Finmekaniker

Hvorfor valgte du å bli finmekaniker?

– Det var mest naturlig for meg å velge en retning med yrkesfag, jeg er en praktisk type. Faren min er tømrer så jeg var heller ikke ukjent med en slik type arbeid.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Verkstedet her på forskningsinstituttet lager for det meste prototyper og driver ikke med masseproduksjon. Det er forskere og ingeniører her på stedet som bestiller mekaniske deler som vi på verkstedet lager. Instituttet driver med forskning og utvikling rettet mot Forsvarets oppgaver.

På verkstedet lager vi små deler, stort sett i metall men noen ganger også i plast eller tre og det er veldig variert hvordan disse delene ser ut. Vi får tegninger å jobbe etter, og disse varierer i nøyaktighet.

Noen ganger får vi bestillinger på deler som skal kunne gjøre en bestemt oppgave, i stedet for å få en tegning. Da må vi bruke oppfinnsomheten mest.

Delene lager jeg som oftest ved hjelp av dreiing eller fresing, det lønner seg her hos oss hvor vi ikke driver masseproduksjon. Vi lager sjeldent mer enn ti stykker av samme del.

Det jobber også verktøymakere her, og profesjonene våre kan ofte passe på samme type arbeidsplass.

Det er veldig varierende hvor lang tid det tar å lage en del, det kan være alt fra en time til en hel uke. En del av arbeidet vårt består i å demontere, modifisere og skru ting sammen igjen.

Akkurat nå jobber vi med en stridsvogn som skal gå fra å være dieseldreven til å være batteridreven. En stridsvogn er naturligvis solide saker, og for å få den fra hverandre må jeg bruke sterkere saker enn en skrutrekker, her er det vinkelsliper som må til.

Vi har også en 3D-printer her som printer i metall. Når vi velger å bruke den er det som regel til deler som ellers måtte ha blitt støpt, og det er en tidkrevende prosess. Når vi bruker 3D-printeren er det ingeniøren som tegner delen, og sammen blir vi enige om hvordan den kan lages best mulig. Under selve printingen trenger jeg bare å følge med og fylle på metallpulver når det begynner å gå tomt. Printingen foregår med aluminium eller titan.

Hva kreves for å kunne jobbe som finmekaniker?

– Du trenger et fagbrev som finmekaniker. Det kan du få ved å gå to år på skole, to år i lære og deretter bestå fagprøven. Dette er den vanligste veien å gå, men det er også mulig å ta fem år i lære for så å gå opp til fagprøven som privatist.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør nok ha litt fantasi for å kunne se for seg et produkt, det er jo prototyper vi lager. Arbeidet dreier seg ikke om rutine og masseproduksjon, derfor er det fint å like å gå fordype seg i en oppgave for å tenke ut løsninger.

Vi bruker alle sanser for å finne ut om en del fungerer slik vi ønsker, sansene bør altså være i orden i denne jobben. Andre fysiske begrensninger trenger absolutt ikke å være et problem, for eksempel vil det gå fint å sitte i rullestol i alle fall her hos oss hvor det er god plass.

Hva liker du best med å være finmekaniker?

– Det er morsomt med utfordrende oppgaver, og de som er virkelig vanskelige er det aller beste med jobben. Problemer er gøy!

Hva liker du minst?

– Serieproduksjon er kjedelig, og det er det heldigvis lite av.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan få jobb i mange slags verksteder. Hvis man lærer seg å styre CNC-styrte maskiner kan en få jobb som CNC-operatør. En videre utdannelse som ingeniør er også naturlig. Her på stedet har dyktige finmekanikere fått jobb som ingeniør uten videre utdannelse.

Ellers kan man jobbe med både salg og innkjøp av verktøy.

Hva kan man forvente i lønn som finmekaniker?

– Startlønnen ligger på rett i underkant av 500 000 kroner, makslønnen på cirka 625 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som finmekaniker?

– Vi er en relativ liten yrkesgruppe, men til gjengjeld er vi allsidige når det kommer til arbeid i verksted og derfor vil jeg si at det er gode muligheter for å få seg en jobb.