Fagoperatør i industritekstilfaget

Hvorfor valgte du å bli fagoperatør i industritekstilfaget?

– Jeg har vært i trikotasjebransjen lenge og er en av eierne her i Nordlender. Jeg er tredjegenerasjon i firmaet, og har alltid vært interessert i flatstrikk og ull. Jeg jobber både på «gulvet» og som eier. Min oppgave slik jeg ser det er å overføre kunnskap til de som skal overta.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Min vanlige dag er preget av produksjon. Alle på huset er avhengig av at strikkeriet går for fullt slik at alle kan være sysselsatt. På strikkeriet er vi to stykker. Vi jobber med strikkeproduksjon og kvalitetssikring. Jeg gjør også programmeringen av symaskinene. 

Jeg programmerer maskinene til å strikke etter bestemte maskebilder og mønster. Kommunikasjonen med maskinene skjer online og gjennom minnepinner. Deretter er det å overvåke strikkingen. Når maskinen har strikket plagget ut, så kontrollerer vi at alt er riktig. Trådene skal være riktig, kvaliteten skal være bra. Vi finjusterer hvis vi må det.

Vi strikker etter bestemte «shapes». Neste ledd i produksjonen, fagoperatørene innenfor industrisøm, følger samme «shape». Vi bruker mye flat strikk og 5 gadge, som er grove masker som gir plagg som minner om håndstrikk/sportsgensere. 

Vi må også følge med på garnet og sjekke at vi har det som trengs for en bestilling. Alt må være på plass slik at vi kan bare tute og kjøre. 

Hva kreves for å kunne jobbe som fagoperatør i industritekstilfaget?

– Det er ingen utdanning i Norge for å jobbe med trikotasje. Du kan ta tekstilutdanning i Sverige. Problemet med tekstilutdanning er at du lærer å bli en god innkjøper fra tekstil i Østen. Da jeg tok tekstilutdannelse, lærte vi å produsere tekstil og bli gode teknikere. Her i Nordlender utdanner vi stort sett folk selv. Vi gir lærlingplasser for fagoperatør innen trikotasje. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er en fordel å være kreativ. Du har kanskje ikke det kreative ansvaret, men det er en fordel å ha sansen for farger, mønster og tekstil. Du må være nøyaktig og flink til å ta til deg lærdom; det er mye å passe på og mye som gå feil. Du sitter lite i ro i denne jobben, en viss fysikk kreves. Vi jobber med store maskiner, så du kan ikke være redd for de, da må du se etter en annen jobb. Nøyaktighet og å kunne jobbe med maskiner er viktigst, ville jeg sagt.

Hva liker du best med å være fagoperatør i industritekstilfaget? 

– Jeg synes det er så kjekt at det skjer noe hele tiden. Det pulserer! Jeg liker også godt at jeg vet at jeg jobber med ull – det er en fiber jeg kan jobbe med, med god samvittighet. Å vite at jeg jobber med dette her hjemme – at folk kan få et norsk produkt fra Norlender, som ikke har en heil hale med Co₂ etter seg – det bidrar også til mer arbeidslyst.

Hva liker du minst?

– Programmeringen er nok det mest utfordrende jeg gjør. Jeg begynte med strikkprogrammering for et par år siden. Det er krevende å begynne med det tekniske etter mange år ute i feltet. Det skal være helt riktig og fint, så det sømoperatørene får, er skikkelig gjort. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Trikotasjesekken er stor! Man kan gjøre kjempemye forskjellig! Det handler om hva man finner på selv. Vi lager gensere, men man kan lage bordduker, gardiner, votter og mye mer i en strikkemaskin. Bli kjent med maskinen og mulighetene, så kan man gjøre veldig mye forskjellig. 

Hva tjener man som fagoperatør i industritekstilfaget? 

– Som fagoperatør er lønnen veldig lav – det er problemet med bransjen. Det er en lavtlønnbransje. Det er få på huset her som har mer enn 500 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som fagoperatør i industritekstilfaget?

– Det er få jobber, og det er få som utdanner seg. Det gjør det vanskelig å rekruttere. Lønningene spiller en rolle. Det kan være mindre attraktivt å gå inn i et yrke som er lavtlønnet. Vi konkurrer på et marked hvor folk jobber for 2,50 kroner i timen i enkelte land, mens vi i Norge har 250 kroner i timen. Så skal vi ut på et felles marked og selge varene våre. Det er vanskelig å få nok penger til å ansette og utvikle selskap.