Fiskehelsebiolog

Hvorfor valgte du å bli fiskehelsebiolog?

– I barne- og ungdomsårene hadde jeg stor interesse for fiske og friluftsliv. Først tenkte jeg på å bli veterinær, og da jeg søkte på internett fant jeg informasjon om yrket fiskehelsebiolog. Jeg ble veldig interessert i å finne ut mer. Jeg så hva fagområdet inneholdt, og jeg fant ut at det var mange muligheter for å jobbe med nettopp det jeg ville.

Fiskehelsestudiet kunne tas i Bergen eller Tromsø. Jeg søkte på fiskehelsestudiet ved Universitetet i Tromsø og gikk der i fem år.

Image

privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har tidligere jobbet i ekstern fiskehelsetjeneste. I dag jobber jeg i en bedrift med intern fiskehelsetjeneste der jeg er leder for fiskehelse. Mine arbeidsoppgaver er å ha ansvar for avlusing og telling av fisk, vurdere ulike behandlingsmetoder og legge en plan for behandling i samråd med leder på lokaliteten.

Jeg er med dem som jobber ute på anleggene, og bedriften vår har 12–13 anlegg på forskjellige steder. Teknologi og kamera er viktige verktøy som kan avdekke om det er behov for behandling. Det er ulike metoder for behandling, både mekanisk behandling ved hjelp av spyling og medisinsk behandling.

Jeg har også ansvar for helseoppfølging i henhold til krav fra Mattilsynet. Vi gjennomfører kontroller etter faste prosedyrer én gang i måneden. Da har jeg dialog med lokalitetsleder om hva som har skjedd den siste måneden, og hva som skal skje framover.

En del av jobben min er å ta opp død fisk til obduksjon, registrere hva vi ser og sende fisken videre til et laboratorium for analyse.

Bedriften min produserer smolt i landbaserte anlegg og driver med oppdrett av fisk i sjøen. Den har også slakteri for produksjon av mat. Jeg har ansvar for rådgivning innen fiskehelse i alle deler av produksjonen.

Den delen av jobben som handler om registrering og dokumentasjon, foregår etter faste rutiner. Den praktiske delen kan være nokså uforutsigbar, og vi må jobbe ut fra hva som skjer med fisken.

I utgangspunktet har vi fast arbeidstid, hovedsakelig mellom klokken 07.00 og 16.00, men vi har fleksitid. Jeg har også helgevakt som rullerer, og det innebærer å være tilgjengelig når det oppstår behov.

Hva kreves for å kunne jobbe som fiskehelsebiolog?

– Utdanningen som kreves er et profesjonsstudium over fem år. Studiet tilbys ved to Universitet i Norge: fiskehelse-akvamedisin ved Universitetet i Bergen, eller akvamedisin ved Universitetet i Tromsø.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket kan passe for mange som har interesse for faget og er engasjert i fiskehelse. Det passer for deg som tåler å jobbe under press og stå i viktige avgjørelser. Det er store verdier vi jobber med, og feil valg kan få store konsekvenser.

For at yrket skal passe deg, må du like å jobbe hardt og stå på litt ekstra. Du må like at arbeidshverdagen er uforutsigbar.

Du bør være flink med mennesker og kunne håndtere diskusjoner. Du må kunne ta valg som har stor betydning. Du må være trygg på deg selv og kunne kommunisere tydelig det du mener, og stå for det du anbefaler og iverksetter.

Jobben krever også at du reiser litt i distriktet hvor oppdrettsanleggene ligger. Bedriften vår har mange lokaliteter, så det betyr en del kjøring.

Hva liker du best med å være fiskehelsebiolog?

– Jeg liker veldig godt å bli kjent med mange flinke folk og være en del av en stor næring. Jeg får jobbe med det jeg har stor interesse for, og på mange måter er det både jobb og hobby. Det gir meg stor glede å bli kjent med folk og fisk. 

Jeg opplever at yrket mitt er en viktig brikke i en stor sammenheng, og at jeg er en viktig stemme i produksjonen.

Hva liker du minst?

– Det er stort arbeidspress, og det blir for lite tid til flere av de tingene jeg har lyst til å gjennomføre.

Image

privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når det gjelder videreutdanning, kan du fortsette med studier, ta en doktorgrad og jobbe videre med forskning. Du kan spesialisere deg innenfor teknologi og jobbe med et smalere arbeidsområde, og du kan jobbe med fiskehelse innenfor Mattilsynet.

De fleste jobbene er i nærheten av kystområdene, men innen forskning er de fleste jobbene i de større byene.

Hva tjener en fiskehelsebiolog?

– Det vil variere ganske mye, avhengig av stilling og bedrift, men en vanlig startlønn for en nyutdannet fiskehelsebiolog kan ligge mellom 500 000 og 700 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fiskehelsebiolog?

– Det er gode sjanser for å få jobb hvis du er villig til å flytte dit jobbene fins. Så om du vil flytte til en plass du ikke kjenner, er det store muligheter. Fiskehelsebiologer og veterinærer med fisk som spesialfelt kan søke på de samme stillingene.