Filmfotograf

Hvorfor valgte du å bli filmfotograf? 

 – Jeg var veldig ung da jeg så et intervju med en fotograf på Sky Channel som viste hvordan de lagde musikkvideoer. Jeg husker ikke alt han sa, men hang meg opp i en ting: «Det virker kanskje gøy å være artist, men den virkelige moroa er å være bak kamera». Med de ordene tok jeg mitt yrkesvalg. I år har jeg vært profesjonell filmfotograf i tjue år.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsperiodene er delt i tre. Det er forarbeid, opptak og etterarbeid. Alle filmer begynner med forarbeid og planlegging. Hvor mye forarbeid som kreves er avhengig av størrelsen på filmen.

Jeg leser først manus og finner den røde tråden. Når jeg har kommet til en enighet med regissøren tenker vi sammen ut hvilke bilder vi skal ta, alltid med utgangspunkt i å styrke manus. I samarbeid med produksjonsdesigner og regissør lager vi det vi kaller filmens visuelle konsept. Her bestemmes uttrykk, locations, musikk, farger, utsnitt, bevegelighet og lyssetting.

Fase to er gjennomføring, og med det mener jeg opptak. Innspillingsleder, regissør og jeg kommer litt før de andre og tråkker opp dagens oppgaver. Det skjer alltid noe uforutsett, for eksempel at det regner en solskinnsdag, eller at solen skinner når det skal regne.

Jeg gjør mitt beste for å følge opp de tingene vi har blitt enige om i forarbeidet, og kommuniser disse med den tekniske staben. Kommunikasjon er nøkkelen til alt. Alle må snakke sammen for å lage den samme filmen. I dag lager man fire til fem minutter ferdig film løpet av en arbeidsdag. Mengden materiale man skal filme i løpet av en dag har økt år for år og arbeidspresset er høyt.

Filmfotografen er en arbeidsleder. I store produksjoner kan jeg ha opptil tjue mennesker under meg. Det handler ofte om å være i stand til å prioritere, og huske hva fortellingen trenger under pressede arbeidsforhold. I en filmproduksjon har alle tydelige ansvarsoppgaver. Noen ganger må jeg reise, og da er det som å være på en leirskole for voksne. Vi filmer på ulike tider på døgnet. En film skjer jo like gjerne om natten som om dagen. 

Min del av etterarbeidet handler mest om fargekorrigering og ferdigstilling av eventuelle effekter. Fargekorrigering gjør jeg i samarbeid med en kolorist. Fargenyansene er en stor del av uttrykket til filmen. Eksempler er å lage uttrykket varmere, blåere, hardere eller mykere. Min nærmeste samarbeidspartner, er regissøren. Akkurat nå skal jeg begynne på en TV-serie i Litauen som heter «Festning Norge». Det blir spennende å se hvordan de jobber der. 

Hvorfor er det så få kvinner som er filmfotografer?

 – Det er en jobb med mye teknikk, tungt utstyr og regissørene har historisk sett vært nesten bare menn. Vi møtes jo her på kvinnedagen 8. mars og det er kanskje et tegn i tiden.

Lederposisjonene er mannsdominert, men sakte og sikkert blir det flere kvinner. Her om dagen var jeg på en fest for filmjournalister. Det var 86 menn og fire kvinner. Jeg er også linjeleder på fotolinjen på Den Norske Filmskolen. Nå er det nesten likt fordelt med jenter og gutter og det betyr at det kvinnelige vil prege norsk film i tiden framover.

Så stå på jenter!

Hva kreves for å kunne jobbe som filmfotograf? 

– Selv har jeg en treårig bachelor fra den Den Norske Filmskolen. Det er kun den Norske Filmskole som spesifikt utdanner filmfotografer. Det er vanskelig å komme inn på studiet. Det er seks studenter annethvert år og opptakskravene er strenge.

Du må legge ved en søknad, din portefølje og begrunnelse for hvorfor akkurat du skal komme inn. Hvis du er heldig og kommer gjennom flaskehalsen følger det flere personlige intervjuer. Veldig mange søker i Norge, Danmark og Sverige parallelt. Det er også mange anerkjente filmskoler utenlands.  

Den norske filmskolen har akkurat fått godkjent Ph.d. og har både bachelor og master. Tittelen er ikke vernet og mange er selvlært.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som liker å jobbe i team, som er glade i historiefortelling og har glede av å skape et visuelt uttrykk. Du bør ha et visuelt blikk og være god til å kommunisere. Man bør også takle å jobbe med tidspress. Etter hvert lærer man hvilke feller man kan gå i, det kommer med erfaring. Man har et stort støtteapparat og jeg gjør ikke alt alene. Selv får jeg energi av å jobbe i team.

Jeg ville ikke satset på å bli filmfotograf hvis du for eksempel har kronisk vondt i ryggen. Det er mange statiske arbeidsstillinger. Det er helt ok å være introvert. Det er det mange filmfotografer som er. Men du bør ha en evne til å holde oversikt, planlegge og være god på å samarbeide.

Å være filmfotograf er hardt arbeid, både fysisk og psykisk.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker at det er vanskelig. Det er et komplekst yrke. Å få hele staben til å fungere og få ulike virkemidler til å stemme, med en deadline, er det jeg liker best. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Jeg liker minst at det er lite familievennlig. Jobben er i forsetet når det står på.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Man kan lage dokumentarer, jobbe som lærer eller jobbe hos NRK og andre produksjonsselskaper.

De fleste er selvstendig næringsdrivende og spesialiserer seg i noe.

Hva kan man forvente i lønn som filmfotograf? 

– Jeg tjener mellom 600 000 og 900 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som filmfotograf? 

 – Akkurat nå er vi i en gullalder. Alle strømmeselskapene lager enormt mye innhold og konkurrerer om markedet. Det finnes ingen stillingsannonser. Du må skaffe deg jobb ved å lage noe som skaper oppmerksomhet, være hyggelig, få kontakter, opptre tillitsvekkende og levere det du har lovet.