Fagoperatør i veving

Hvorfor valgte du å bli fagoperatør i veving?

– Jeg har alltid likt håndarbeid, helt fra jeg var lita. Men at det ble veving er veldig tilfeldig. Egentlig ville jeg kjørelærer, men jeg hadde ikke det rette skoleløpet bak meg fra videregående hvor jeg blant annet gikk ett år på vev. Interessen fulgte meg imidlertid, så jeg vevde på håndvev og solgte produkter. Det tok av etter at jeg deltok på en innkjøpsmesse der det var stor interesse for det jeg hadde laget. Deretter startet jeg egen vevstue i 1983 med håndproduksjon og husflidsutsalg.

Jeg fikk enda en hyggelig bekreftelse på arbeidet mitt da Norges Husflidslag arrangerte en konkurranse i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, der to av mine produkter ble valgt ut til å
representere det beste av det norske i en spesialkolleksjon. I 1997 investerte jeg i industrielt utstyr, og i dag foregår produksjonen digitalt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidstiden styrer jeg selv. Vevstua er i låven her på gården, og jeg går bare over tunet på jobb. Jeg starter cirka halv åtte om morgenen og holder på til tre-firetiden. Jeg tar imot og går over bestillinger, som er alt fra brikker og løpere til store duker, bunadssjal, skjerf og håndklær. Så begynner jeg å produsere. Jeg må stille inn og tre opp veven for hver gang jeg skifter kvalitet, det vil si når jeg for eksempel bytter fra løpere til håndklær. Jeg vever 40 meter på én rull. Dette tar jeg ut på lageret og klipper av, presser og syr opp ut ifra hver enkelt bestilling og hva jeg skal ha med meg på messer. 

Logistikk og god planlegging er svært viktig. De som kjøper av meg er alt fra privatpersoner til forretninger, museum og fylkeskommuner. Jeg sender varer over hele landet og til Svalbard. I veving er det mange prosesser, og jeg gjør alt – fra design og tråd til ferdig produkt. Blant oppdragene er det en del spesialdesign, det vil si egne mønstre til én spesiell kunde. Dette har jeg laget for blant annet Prøysenhuset og Borgund stavkirke. I tillegg begynner det å bli en del oppdrag innen bedriftsgavemarkedet der mange ønsker unike gaver til sine ansatte eller samarbeidspartnere. 

Hva kreves for å kunne jobbe som fagoperatør i veving?

– Du må trives med det. Som en del andre yrker er veving en livsstil. Du må være lydhør i markedet og oppdatert på hva folk vil ha. Du må også være kreativ, ha estetisk sans og være tålmodig. Å tre opp veven er en tålmodighetsprøve i seg selv. Det er dessuten viktig med inngående kunnskap om tekstiler og om faget. Bransjen er ikke stor i Norge, så det
gjelder også å spille på lag med andre aktører og la seg inspirere.

Av utdannelse har jeg ett år med vev på videregående skole, samt ett år med søm på husflidsskole. Utover dette er jeg selvlært. En vei til fagbrev i dag, er å gå teknologi og industrifag på videregående skole, så opplæring i bedrift.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for dem som liker å jobbe med design og tekstiler, og som har interesse for håndarbeid. Det kan bli stress og frister, så du bør ha evnen til å stå på selv om det er mye på en gang. Det passer ikke for dem som vil ha raske resultater eller er utålmodige. Veving er en prosess som tar tid.

Hva liker du best med å være fagoperatør i veving?

– At jeg kunne jobbe hjemme mens ungene var små. I tillegg til at jeg har skapt min egen arbeidsplass, styrer dagene selv, jobber kreativt og får være med å holde vevtradisjonen i livet.

Hva liker du minst?

– Som selvstendig næringsdrivende savner jeg fellesskap med andre, det å ha kolleger. Jeg er heller ikke særlig glad i alle oppgavene som hører med slik som papirarbeid, føre regnskap og å drive markedsføring.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan for eksempel jobbe i industrien, for produsenter, designere eller forretninger innen håndarbeid og tekstiler. Turistmarkedet er ganske stort, hvis du treffer riktig med produktene. Folk har i større grad begynt å etterspørre norske produkter.

Hva kan man forvente i lønn som fagoperatør i veving?

– Det varierer ut ifra flere faktorer. Siden jeg driver for meg selv så må jeg kjøpe inn mye. Det gjelder også tjenester. Det er dyre maskiner som kreves, og det er en fordel å være flere sammen for å fordele utgiftene slik at man sitter igjen med mer i lønn. 

 Hvordan er sjansene for å få jobb som fagoperatør i veving?

– Det er ikke så mange veverier igjen i Norge. Bare fem, seks. Så de fleste velger å starte for seg selv. Da gjelder det å være villig til å investere og stå på for å klare seg. Jeg syns det er synd hvis kunnskapen skulle forsvinne.