Familierådgiver

Hvorfor valgte du å bli familierådgiver?

– Jeg utdannet meg som vernepleier med interesse for psykiatri og rusfeltet. I jobben som vernepleier ble jeg i voksen alder opptatt av terapi og terapeutiske ferdigheter, samt systemisk tilnærming. Å bli psykolog var oppe til vurdering, men jeg konkluderte med at jeg er mindre opptatt av utredning og diagnoser. Jeg bestemte meg for å ta mastergrad i familieterapi og systemisk tilnærming, og har ikke angret en dag.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Mine arbeidsdager er aldri like, jeg gjør aldri samme arbeid to ganger. Hver samtale er unik, veien blir til underveis med klientene. Jeg har en delt stilling, hvor jeg jobber her på Askele Familieterapeuter som familieterapeut, samtidig som at jeg jobber med psykiatri på DPS.

Som familieterapeut kommer klientene hit for samtaler. Noen klienter kommer alene for å lufte tanker og snakke om noe vanskelig. Andre klienter kommer i par, og vi ser på dynamikken i forholdet. Det kommer også hele familier, hvor vi ser på det relasjonelle imellom de ulike individene. Samtalene sin struktur og innhold kommer frem underveis. 

Problematikken jeg jobber med kan være høykonflikt eller andre utfordringer i parforhold, foreldreveiledning, ungdommer som trenger et trygt sted å snakke om utfordringer og familier i konflikt som for eksempel ved et arveoppgjør. Min jobb er å støtte, veilede og hjelpe klientene til å ta i bruk egne ressurser slik at de klarer å håndtere utfordringene de står i selv. Å hjelpe klientene til å navigere seg fremover selv, gir den beste overføringsverdien til livet utenfor terapirommet.

Jeg bruker ofte tavlen i timene; dette for å bryte ned situasjonen klientene opplever som utfordrende og for å gi et bedre oversiktsbilde over hva som skjer. Noen ganger lager jeg en stollek for par eller familier, hvor vi bytter stoler og på den måten skal de sette seg inn i den andres perspektiv og svare som om de er den andre personen. Det kan være nyttig. Jeg gir også oppgaver til familier og par som de kan bruke hjemme, for eksempel redskaper for å kunne kommunisere på en god måte.

Hva kreves for å kunne jobbe som familierådgiver?

– Familieterapi er en videreutdanning på høgskolenivå som gir 60 studiepoeng. Det er også mulig å ta mastergrad i familieterapi som gir 120 studiepoeng. For å komme inn på videreutdanning/master i Familieterapi kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag, psykologiske eller pedagogiske fag. Man kan for eksempel bli sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog, sosionom eller lignende. Deretter må man få minimum to års arbeidserfaring før man kan videreutdanne seg i familieterapi. 

Familieterapeut er ikke en beskyttet tittel. Det kan være noen som bruker tittelen uten å ha gått denne utdanningen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket tenker jeg passer for de som liker å prate med mennesker, som gjerne liker de dype samtalene og som er nysgjerrige og interessert i andre. Er du en person som er glad i tall, skjema, fakta og fasit er kanskje ikke dette yrket for deg. Men – man kan være glad i både tall og mennesker. 

Hva liker du best med å være familierådgiver?

– Det jeg liker er at familieterapi er variert arbeid og kreativt. Det er som oftest et samarbeid mellom terapeut og klient. Jeg liker veldig godt å være i en ikke-ekspert rolle, som vil si at jeg ikke skal fortelle andre hva fasiten er. Vi skal heller jobbe sammen med å finne nye veier å gå og sammen bringe inn nye perspektiver i det som oppleves utfordrende. Jeg liker flat struktur og størst mulig likevekt mellom terapeut og klient. 

Hva liker du minst?

– Noen ganger er det vanskelig hvis klienter opplever at livet ikke blir slik de ønsker. Det kan være at man ufrivillig må gå igjennom brudd. 

Noen ganger er det vanskelig når klienter setter seg et mål for terapien, og så kommer de kanskje ikke dit de hadde håpet. Det er noe som skjer, og det kan noen ganger gi meg følelsen av å være utilstrekkelig, selv om det noen ganger kan ha ingen sammenheng med meg og være av andre årsaker. 

Jeg kan bli berørt av andre som er i dyp sorg. Det er vondt når mennesker lider. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Familieterapeuter kan jobbe mange ulike steder. De kan jobbe statlig, kommunalt og i spesialisthelsetjenesten. Vanlige steder er familievernkontor, barnevernet, DPS, Statens barnehus, BUP, Bofellesskap, i rusfeltet og på krisesenter. Noen driver også egen virksomhet som tilbyr konsultasjoner.

Det jeg ser, er at de fleste familieterapeuter som driver for seg selv har to jobber. Det er få som jobber privat som har en 100 % stilling. Ofte jobber de 50 % som terapeut i en statlig stilling og 50 % for seg selv.

Hva kan man forvente i lønn som familierådgiver?

– Det er vanskelig å svare på, jeg har til og med spurt kollegaer. Lønnen vil variere ut ifra stilling, utdanning og ansiennitet. Hvis jeg skal tippe, ville jeg sagt en plass mellom 500 000 kroner til 600 000 kroner i året. Noen ligger over det, men mange ligger rundt der.

Hvordan er sjansene for å få jobb som familierådgiver?

– De tror jeg er gode. Både for fulltidsjobb og deltidsjobb. Helsevesenet vil alltid ha behov for familieterapeuter, og på den måten er man sikret jobb. Enkelte stillinger er nok mer populære enn andre. De kan være vanskelig å få. Dette gjelder særlig for stillingene på familievernkontor og på høgskoler, hvor man underviser og veileder studenter.