Mads Peter Granberg er finmekaniker.

YrkesintervjuFinmekaniker favoritt ikon

Å være finmekaniker er mange yrker i ett, sier Mads Peter Granberg. Han lager deler og løsninger til medisinsk forskning.

Mads Peter Granberg
39 år
Finmekaniker
Det medisinske fakultet – UiO, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg bestemte meg allerede i 3. klasse på barneskolen for å bli børsemaker. Valget var veldig enkelt og jeg var nok veldig påvirket av faren min, som var både mekaniker og skytter. Så enkelt skulle det ikke bli. Jeg fikk ikke lærlingplass som børsemaker og ble i stedet finmekaniker. Senere tok jeg svennebrev som børsemaker. I dag lager jeg deler og løsninger til medisinsk forskning, og det er jeg stolt å være en del av.

img_0208.jpg

Som finmekaniker jobber Mads Peter Granberg med mange ulike maskiner.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi er en støttefunksjon til Institutt for medisinske basalfag som driver med forskning og utdanning. Jobben min er å lage forskningsutstyr i samråd med forskere. Ofte kommer forskerne med en idé eller en enkel skisse. De refererer også til utstyr de har hørt om og vil ha noe tilsvarende. Dagene starter med et morgenmøte hvor vi snakker om dagens gjøremål, om det er noe som haster og må prioriteres. Det er et veldig selvstendig arbeid og jeg er på mange måter eier av jobben. Jeg følger prosessen fra a til å med tegninger, kjøper materialer, produserer, timefører og er hele tiden i kommunikasjon med brukeren. Det er også mye reparasjoner av gammelt utstyr for å spare penger.

Jeg kan ha fra to til ti bestillinger i løpet av en dag. Det er mye fram og tilbake med det jeg lager. Kanskje fungerer det ikke som det skal og må endres. I mange tilfeller må jeg forstå hvordan forskerne skal bruke delen for å kunne levere et godt produkt. Min jobb er stort sett det mekaniske. Akkurat i dag skrur jeg fra hverandre noen gamle ristebord til et laboratorium. Kulelagrene må byttes.

Jeg må tegne det jeg skal lage. Jeg lager tekniske tegninger i programmene Autodesk Inventor og SolidWorks. I 3D er tegningene veldig visuelle og lette å forstå. Jeg og forskerne kan enkelt bli enige om hvordan produktet skal bli. Ofte vet vi ikke helt hva det vi lager skal brukes til, men i de tilfellene har vi gode tegninger.

Jeg samarbeider med en elektromekaniker, to finmekanikere og en geodetisk instrumentmaker. Vi snakker sammen, utveksler meninger og finner fram til de beste løsningene. På større prosjekter samarbeider alle for å få det til. Det vi reparerer og lager skulle alltid helst vært ferdig i går!

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok det som da het grunnkurs mekaniske fag og fortsatte på børsemakerlinjen. Så fant jeg ikke lærlingplass og ble heller lærling i finmekanikk på Institutt for medisinske basalfag. Jeg var lærling i to og et halvt år før jeg tok fagbrevet. Jeg manglet elektronikk og tok det i løpet av lærlingtiden. Det vanlige utdanningsløpet til fagbrev som finmekaniker er Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og deretter to års opplæring i bedrift.

Hvem passer ikke dette yrket for?

Det passer ikke for dem som ikke har teknisk forståelse. Du bør være kreativ og løsningsorientert. Det kommer stadig ny teknologi og du må henge med i utviklingen.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker utfordringene. Forskerne vet ofte ikke selv hvordan den ferdige løsningen skal se ut og det er gøy å få til noe som fungerer. Å få gode tilbakemeldinger er en tilfredsstillelse. Jeg motiveres av at det jeg lager er en del av medisinsk forskning og kan hjelpe mennesker.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når det er lite å gjøre blir dagene lange.

img_0227.jpg

Mads Peter Granberg velger ut verktøy.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være nøyaktig, selvstendig, nysgjerrig på utvikling og på å finne løsninger. Det funker ikke å ha ti tommeltotter og være upraktisk. Det er store krav til sikkerhet på mange av maskinene og du må følge HMS-reglene.  

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– På verksteder og bedrifter som driver med finmekanikk, og som for eksempel lager instrumenter, mikroskoper, kameraer eller medisinteknisk utstyr. Noen starter for seg selv, men det er kostbart å kjøpe inn maskiner.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjener i underkant av 550 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke helt enkelt å få jobb utelukkende med utdanning i finmekanikk, og ikke alle ender opp som finmekanikere. Jeg hører om folk som har problemer med å finne lærlingplass, men yrket er allsidig og det er kort vei til andre mekaniske fag.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser