Hvorfor valgte du dette yrket?

Veien til yrket og jobben jeg har i dag, er tverrfaglig. Jeg har studert en del andre ting også, som er med på å danne grunnlaget til hvorfor jeg ble filosof. Utgangspunktet mitt er at jeg alltid har vært opptatt av store spørsmål. Hva er sannhet? Hva er godt? Hvorfor er vi her? Først på universitetet lærte jeg å formulere og tenke om disse på en akademisk måte. Jeg var tidlig opptatt av grunnlagsproblem i biologi og medisin. Etter hvert begynte jeg å studere sosialantropologi, historie og sosiologi, der interessen for grunnlagsproblemer innenfor disse emnene også meldte seg. Jeg har i tillegg vært innom politisk filosofi, mens jeg nå jobber med religion og livssyn.

Jeg har alltid hatt en grunnleggende nysgjerrighet. Filosofer stiller abstrakte, grunnleggende og sannhetssøkende spørsmål. Når man studerer oppdager man nye spørsmål som man ikke har stilt tidligere, eller generelt andre måter å stille spørsmål på. Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli filosof eller førsteamanuensis, men veien har blitt til underveis. Et spesielt avgjørende moment, som virkelig peilet meg inn mot filosofien, var utvekslingsåret mitt til Frankrike. I Norge er filosofi i stor grad knyttet til akademisk aktivitet. Da jeg var i Frankrike oppdaget jeg at filosofi ikke bare er noe fagfilosofer holder på med, men fikk oppleve filosofi i en bredere kontekst. Filosofi er teoretisk og abstrakt, samtidig som jeg i Frankrike innså den praktiske anvendelsen i en mye større grad enn tidligere.

Image
Filosof Jonas Gamborg Lillebø sitter ved skrivebordet på kontoret sitt og skriver på en datamaskin.
Lenke
Aleksandra Olsen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er ansatt som førsteamanuensis i kultur- og religionsvitenskap ved Høgskulen i Volda. Filosofer kan bruke sin kunnskap innenfor ulike fagområder. Min tilnærming til å jobbe med filosofi er ganske tverrfaglig. Jeg jobber mest med filosofiske problemstillinger i andre fagområdet, mens mange andre filosofer jobber mer med problemstillinger i det vi kaller fagfilosofi. Så det finnes flere måter å drive med filosofi i akademia på.

Arbeidet mitt som førsteamanuensis er tredelt. Oppgavene består av undervisning, administrasjon og forskning. Undervisningsbiten består blant annet av å stå i et klasserom, ha individuelle veiledningssamtaler, skrive tilbakemeldinger på utkast og forberede forelesninger. Administrasjon går ut på å drifte nettstudier knyttet til Høgskolen, legge ut og gi god informasjon på nett, legge opp undervisningsplaner i samråd med kollegaer og svare på e-post. Den tredje biten, forskning, består av å lese og skrive og presentere dette for andre.

Hvordan en arbeidsdag er organisert, varierer med hvor i semesteret man befinner seg. I noen perioder driver jeg hovedsakelig med en eller to av arbeidsoppgavene, og må planlegge nøye for at blokkene ikke skal krasje med hverandre. I en undervisningsperiode, forsker jeg kanskje ikke i det hele tatt. På et annet tidspunkt kan jeg gå inn i en toukers modus, der jeg bare sitter på kontoret for å skrive artikler. Hverdagen er forså vidt forutsigbar, men krever planlegging.

På Høgskulen i Volda er jeg med i fem forskningsgrupper. For å nevne to kan jeg trekke frem forskning innenfor kulturmøter, som er et samarbeid mellom historie og religion her på huset, og en forskergruppe som baserer seg på religion og livssyn.

En del av jobben har man alltid med seg. Jeg er veldig klar på arbeidstid, og sitter ikke på kontoret hele dagen, eller svarer på e-post seint på kvelden. Men spørsmålene og problemstillingene jeg jobber med som filosof, slutter man ikke å gruble på når man går ut døra på arbeidsplassen. Interessen for innholdet i faget er alltid tilstede.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Alle akademikere har ulike arbeidshverdager og stillingsbeskrivelser. For min del jobber jeg på et institutt med en veldig bred studieportefølje. Jeg underviser på alle nivå, fra PhD til Ex.phil. Bredden i studiet er veldig stor, og vi er innom filosofi, religion, historie og kultur. Det er så tverrfaglig at man må klare å jobbe mye utenfor komfortsonen sin, og ikke bare fokusere på det en selv forsker på. Andre som jobber med filosofi kan ha mer spesialiserte arbeidsoppgaver, og nesten bare jobbe med problemstillinger innen sitt felt.

Man må like å stille spørsmål, uten at man nødvendigvis finner svar på dem Man må være interessert i abstraksjon, like å leke med tanker og ideer, og se hvordan disse henger sammen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis man tar mine arbeidsoppgaver i betraktning, må man som akademiker like å stå i et klasserom og snakke foran andre. Man blir sett og må svare på spørsmål. Som forsker kan man ha gode kollegaer rundt seg, men man sitter mye alene med teksten man jobber med. Så klart er samarbeid viktig, men man må evne å jobbe selvstendig over lengre perioder. Kan man ikke tenke seg dette, er muligens ikke min stilling rett for deg. Jeg vil også trekke frem at hvis man er veldig utålmodig, er kanskje ikke dette riktig yrke.

Samtidig, med en tverrfaglig tilnærming innenfor filosofi, kan mange finne et fagfelt som interesserer dem. Sånn sett er yrket ganske åpent. Men å finne ut hva man vil si, og hvilke problemstillinger man vil jobbe med, kan ta tid. For min del har det tatt 15 år, hele studieløpet mitt.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er mange ting jeg liker ved yrket mitt! Jeg føler meg så heldig, som har så gode kollegaer! Ved institutt for religion og livssyn er det et godt arbeidsmiljø, som åpner for spennende samtaler. Vi diskuterer og utvikler ideer sammen. Det kjekkeste er når man klarer å formidle til andre, både studenter, kolleger eller forskere, det man vil si. Når man klarer å formidle til andre, klarer man også å formidle for seg selv. Det er ikke alltid store spørsmål er like enkle å sette ord på. Det kan til tider være en kamp med språket for å uttrykke seg riktig. Jeg synes også det er kjekt at arbeidsoppgavene mine er så tematisk variert.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er to ting jeg synes er utfordrende med yrket. Den ene er balansen mellom disse tre pilarene – undervisning, administrasjon og forskning. Forskningen står man mer alene om, så man må utvikle en god selvdisiplin, noe som til tider kan være utfordrende. Den andre tingen er at frister og kommisjonsarbeid kan komme brått på, slik at man noen ganger må ta skippertak i arbeidet. Det liker jeg ikke. Jeg vil helst skynde meg langsomt, uten å forholde meg til et stramt tidsskjema.

Image
Filosof Jonas Gamborg Lillebø sitter i samtale med en annen mann ved et stort hvitt bord på et møterom.
Lenke
Aleksandra Olsen
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale denne jobben til de som ønsker å jobbe med fundamentale spørsmål. Man bør like å tenke abstrakt, og være opptatt av ideer, spørsmål og problemstillinger. Det er en fordel om man er disiplinert, og mestrer å jobbe på egen hånd. Men det finnes sikkert folk som er motsetningen til dette, som gjør en kjempejobb innenfor yrket de og!

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En god del av de jeg har studert sammen med, endte opp som akademikere. Mange har også blitt lærere, og underviser i filosofi som et hoved- eller sidefag. Stadig flere filosofer jobber med filosofisk praksis og personlig veiledning, gjennom ulike samtalepraksiser.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Hva man får i lønn vil variere avhengig av hvor man jobber. På et akademisk institutt vil lønna ligge mellom 500 000 og 1 000 000 kroner.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

–. Å få seg jobb kan være utfordrende, når det kommer til akademiske stillinger. Dit er det en lang vei å gå, da inngangsbilletten til å bli forsker innenfor filosofi er å publisere og mange steder helst ta en doktorgrad. Det er gjerne mange om beinet og hard konkurranse, men det er absolutt mulig!

Tekst:
Aleksandra Olsen
Det kjekkeste er når man klarer å formidle til andre, både studenter, kolleger eller forskere, det man vil si.
Filosofer stiller abstrakte, grunnleggende og sannhetssøkende spørsmål.
Jeg vil anbefale denne jobben til de som ønsker å jobbe med fundamentale spørsmål.