Fagoperatør i industrisømfaget

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var interessert i søm og sydde litt privat. Da vi flyttet opp til Kautokeino var jeg hjemmeværende med tre barn. Jeg ble tilbudt en jobb i en bedrift som produserer lavvo. Det som begynte som en sommerjobb ble til en fast stilling. Jeg har utdanning innen søm og vev, så yrket passet meg bra. Etter 23 år i bedriften fikk jeg muligheten til å overta. Jeg ble en av eierne og vi forandret navnet til Arctic Lavvo.

Jeg trives veldig godt i jobben og liker å sy, og skape noe. Det er gøy å jobbe med produkter som er utviklet og brukt av folk som lever og jobber i naturen. At mannen min er født i en lavvo gjør jobben ekstra spesiell.

Image

Lenke

Tori Heitman

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Om morgenen setter jeg meg bak maskinen og starter å produsere, det er i hovedsak gammer, men også lavvoer.

Produksjonslederen lager en arbeidsplan ut ifra bestillingene vi har fått inn, og planen bestemmer hvordan uken blir. Fram til i dag har vi stort sett sydd på bestilling.

Kunden bestemmer størrelse, antall vinduer og om de vil ha lavvo eller gamme. Jeg syr alt fra minilavvo, til hundre manns- lavvoer og hundekløv. Til de største lavvoene kan det gå over 100 meter stoff, og det blir mange lange sømmer.

Vi har varierte oppgaver i produksjonen, det består av klipping etter mønster, brodering av logoer og lignende, og å sy sammen de forskjellige delene.

Den maskinen som jeg bruker er en langarmet tonåls industrisymaskin. Til å sy sammen sømmene brukes ett kappsømsapparat. Det betyr at sømmene lukkes omtrent som på en jeans, og at sømmen er like fin på begge sider. Å sy ferdig en gamme/lavvo varierer fra en halv dags jobb til flere dager avhengig av størrelsen og antall detaljer. 

Når jeg har sydd ferdig ett produkt, kontrollerer jeg alle sømmer og detaljer, og ser etter at alt perfekt. Til slutt brettes produktet pent sammen og pakkes i en pakkepose og klargjøres for utsendelse til kunde. 

Jobben min består også av andre oppgaver. Jeg er opplæringsansvarlig for nyansatte, og i dag har vi en lærling og to praksiskandidater. Det er både spennende og ansvarsfullt. Nyansatte starter med å produsere delprodukter, og læres trinnvis opp til å kunne sy en hel lavvo/gamme på egen hånd.

En annen del av jobben min er å utvikle nye produkter, og forbedre de produktene vi allerede har. Kundene kommer med tilbakemeldinger på hva som er bra og mindre bra. Brukerne vet best hva de trenger og hva som fungerer for dem.

Reparasjoner hører også til, og i tillegg utfører vi forskjellige typer spesial søm. Det er seil, sledekalesjer, pyntetak til brylluper, trekk til pulk og mye annet.

Vi vedlikeholder symaskinene selv. Det betyr å rense, olje og skifte nødvendige deler. 

Kundene er private, de som driver med reindrift, skoler, barnehager, speidere, turisme, forsvaret med flere. Vi selger også til utlandet, og det er stas. Vi er stolte av å være landets største bedrift som produserer lavvo og gammer. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv gikk jeg husflidsskolen på 70-tallet og oppdaget av det var gøy å sy. Jeg fant også ut at det er stor forskjell på en industrisymaskin og en vanlig symaskin.

Etter 26 år bak industrimaskinen tok jeg fagbrevet som privatist, og dette er selve beviset på at det aldri er for sent å formalisere kunnskaper som er bygd opp gjennom ett langt yrkesliv. Det gav meg en nytt yrkesstolthet.

Vi vil at alle som begynner å jobbe her tar fagbrev. Det gir trygghet, høyere lønn og stolthet. Den vanlige utdanningsveien er to år på skole og to års opplæring i bedrift. Selv var jeg praksiskandidat som er en annen vei man kan følge.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer dårlig hvis du ikke har øye for detaljer og ikke er nøyaktig. Du sitter bak maskinen det meste av dagen. Har du fysiske plager så blir dette en tøff jobb. Er du plaget med allergi så er heller ikke dette det rette yrket for deg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det kjennes veldig godt å jobbe i en unik industribedrift midt på Finnmarksvidda. Vi vokser og skaper nye arbeidsplasser. Å ha klart å finne en levedyktig nisje basert på eldgamle tradisjoner er gøy.

Jeg elsker å produsere og lage noe som er til nytte for andre. Aller best liker jeg at det er mye å gjøre. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det verste som kan skje er at symaskinen streiker, og at produksjonen stopper opp. Det er veldig stressende.

Image

Lenke

Tori Heitman

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å være lærevillig og like ansvar er veldig viktig. Det å være selvstendig, ryddig og nøyaktig er gode egenskaper. Du bør være utholdende og kunne ta i et ekstra tak når det trengs.

Per i dag er vi bare kvinner som syr og skulle gjerne hatt flere menn. Yrket kan være tungt, så jeg anbefaler gutter å ta denne utdanningen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes noen tekstilbedrifter, seilmakere, møbelindustri og man kan skape sin egen bedrift. For eksempel under starten av koronakrisen måtte vi omstille oss og begynne å produsere smitteverns-utstyr. Det var også andre bedrifter som gjorde det samme.

For teknologi interesserte er det også mye spennende som skjer i denne bransjen. Industrisøm blir stadig mer digitalisert og automatisert. Vi holder på å digitalisere alle mønstre og planlegger å anskaffe en helautomatisk klippemaskin.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Med fagbrev tjener du cirka 410 000 kroner i året hos oss.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er dyrere å produsere i Norge og mange velger derfor å legge produksjonen i land med billigere arbeidskraft. Vi har tenkt annerledes og ønsker at verdiskapningen skjer lokalt. Det er ikke enkelt å finne en jobb, men det finnes bedrifter rundt omkring i landet.