Fengselsbetjent

Hvorfor valgte du å bli fengselsbetjent?

– Jeg vervet meg i hæren og jobbet i Telemark bataljon på Rena. Det var fint det, men med kjæreste og venner i Oslo, ønsket jeg å flytte til storbyen. En kollega tipset meg om fengselsbetjent-yrket, som kom med betalt utdanning og en sikker jobb. 

Jeg søkte uten å vite noe som helst om kriminalomsorgen. Det virket spennende, kanskje fordi jeg hadde litt erfaring med psykiatri gjennom en tidligere jobb. Jeg søkte egentlig for å se om jeg hadde muligheter. 

Jeg kom inn og er kjempelykkelig for valget. Utfordringene står daglig i kø, men det gjør også min egenutvikling. Det er en tøff jobb, og det kan virke underlig å jobbe med innsatte med selvmordsrisiko og påstå at jeg har verdens beste jobb. Det har jeg faktisk! Jeg gleder meg til å gå på jobb bak lukkede dører og møte kollegaene mine. De gjør jobben gjev. 

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Alle skift starter med at jeg låser meg inn, tar ut alarm og nøkler, tar på uniformen og går til avdelingen jeg er satt opp på. Jeg jobber i en tredelt turnus, og den daglige jobben min er i en tilsynsavdeling med 14 innsatte i varetekt. På en tilsynsavdeling sitter innsatte med psykiske lidelser og med risiko for selvskading eller selvmord. 

Jeg starter alltid skiftet med en god kopp kaffe, og får rapport fra avtroppende fengselsbetjenter. De forteller hva som har skjedd i løpet av deres skift, om det har vært utfordringer, og hvem jeg skal følge ekstra med på. 

Mange dager er veldig stille og rolige. I Oslo fengsel sitter de aller fleste i varetekt i påvente av hovedforhandlinger og dom. På min avdeling er det ingen som skal på skole eller jobb. Noen går på aktiviteter som skal gi en sosial ramme og også en følelse av å gjøre noe meningsfullt fremfor å selv isolere seg. 

Min oppgave er å ivareta sikkerheten både for de innsatte og ansatte. Det spesielle med varetekt er at jeg ikke jobber direkte med de innsattes tilbakeføring til samfunnet. Tidligere jobbet jeg med primært domfelte i Halden fengsel, og der var det i større grad fokus på å tilrettelegge for å komme tilbake til samfunnet etter endt soning. De som sitter i varetekt, venter på rettssak for en påstått handling og/eller at saken er under etterforskning. Omfanget av saken bestemmer hvor lenge de er i varetekt, og jeg blir godt kjent med de som sitter over en viss tid. 

Hverdagene er sjelden like, men å spille backgammon og bordtennis med de innsatte er faste holdepunkter. Også et par timers lufting totalt gjennom dagen. Ettersom jeg føler meg trygg på de innsatte på min avdeling, blir jeg med ut i luftegården. Det synes jeg er viktig. De ni andre avdelingene har store luftegårder, og fengselsbetjentene sitter i tårn og følger med på de innsatte. 

Det er stor gjennomgang av innsatte på min avdeling, og for oss ansatte er det et hellig skille mellom å være personlig og privat. Jeg snakker ikke om kjæresten min eller forteller hvor jeg bor. Men det er viktig å kunne dele, og jeg kan ikke forvente at de deler sin historie, og jeg er totalt diffus når det kommer til mitt liv. Under utdanningen lærer man mye om det å være privat og personlig, og jeg har funnet min balansegang på hva jeg er komfortabel med å dele. De fengslede er berøvet for frihet, det heter kriminalomsorg, og jeg vil være et medmenneske. 

På min avdeling spiser de innsatte inne på cellene, og jeg og to avdelingsassistenter deler ut maten. Vi åpner døren og leverer måltidet. I og med at dette er en avdeling med risiko for selvskading eller selvmord, er luken i døren for noen innsatte åpen hele døgnet. Dette er for at vi skal kunne se etter livstegn, og vår jobb er å ivareta sikkerheten for de innsatte. Flere på denne avdelingen har det tungt, og vi samarbeider tett med psykologer og psykiatere under FPP (Fengselspsykiatrisk poliklinikk). Noen innsatte kommer også til vår avdeling fordi de trenger ro over en viss tid. 

Formiddagene er som regel rolige. Mange sover lenge, og statistisk sett er det mer trøkk om ettermiddagen. Nattevaktene varierer i intensitet. Vi er nesten alltid tre fengselsbetjenter på vakt. 

Kollegaene mine er en stor trygghet, og det desidert beste med jobben. Som nevnt er dette en tøff arbeidsplass, og etter belastende hendelser snakker vi og setter ord på det vi føler. Trenger vi mer oppfølging, så får vi det med profesjonelle. Å føle seg tryggest mulig i jobben er superviktig. 

Jeg prøver så godt jeg kan å legge igjen jobben på jobben, og gjøre noe helt annet i fritiden. Det er også viktig. 

Hva kreves for å kunne jobbe som fengselsbetjent?

– Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i Lillestrøm er den eneste skolen som utdanner fengselsbetjenter. Utdannelsen er toårig med en blanding av praksis og teori. Fordi utdanningen er lønnet, er man forpliktet til å jobbe ett år i Kriminalomsorgen etter fullført studie. Jeg var selv i Halden under utdanning, og her i Oslo fengsel er jeg ferdig med pliktåret om en måned. 

Å være i fysisk god form er et minstekrav til å jobbe som fengselsbetjent. Alt over god form er en bonus. Jeg har drevet med idrett hele livet, og liker å ha kollegaer som er i fysisk god form. Det er situasjoner som utfordrer og truer deg, og å være trygg på seg selv er et krav. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er plass til mange forskjellige mennesker, og vi ansatte, som de innsatte, speiler samfunnets mangfold. Det er en ekstra ressurs med flerkulturell bakgrunn, fordi det gir mulighet til å nå fram til de innsatte. Vi liker mangfold. Livet i et fengsel er flerkulturelt, og ett språk både innsatte og ansatte kan er «fengselsk». Vanlige setninger er for eksempel «It’s fellesskap now?», «Do you want luft?». 

Det er et utall av jobber som fengselsbetjenter, og ingen er like. På de fleste fengsler er tilrettelegging for tilbakevending til samfunnet en viktig arbeidsoppgave. På min avdeling er det lite av det. 

Det er også forskjellige rammer i forhold til sikkerhet. Vi lærer å sette grenser, og kan du ikke tilegne deg grensesetting, passer ikke denne jobben. Det stilles krav til deg under utdanning, og man blir selektert inn i yrket. Man må ha lyst til dette, og har man ikke det, blir man gjennomskuet i løpet av utdanningen. 

Empati er et viktig ord. De innsatte trenger ofte mye empati. Det er harde skjebner vi jobber med, og vi er ikke ute etter å straffe. Frihetsberøvelsen er selve straffen. 

Hva liker du best med å være fengselsbetjent?

– Det kollegiale er åpenbart det jeg liker best. Jeg har aldri vært borte i noe lignende miljø, og gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag. 

Hva liker du minst? 

– Trusler, selvskading, innsatte som kan gå til angrep. Jeg passer på folk som ikke alltid vil meg vel. Da har jeg kollegaene mine å lene meg på. Vi står i stormen med hverandre i situasjoner samfunnet der ute ikke kan tenke seg at eksisterer. 

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber i ett av landets 48 fengsler. Man kan gå videre innenfor KRUS og ta en bachelor ved siden av jobb. Mange har studert noe tidligere, eller studerer parallelt med fengselsbetjentjobben. Det er det fine med turnus. 

Veldig mange jobber med elektronisk kontroll/fotlenkesoning i den domfeltes eget hjem. Å jobbe med narkotikahunder er veldig etterspurt. Det er også store muligheter i NAV-systemet, i støttefunksjoner, barnevernet, Konfliktrådet med mer.

Jeg må legge til at den eldste i mitt kull var over 50 og var utdannet både eiendomsmegler og pilot. At utdanningen er lønnet gjør det så mye enklere å gå tilbake til skolebenken. 

Hva kan man forvente i lønn som fengselsbetjent?

– Årslønnen er 443 000 kroner i året, og på toppen kommer alle turnustillegg. Den endelige lønnen blir over en halv million. I tillegg er det alltid muligheter for å jobbe overtid, fordi landet har manko på fengselsbetjenter. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som fengselsbetjent?

– De er veldig store. Gjennomfører du studiet, er du garantert jobb.