Filosof

Øyvind Kvalnes jobber som filosof på BI. Halvparten av tiden hans går til forskning og den andre til undervisning.
En mann i grønn genser og briller smiler mot kamera. Bak ham er det noen planter og en trapp. Bildet er tatt innendørs.
Øyvind Kvalnes, 60 år
Filosof, professor og forfatter
Handelshøyskolen BI, Oslo
«Når du starter en filosofisk samtale så vet du ikke hvor den ender. Kanskje du må være villig til å ombestemme deg, revurdere egen oppfatning.»
― Øyvind Kvalnes
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 15.03.2023
«Når du starter en filosofisk samtale så vet du ikke hvor den ender. Kanskje du må være villig til å ombestemme deg, revurdere egen oppfatning.»
― Øyvind Kvalnes
«Med rett kombinasjon av utdanning og personlig innstilling, tror jeg at man kan få spennende jobber og skape spennende ting med andre mennesker.»
― Øyvind Kvalnes

Hvorfor valgte du å bli filosof?

– Det var litt tilfeldig, jeg møtte trivelige folk som skulle studere filosofi. Jeg ble også dratt i mot filosofi da jeg tok examen philosophicum (exphil). Da hadde jeg en inspirerende foreleser. Jeg kjente meg hjemme blant filosofene. 

Image
En mann kledd i grønn genser og briller skriver på en hvit tavle. På tavlen står det "Taushetsmysteriet"
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Halvparten av tiden min går til undervisning og den andre halvparten til forskning. Måten jeg gjør forskning på er at jeg først og fremst samler på historier som jeg bruker til å skrive bøker. Jeg skriver ikke så mange vitenskapelige artikler, men bøker om praktisk filosofi, på norsk og engelsk. De handler mye om dilemma som folk står i, krevende situasjoner, og hvordan de kan komme seg ut av de. Jeg er også mye i klasserommet og underviser. I undervisning holder jeg korte innledninger, stiller spørsmål og setter i gang og leder diskusjoner. Det kan være til toppledere som trenger faglig påfyll eller unge studenter som tar sin første utdanning. Jeg prøver å forberede studentene på livet etter BI. I næringslivet kan man havne situasjoner hvor man blir fristet eller presset til å gjøre noe man ikke vil, eller i situasjoner som går i mot sine egne moralske verdier.

Jeg prøver å hjelpe studentene til å kjenne igjen mønstrene på slike situasjoner og gi de et språk til å vise motstand. Når man opplever moralsk dissonans - situasjoner som går i mot egen moral, finner man ofte på bortforklaringer på hvorfor det er greit å gjøre den tingen likevel. Det vil jeg at studentene skal kjenne igjen, både i seg selv og andre. Dette kan gjøres på mange ulike måter. Det kan gjøres gjennom at jeg inviterer inn ulike gjesteforelesere, mennesker som har vært i krevende situasjoner. Det kan være erfarne folk som har sett korrupsjon utspille seg i næringslivet. Det er ganske sterke krefter som presser folk i retningen av å være tause.

De siste årene har jeg vært opptatt av ytringsklima på jobb. Hvordan er klimaet for å være uenig og utfordre hverandre? Og hvordan er det man utfordrer hverandre? Gjøres det med spydighet eller vennlighet? Disse spørsmålene setter i gang selvransakelse og diskusjoner blant studentene. Noen ganger får jeg lov til å ha med meg skuespillere som viser frem scener fra en arbeidsplass, og studentene kan kommentere hva skuespillerne skal gjøre. Jeg må finne måter å videreføre filosofi på måter som treffer studentene. Jeg er kjempeheldig som havnet her på BI hvor jeg har sjans til å gjøre disse tingene.

Hva kreves for å kunne jobbe som filosof?

– Master- eller doktorgrad i filosofi. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være nysgjerrig og lyttende, interessert i filosofi, mennesker og verden. Du må være modig og villig til å ta en sjanse. Når du starter en filosofisk samtale, vet du ikke hvor den ender. Kanskje du må være villig til å ombestemme deg, revurdere egen oppfatning. Å misjonere er ikke det samme som å filosofere; misjonering handler om å spre et budskap som du mener er riktig. Som filosof kan du misjonere hvis du mener at du sitter på en sannhet, men når man bedriver filosofi må man være villig til justere egne oppfatninger underveis.

Hvis du er trygghetssøkende, er filosofiyrket kanskje ikke for deg. Det står ikke noe yrke klart og venter på deg. Du må skape din egen jobb. Filosofer foretrekker ofte å jobbe med andre som er filosofer, men ute i yrkeslivet jobber man stort sett med andre yrkesgrupper. 

Hva liker du best med å være filosof? 

– Det jeg liker ekstra godt med jobben min er at jeg får møte masse mennesker med ulike bakgrunner. Vi har samtaler om utfordringene i livet deres.

Hva liker du minst?

– Jeg kommer ikke på noe jeg ikke liker. Kanskje å sensurere eksamensoppgaver, det er ikke så morsomt.

Image
En mann kledd i grønn genser og briller står midt i et stort rom. Rundt han er det søyler, skilt og cafeer.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Noen filosofer er lærere, noen er skribenter, noen jobber med filosofisk praksis hvor man gir veiledning og noen er i næringslivet. For å kunne jobbe i næringslivet må man ofte lære noe annet i tillegg til filosofi. Det er fullt mulig å kombinere filosofi med andre fag.

Hva tjener man som filosof? 

– Det aner jeg ikke.

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Med rett kombinasjon av utdanning og personlig innstilling, tror jeg at man kan få spennende jobber og skape spennende ting med andre mennesker. Man må ha pågangsmot og fantasi.

Tilhørende utdanninger

Filosofi og etikk

Utdanningen lærer deg å stille grunnleggende spørsmål om blant annet mennesket, kunnskap, sannhet og etikk.

Finn studier