebiologer. Fem av de sju jeg studerte med, hadde jobb før siste eksamen.

Tekst:
Eva Hilde Murvold
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.